Skedsmo og Egeberg Bruk (Lillestrøm): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Skedsmo & Egeberg Bruk''' stod ferdig i 1941. Konjunkturene bedret seg de første krigsåra, og derfor bygde Henry Johansen et nytt sagbruk under dette navnet. Bruket sto ferdig …)
 
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
(19 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Skedsmo & Egeberg Bruk''' stod ferdig i [[1941]]. Konjunkturene bedret seg de første krigsåra, og derfor bygde [[Henry Johansen]] et nytt sagbruk under dette navnet. Bruket sto ferdig til skuren i 1941 på det gamle området til Egeberg Brug. Johansen hadde tidligere eid [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)| Skedsmo Dampsag & Høvleri]] og [[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Brug]].  
<onlyinclude>{{thumb|Skedsmo og Ekeberg Bruk.jpg|Skedsmo og Egeberg Bruk i 1952}}
'''[[Skedsmo og Egeberg Bruk (Lillestrøm)|Skedsmo & Egeberg Bruk]]''' stod ferdig i [[1941]]. Konjunkturene i trelastnæringen bedret seg i de første krigsåra, og derfor bygde eieren [[Henry Thomas Ingvald Johansen (1883–1946)|Henry Johansen]] (1883–1946) et nytt sagbruk med dette navnet. Bruket sto ferdig til skuren i 1941 på det gamle området til Egeberg Brug. Johansen hadde tidligere eid [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)| Skedsmo Dampsag & Høvleri]] og [[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Brug]].  


Moderne maskiner med elektrisk drift ble installert. Dessuten ble det slutt på den gamle plankebæringen fordi et elektrisk lokomotiv sørget nå for all transport på sagtomta, og elektriske heisekraner stablet trelasten. Moderniseringen førte til at tallet på arbeidere gikk ned sammenliknet med antall arbeidere på de gamle Skedsmo- og Egeberg-brukene. Derimot var arbeiderne sikret et mer stabilt og langvarig enn tidligere.
Moderne maskiner med elektrisk drift ble installert. Dessuten ble det slutt på den gamle plankebæringen fordi et elektrisk lokomotiv sørget nå for all transport på sagtomta, og elektriske heisekraner stablet trelasten. Moderniseringen førte til at tallet på arbeidere gikk ned sammenliknet med antall arbeidere på de gamle Skedsmo- og Egeberg-brukene. Derimot var de ansatte sikret et mer stabilt og langvarig arbeid enn tidligere.


I 1942 ble det ved sagbruket oppført en impregneringsfabrikk som fikk navnet [[Henry Johansen Ltd. A/S Impregneringsverk (Lillestrøm)]]. Grunnen var at et stadig økende behov for impregnerte trematerialer. Bygget ble kostbart, men lønnsomt.  
I 1942 ble det ved sagbruket oppført en impregneringsfabrikk som fikk navnet [[Henry Johansen Ltd. A/S Impregneringsverk (Lillestrøm)|Henry Johansen Ltd. A/S Impregneringsverk]]. Grunnen var et stadig økende behov for impregnerte trematerialer. Bygget ble kostbart, men lønnsomt.</onlyinclude>


Dersom trevarefabrikantene i Lillestrøm skulle holde bedriftene gående, måtte de ta oppdrag for tyskerne. I krigsårene hadde Skedsmo & Egeberg Bruk en omsetning på omkring 17 millioner kroner. Årsaken var at over 60 % av produksjonen gikk til tyske formål. Blant annet produserte bruket over 280 brakker, og dette utgjorde en betydelig del av produksjonen. Derimot gikk produksjonen av skurlast, høvellast og kassebord ned.
==Oppdrag for okkupasjonsmakten==
Dersom trevarefabrikantene i Lillestrøm skulle holde bedriftene gående, måtte de ta oppdrag for tyskerne. I krigsårene hadde Skedsmo & Egeberg Bruk en omsetning på omkring 17 millioner kroner. Årsaken var at over 60 % av produksjonen gikk til tyske formål. Blant annet produserte bruket over 280 brakker, og dette utgjorde en betydelig del av produksjonen. Derimot gikk produksjonen av skurlast, høvellast og kassebord ned.


Stor etterspørsel etter bygningsmaterialer førte til at sagbrukene i Lillestrøm gikk godt også i de første årene etter krigen. Sagbruket hadde 125 arbeidere og funksjonærer de første etterkrigsårene, mens Henry Johansen Ltd. A/S Impregneringsverk og [[Telegrafverkets Impregneringsanstalt (Lillestrøm)]] hadde henholdsvis 45 og 80 ansatte.  
I landssvikeroppgjøret ble eieren av Henry Johansen Ltd fremstilt som en av landets store krigsprofittører. Retten slo fast at firmaet i sin handel med okkupasjonsmakten hadde levert og formidlet i alt 5905 brakker for til sammen 114 863 400 kroner. Fortjenesten ble beregnet til 3 183 423 kroner.


Siden trelastbedriftene ikke hadde så stor betydning for næringslivet i Lillestrøm som tidligere, tok stadig færre seg arbeid på sagbrukene. I tillegg foregikk det en modernisering og rasjonalisering ved brukene.  
Stor etterspørsel etter bygningsmaterialer gjorde at sagbrukene i Lillestrøm gikk godt også i de første årene etter krigen. Sagbruket hadde 125 arbeidere og funksjonærer i de første etterkrigsårene, mens Henry Johansen Ltd. A/S Impregneringsverk  hadde 45 ansatte.  


==Litteratur==
==Litteratur==
*Hals Harald 1978: ''Lillestrøms historie''. Bind I. Lillestrøm 1978.
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}
 
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.  
*[[Slottemo, Hilde Gunn]]. ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse.'' Oslo 2012.


[[Kategori: Lillestrøm]]
[[Kategori: Lillestrøm]]
[[Kategori: Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Sagbruk]]
[[Kategori: Sagbruk i Akershus]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori: Bedrifter i Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori: Etableringer i 1941]]
[[Kategori: Etableringer i 1941]]
[[Kategori: Etableringer i 1942]]
[[Kategori: Etableringer i 1942]]
{{f1}}

Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:00

Skedsmo og Egeberg Bruk i 1952

Skedsmo & Egeberg Bruk stod ferdig i 1941. Konjunkturene i trelastnæringen bedret seg i de første krigsåra, og derfor bygde eieren Henry Johansen (1883–1946) et nytt sagbruk med dette navnet. Bruket sto ferdig til skuren i 1941 på det gamle området til Egeberg Brug. Johansen hadde tidligere eid Skedsmo Dampsag & Høvleri og Egeberg Brug.

Moderne maskiner med elektrisk drift ble installert. Dessuten ble det slutt på den gamle plankebæringen fordi et elektrisk lokomotiv sørget nå for all transport på sagtomta, og elektriske heisekraner stablet trelasten. Moderniseringen førte til at tallet på arbeidere gikk ned sammenliknet med antall arbeidere på de gamle Skedsmo- og Egeberg-brukene. Derimot var de ansatte sikret et mer stabilt og langvarig arbeid enn tidligere.

I 1942 ble det ved sagbruket oppført en impregneringsfabrikk som fikk navnet Henry Johansen Ltd. A/S Impregneringsverk. Grunnen var et stadig økende behov for impregnerte trematerialer. Bygget ble kostbart, men lønnsomt.

Oppdrag for okkupasjonsmakten

Dersom trevarefabrikantene i Lillestrøm skulle holde bedriftene gående, måtte de ta oppdrag for tyskerne. I krigsårene hadde Skedsmo & Egeberg Bruk en omsetning på omkring 17 millioner kroner. Årsaken var at over 60 % av produksjonen gikk til tyske formål. Blant annet produserte bruket over 280 brakker, og dette utgjorde en betydelig del av produksjonen. Derimot gikk produksjonen av skurlast, høvellast og kassebord ned.

I landssvikeroppgjøret ble eieren av Henry Johansen Ltd fremstilt som en av landets store krigsprofittører. Retten slo fast at firmaet i sin handel med okkupasjonsmakten hadde levert og formidlet i alt 5905 brakker for til sammen 114 863 400 kroner. Fortjenesten ble beregnet til 3 183 423 kroner.

Stor etterspørsel etter bygningsmaterialer gjorde at sagbrukene i Lillestrøm gikk godt også i de første årene etter krigen. Sagbruket hadde 125 arbeidere og funksjonærer i de første etterkrigsårene, mens Henry Johansen Ltd. A/S Impregneringsverk hadde 45 ansatte.

Litteratur