Skedsmo og Egeberg Bruk (Lillestrøm): Forskjell mellom sideversjoner
(Foto) |
(Språkvask) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Skedsmo og Ekeberg Bruk.jpg|Skedsmo og Egeberg Bruk i 1952}} | {{thumb|Skedsmo og Ekeberg Bruk.jpg|Skedsmo og Egeberg Bruk i 1952}} | ||
'''Skedsmo & Egeberg Bruk''' stod ferdig i [[1941]]. Konjunkturene bedret seg de første krigsåra, og derfor bygde [[Henry Johansen]] et nytt sagbruk under dette navnet. Bruket sto ferdig til skuren i 1941 på det gamle området til Egeberg Brug. Johansen hadde tidligere eid [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)| Skedsmo Dampsag & Høvleri]] og [[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Brug]]. | '''Skedsmo & Egeberg Bruk''' stod ferdig i [[1941]]. Konjunkturene i trelastnæringen bedret seg i de første krigsåra, og derfor bygde [[Henry Johansen]] et nytt sagbruk under dette navnet. Bruket sto ferdig til skuren i 1941 på det gamle området til Egeberg Brug. Johansen hadde tidligere eid [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)| Skedsmo Dampsag & Høvleri]] og [[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Brug]]. | ||
Moderne maskiner med elektrisk drift ble installert. Dessuten ble det slutt på den gamle plankebæringen fordi et elektrisk lokomotiv sørget nå for all transport på sagtomta, og elektriske heisekraner stablet trelasten. Moderniseringen førte til at tallet på arbeidere gikk ned sammenliknet med antall arbeidere på de gamle Skedsmo- og Egeberg-brukene. Derimot var | Moderne maskiner med elektrisk drift ble installert. Dessuten ble det slutt på den gamle plankebæringen fordi et elektrisk lokomotiv sørget nå for all transport på sagtomta, og elektriske heisekraner stablet trelasten. Moderniseringen førte til at tallet på arbeidere gikk ned sammenliknet med antall arbeidere på de gamle Skedsmo- og Egeberg-brukene. Derimot var de ansatte sikret et mer stabilt og langvarig arbeid enn tidligere. | ||
I 1942 ble det ved sagbruket oppført en impregneringsfabrikk som fikk navnet [[Henry Johansen Ltd. A/S Impregneringsverk (Lillestrøm)]]. Grunnen var | I 1942 ble det ved sagbruket oppført en impregneringsfabrikk som fikk navnet [[Henry Johansen Ltd. A/S Impregneringsverk (Lillestrøm)|Henry Johansen Ltd. A/S Impregneringsverk]]. Grunnen var et stadig økende behov for impregnerte trematerialer. Bygget ble kostbart, men lønnsomt. | ||
==Oppdrag for okkupasjonsmakten== | |||
Dersom trevarefabrikantene i Lillestrøm skulle holde bedriftene gående, måtte de ta oppdrag for tyskerne. I krigsårene hadde Skedsmo & Egeberg Bruk en omsetning på omkring 17 millioner kroner. Årsaken var at over 60 % av produksjonen gikk til tyske formål. Blant annet produserte bruket over 280 brakker, og dette utgjorde en betydelig del av produksjonen. Derimot gikk produksjonen av skurlast, høvellast og kassebord ned. | Dersom trevarefabrikantene i Lillestrøm skulle holde bedriftene gående, måtte de ta oppdrag for tyskerne. I krigsårene hadde Skedsmo & Egeberg Bruk en omsetning på omkring 17 millioner kroner. Årsaken var at over 60 % av produksjonen gikk til tyske formål. Blant annet produserte bruket over 280 brakker, og dette utgjorde en betydelig del av produksjonen. Derimot gikk produksjonen av skurlast, høvellast og kassebord ned. | ||
Stor etterspørsel etter bygningsmaterialer | Stor etterspørsel etter bygningsmaterialer gjorde at sagbrukene i Lillestrøm gikk godt også i de første årene etter krigen. Sagbruket hadde 125 arbeidere og funksjonærer i de første etterkrigsårene, mens Henry Johansen Ltd. A/S Impregneringsverk og hadde 45. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Sideversjonen fra 20. sep. 2010 kl. 04:26
Skedsmo & Egeberg Bruk stod ferdig i 1941. Konjunkturene i trelastnæringen bedret seg i de første krigsåra, og derfor bygde Henry Johansen et nytt sagbruk under dette navnet. Bruket sto ferdig til skuren i 1941 på det gamle området til Egeberg Brug. Johansen hadde tidligere eid Skedsmo Dampsag & Høvleri og Egeberg Brug.
Moderne maskiner med elektrisk drift ble installert. Dessuten ble det slutt på den gamle plankebæringen fordi et elektrisk lokomotiv sørget nå for all transport på sagtomta, og elektriske heisekraner stablet trelasten. Moderniseringen førte til at tallet på arbeidere gikk ned sammenliknet med antall arbeidere på de gamle Skedsmo- og Egeberg-brukene. Derimot var de ansatte sikret et mer stabilt og langvarig arbeid enn tidligere.
I 1942 ble det ved sagbruket oppført en impregneringsfabrikk som fikk navnet Henry Johansen Ltd. A/S Impregneringsverk. Grunnen var et stadig økende behov for impregnerte trematerialer. Bygget ble kostbart, men lønnsomt.
Oppdrag for okkupasjonsmakten
Dersom trevarefabrikantene i Lillestrøm skulle holde bedriftene gående, måtte de ta oppdrag for tyskerne. I krigsårene hadde Skedsmo & Egeberg Bruk en omsetning på omkring 17 millioner kroner. Årsaken var at over 60 % av produksjonen gikk til tyske formål. Blant annet produserte bruket over 280 brakker, og dette utgjorde en betydelig del av produksjonen. Derimot gikk produksjonen av skurlast, høvellast og kassebord ned.
Stor etterspørsel etter bygningsmaterialer gjorde at sagbrukene i Lillestrøm gikk godt også i de første årene etter krigen. Sagbruket hadde 125 arbeidere og funksjonærer i de første etterkrigsårene, mens Henry Johansen Ltd. A/S Impregneringsverk og hadde 45.
Litteratur
- Hals Harald 1978: Lillestrøms historie. Bind I. Lillestrøm 1978.