Skedsmo og Egeberg Bruk (Lillestrøm)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 19. sep. 2010 kl. 07:18 av Nils Steinar Våge (samtale | bidrag) (Ny side: '''Skedsmo & Egeberg Bruk''' stod ferdig i 1941. Konjunkturene bedret seg de første krigsåra, og derfor bygde Henry Johansen et nytt sagbruk under dette navnet. Bruket sto ferdig …)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Skedsmo & Egeberg Bruk stod ferdig i 1941. Konjunkturene bedret seg de første krigsåra, og derfor bygde Henry Johansen et nytt sagbruk under dette navnet. Bruket sto ferdig til skuren i 1941 på det gamle området til Egeberg Brug. Johansen hadde tidligere eid Skedsmo Dampsag & Høvleri og Egeberg Brug.

Moderne maskiner med elektrisk drift ble installert. Dessuten ble det slutt på den gamle plankebæringen fordi et elektrisk lokomotiv sørget nå for all transport på sagtomta, og elektriske heisekraner stablet trelasten. Moderniseringen førte til at tallet på arbeidere gikk ned sammenliknet med antall arbeidere på de gamle Skedsmo- og Egeberg-brukene. Derimot var arbeiderne sikret et mer stabilt og langvarig enn tidligere.

I 1942 ble det ved sagbruket oppført en impregneringsfabrikk som fikk navnet Henry Johansen Ltd. A/S Impregneringsverk (Lillestrøm). Grunnen var at et stadig økende behov for impregnerte trematerialer. Bygget ble kostbart, men lønnsomt.

Dersom trevarefabrikantene i Lillestrøm skulle holde bedriftene gående, måtte de ta oppdrag for tyskerne. I krigsårene hadde Skedsmo & Egeberg Bruk en omsetning på omkring 17 millioner kroner. Årsaken var at over 60 % av produksjonen gikk til tyske formål. Blant annet produserte bruket over 280 brakker, og dette utgjorde en betydelig del av produksjonen. Derimot gikk produksjonen av skurlast, høvellast og kassebord ned.

Stor etterspørsel etter bygningsmaterialer førte til at sagbrukene i Lillestrøm gikk godt også i de første årene etter krigen. Sagbruket hadde 125 arbeidere og funksjonærer de første etterkrigsårene, mens Henry Johansen Ltd. A/S Impregneringsverk og Telegrafverkets Impregneringsanstalt (Lillestrøm) hadde henholdsvis 45 og 80 ansatte.

Siden trelastbedriftene ikke hadde så stor betydning for næringslivet i Lillestrøm som tidligere, tok stadig færre seg arbeid på sagbrukene. I tillegg foregikk det en modernisering og rasjonalisering ved brukene.

Litteratur

  • Hals Harald 1978: Lillestrøms historie. Bind I. Lillestrøm 1978.