Skedsmokorset

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 16. jul. 2018 kl. 09:51 av Steinar Bunæs (samtale | bidrag) (Lagt inn foto.)
Hopp til navigering Hopp til søk
Samvirkelaget og Skedsmo Meieri lå i krysset som ga navnet til stedet. Foto 1930.
Foto: Ukjent/MiA

Skedsmokorset er Skedsmo kommunes opprinnelige sentrum. Skedsmo kirke ble reist her allerede rundt år 1200, og det dannet seg snart et knutepunkt rundt. Etter hvert kom også kommunehuset like ved. Kongeveien til Trondheim passerte gjennom, etter at den kom over Nitelva ved sundstedet Nitsund. Bygda fikk etter hvert flere postgårder, disse er omtalt under Posthistorie i Skedsmo. Veikrysset mellom Trondheimsveien og Gjerdrumsveien utgjorde en alternativ sentrumsdannelse en snau kilometer unna. Dette veikrysset ga etter hvert navnet til stedet – fra gammelt "veier som krysser". Navnet Skedsmo kommer av norrønt Skeiðismór, av skeið, 'bane til kappløp eller -ridning', mo, 'tørr sandslette'. Hesterittene eller hestekampene foregikk på slettene ved Skedsmo kirke.

Skedsmo kirke.
Foto: Stig Ervland/Skedsmo kommune

Historie
Fra istiden har det ligget igjen et stort ra ved Berger nordøst for tettbebyggelsen. Herfra er det hentet ut store forekomster av sand og grus til hele hovedstadsområdet. Rett ved ligger i dag Norges eneste geopark, der det er vist fram en rekke eksempler på steiner som i istiden er blitt fraktet hit fra store deler av Sør-Norge.

Nyere utgravninger ved Huseby gård har avdekket en rekke rester av eldre bosetning, og underbygger vissheten om at Skedsmos historiske sentrum – opprinnelig kalt Skeidismo – lå i området rundt kirken. Skedsmo Bygdemuseum Huseby danner i dag en naturlig kjerne i dette.

Siden andre verdenskrig er det etablert store boligfelt i Prestegårdshagen, Åsenhagen, Tæruddalen, Vardåsen, Holt-Vestvollen og Brånåsen. I dag antas at områdene under Skedsmokorset har mer enn 17.000 beboere.

Kilder

  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. 630 s. Mal:Bokhylla.
  • Gyldendals store konversasjonsleksikon, tredje utgave. Oslo 1972.

Mal:Spire1