Skien: Forskjell mellom sideversjoner
(→Galleri: våpen idag) |
(→Litteratur: artikler) |
||
Linje 37: | Linje 37: | ||
* Einar Østvedt: [http://www.slekt.org/skienhis.html Skiens historie] på Skien genealogiske side | * Einar Østvedt: [http://www.slekt.org/skienhis.html Skiens historie] på Skien genealogiske side | ||
* [[Hallvard Trætteberg]]: ''Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933 | |||
* Hans Cappelen:"Ski og kors i Skiens byvåpen", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 32, København 1975, side 94-104, og i avis ''Varden'' 10.1.1976 | |||
* Hans Cappelen: "Er Skiens byvåpen fra middelalderen?" i ''Glimt – Skien Historielag 75 år'', Skien 2007, side 95-110 | |||
* {{WP-lenke|Skien|nb}} | * {{WP-lenke|Skien|nb}} | ||
* {{kartverket|30695}} | * {{kartverket|30695}} |
Sideversjonen fra 25. jun. 2015 kl. 08:23
Skien er en by i Telemark. Den er administrasjonssenter i Skien kommune, som også omfatter områder utenfor byen. Skien er en av de eldste byene i Norge, og er pr. 2008 den ellevte største byen i landet.
Grunnleggelse
Arkeologiske funn viser at det har vært en kaupang på stedet der fallet fra Hjellevannet stopper skipsfart på Skienselva siden vikingtida. Det første skriftlige sporet etter Skien kom i Sverres saga fra slutten av 1100-tallet, der det blir fortalt at hekklungene før slaget ved Fimreite hadde hentet stein til pile- og spydspisser og brynestein ved Skien. Noen år senere forteller Inge Bårdssønns saga at Gunne Lange i 1205 lot bygge to skip for baglerne i Skidan.
By i vekst
I 1358 ble den første dokumentasjonen på byprivilegier nedtegnet. Det var Håkon VI Magnusson som innvilget byrettigheter under et besøk i Tunsberg. Disse rettighetene ble utvidet og bekreftet en rekke ganger i løpet av de neste århundrene. På 1500-tallet begynte en omfattende utbygging av industri i området. Glasergruva og Fossum Jernverk ble oppretta, og det kom en rekke sagbruk ved fossefallet. Fra 1600-tallet ble Skien en viktig utskipingshavn for trelast som ble fløtet ned Skienselva. I den forbindelse vokste ladestedene Porsgrunn, Brevik og Langesund fram.
På 1700-tallet vokste ladestedene på bekostning av Skien, men byen klarte å ta seg opp igjen. 1800-tallet ble en ny vekstperiode, med blant annet Norsjø-Skienkanalen som ble anlagt 1854–1861, opprettelsen av Union Bruk i 1873 og Bandak-Norsjøkanalen som ble åpnet i 1892. I 1882 kom Vestfoldbanen til Skien, og i 1917 ble det også forbindelse med Bratsbergbanen.
Bybranner
Skien har blitt herjet av mange bybranner:
- 1652: Kirken og 48 gårder brant.
- 1671: Kirken og 100 gårder brant.
- 1681: 40 hus brant.
- 1732: Størstedelen av byen brant ned.
- 1766: «Byens kiste» gikk tapt, mange dokumenter om byens historie brant.
- 1777: 172 hus, rådhuset, kirken, 32 sager og to møller brant.
- 1886: 241 gårder i sentrum, på Hjellen og Lunde.
Under gjenoppbyggingen etter brannen i 1777 ble satte en tjenestepike fyr på et hus for å skjule et tyveri. Brannen truet med å legge byen i aske igjen, men ble slukket i tide. Tjenestepiken ble halshugget og brent på Blekebakken.
Galleri
Skiens byvåpen slik det så ut i 1929 etter en lang utvikling av et segl fra 1609.
Byvåpenet i dag med Hallvard Trættebergs endring fra landskap til skjoldfot i 1933
Litteratur
- Einar Østvedt: Skiens historie på Skien genealogiske side
- Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
- Hans Cappelen:"Ski og kors i Skiens byvåpen", Heraldisk Tidsskrift nr. 32, København 1975, side 94-104, og i avis Varden 10.1.1976
- Hans Cappelen: "Er Skiens byvåpen fra middelalderen?" i Glimt – Skien Historielag 75 år, Skien 2007, side 95-110
- Skien på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Faktaark fra Kartverket
Koordinater: 59.20956° N 9.609° Ø