Skippergata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(24 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Skippergata Oslo 2013.jpg|Motiv fra den nordlige delen av Skippergata i Oslo, foto tatt mot sør.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | |||
'''[[Skippergata (Oslo)|Skippergata]]''' er ei gate i [[Oslo sentrum]]. Den ble anlagt i [[1657]] da byen ble utvidet etter at stranda nedenfor [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] hadde blitt fylt igjen. | '''[[Skippergata (Oslo)|Skippergata]]''' er ei gate i [[Oslo sentrum]]. Den ble anlagt i [[1657]] da byen ble utvidet etter at stranda nedenfor [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] hadde blitt fylt igjen. | ||
Opprinnelig gikk gata fra stedet hvor [[Grev Wedels plass]] nå ligger. Den sørlige delen ble etterhvert stengt av bygninger ved [[Revieret]]. I [[1868]] ble Skippergata forlenget fram til [[Glacisgata]]. Den sørlige delen heter ikke lenger Skippergata, men er nå i stedet en del av [[Akershusstranda]]. Mot nord gikk gata opprinnelig til [[Østre gade]], nåværende [[Karl Johans gate]], som var den nordligste gata i Christiania. I [[1931]] ble den videreført fram til [[Storgata (Oslo)|Storgata]]. | Opprinnelig gikk gata fra stedet hvor [[Grev Wedels plass]] nå ligger. Den sørlige delen ble etterhvert stengt av bygninger ved [[Revieret (Oslo)|Revieret]]. I [[1868]] ble Skippergata forlenget fram til [[Glacisgata (Oslo)|Glacisgata]]. Den sørlige delen heter ikke lenger Skippergata, men er nå i stedet en del av [[Akershusstranda]]. Mot nord gikk gata opprinnelig til [[Østre gade]], nåværende [[Karl Johans gate]], som var den nordligste gata i Christiania. I [[1931]] ble den videreført fram til [[Storgata (Oslo)|Storgata]]. | ||
==Narkotika og prostitusjon== | ==Narkotika og prostitusjon== | ||
Skippergata | Skippergata var tidligere, gjennom [[1990-åra|1990-]] og [[2000-åra]] et yndet sted for narkotikasalg og [[gateprostitusjon]]. Da [[Oslo Sporveier]] åpnet et midlertidig stoppested der i [[2007]] ble gata den gang omtalt som «Narkoland», og mange var redde for å bruke stoppestedet<ref>Lundgaard, Karianne F. Aa.: [http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article1837006.ece «Neste stopp: Narkoland»], Aftenposten 14. juni 2007, hentet 20. mars 2009</ref> | ||
== | ==Eiendommer== | ||
{|class="wikitable" | |||
!Nr. | |||
!Oppført | |||
!Navn/beskrivelse | |||
!Historie | |||
!Bilde | |||
|- | |||
|3 | |||
|[[1837]] | |||
|Bygård | |||
|Oppført i [[empirestil]] for skipskaptein [[Nils Chr. Brinch]]. Lange tradisjoner for serveringssteder. [[Pedersen & Meinichs skipsekspedisjon]] [[1900]]–[[1912]]. [[Hans Larsens avholdskafé]] fra 1912, [[Karl Linds kafé]] fra slutten av [[1920-åra]], fra [[andre verdenskrig|krigen]] av [[Grei Kafeteria]]. [[Henrik Wergeland]] møtte sin senere kone [[Amalie Sofie Bekkevold]] her mens hennes far drev serveringssted for sjøfolk i 1830-åra. | |||
|[[Fil:Skippergata 3 i Oslo.JPG|100px]] | |||
|- | |||
|5 | |||
| | |||
|[[Hotell Bastion]] | |||
| | |||
|[[Fil:Skippergata 5 i Oslo.JPG|100px]] | |||
|- | |||
|6 | |||
|[[1980-åra]] | |||
|Forretningsgård | |||
|Tidl. bygning oppført [[1876]] for [[Ditlef Lexow]], ark. [[Henrik Nissen]]. [[7. desember]] [[1957]] ble Rigmor Johnsen funnet drept i kjelleren, et mord [[Fredrik Fasting Torgersen]] ble dømt for, se [[Torgersensaken]]. UNG MOB (Ungdom mot bøteterror) okkuperte det rivningstrua huset i [[1981]], i [[Skippergataokkupasjonen]] som var som en forløper for opprettelsen av [[Blitz]]. Huset ble revet kort tid etter, og nybygg oppført. [[Kirkens hus]] med adresse [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 1-3 ligger nå på eiendommen. | |||
| | |||
|- | |||
|9 | |||
| | |||
|[[Loftsgården (Oslo)|Loftsgården]] | |||
| | |||
|[[Fil:Skippergata 9 i Oslo.JPG|100px]] | |||
|- | |||
|12 | |||
|[[2002]] | |||
|Boliggård | |||
|Første nye boligbygning i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] på mer enn et århundre. 34 leiligheter, butikker på gateplan. [[Statens Byggeskikkpris]] [[2004]]. | |||
| | |||
|- | |||
|[[Skippergata 14/Fred. Olsens gate 3b (Oslo)|14]] | |||
|1898 | |||
|Bygård | |||
|Fire etasjes bygning i upusset tegl, bygget sammen med [[Fred. Olsens gate]] 3b og med inngang og adresse til begge gater, ark. [[Heinrich Jürgensen]]. Nr. 14 erstattet en bygård fra 1866, ark. [[Johan Fredrich Lühr]]. | |||
|[[Fil:Skippergata 14.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|17 | |||
| | |||
|Del av [[Filmens hus]] | |||
|Bygget sammen med [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 16. | |||
| | |||
|- | |||
|18 | |||
|[[1700-tallet]]/[[1851]] | |||
|[[Hiorthgården]] | |||
|Enetasjes [[bindingsverk]]shus, eneste bevarte hovedbygning i én etasje i Kvadraturen. Forblenda med pussa tegl, ombygd 1851 og tidlig på 1900-tallet. Navn etter grosserer [[Adam Hiorth]], som kjøpte huset i [[1869]]. Hans firma hadde kontor og lager her helt fram til ca. 1990. | |||
| | |||
|- | |||
|19 | |||
|[[1898]] | |||
|Forretningsgård/hotell | |||
|Ark. [[Ivar Cock]]. Tre øverste etasjer bygd for [[City Hotel (Oslo)|City Hotel]], oppr. emigrasjonshotell for [[Den norske Amerikalinje]]. Senere drevet av [[Frelsesarmeen]], siden [[1991]] privatdrevet hotell. | |||
| | |||
|- | |||
|20b | |||
| | |||
|Bygård | |||
| | |||
|[[Fil:Skippergata 20b i Oslo.JPG|100px]] | |||
|- | |||
|21 | |||
|[[1858]]–[[1859]] | |||
|Forretningsgård | |||
|Tidl. bygning huset [[Hotel Prinds Carl]], ødelagt i [[Bybrannen i Christiania 1858|bybrannen 1858]]. Nybygg var ren leiegård, fra [[1887]] til 1960-åra a[[trudvang avholdskafé]], en periode [[Hotel Dagmar]] i de to øverste etasjene. Nå ombygd til butikker og kontorer. | |||
| | |||
|- | |||
|22 | |||
|[[1888]] | |||
|Forretningsgård | |||
|Oppført som forretningsgård med store lagerlokaler for importfirmaer. Fra [[1920]] [[Tjersland & Co.]] | |||
|[[Fil:Skippergata 22 i Oslo.JPG|100px]] | |||
|- | |||
|25 | |||
|[[1858]] | |||
|Bolighus | |||
|Oppført etter [[Bybrannen i Christiania 1858|bybrannen 1858]]. [[Jacob Jacobsens fargehandel]] etablert [[1859]], første farvehandel i Norge; nedlagt [[1965]]. [[Bjørn C. Andersens farvehandel]] drev videre til [[2004]], da den ble nedlagt. Begrunnelsen for nedleggelsen var at miljøet i gata skremte bort kunder. | |||
|[[Fil:Skippergata 25 i Oslo.JPG|100px]] | |||
|- | |||
|26 | |||
|[[1879]] | |||
|Forretningsgård | |||
| | |||
|[[Fil:Skippergata 26 i Oslo.JPG|100px]] | |||
|- | |||
|28 | |||
|ca. [[1870]]–[[1900]] | |||
|Forretningsgård | |||
|[[Antonio de Paolis]] hadde sin første forretning her, fram til [[1874]]. | |||
|[[Fil:Skippergata 28 i Oslo.JPG|100px]] | |||
|- | |||
|29 | |||
|[[1900]] | |||
|Forretningsgård | |||
|Oppført for [[Alf Bjerckes farvehandel]], som hadde butikk her [[1902]]–[[1972]]. Ark. [[Henrik Nissen]]. Overtatt av [[Olav Thon]] i 1960-åra, etter at Alf Bjerkes hovedkontor flytta ut i 1964. Diskotek rundt 1970, først [[Sound City]], senere [[Eurora diskotek|Eurora]]. Inngår når i [[Arkaden (Oslo)|Arkaden]]. | |||
|[[Fil:Skippergata 29 i Oslo.JPG|100px]] | |||
|- | |||
|30 | |||
|[[1870]] | |||
|Forretningsgård | |||
| | |||
|[[Fil:Skippergata 30 i Oslo.JPG|100px]] | |||
|- | |||
|31 | |||
|[[1983]] | |||
|[[Arkaden (Oslo)|Arkaden]] | |||
|Kjøpesenter oppført for [[Olav Thon]], bygningen dekker også [[Karl Johans gate]] 7. | |||
|[[Fil:Skippergata 31 i Oslo.JPG|100px]] | |||
|- | |||
|32 | |||
|[[1886]] | |||
|Forretningsgård | |||
|Ark. [[Bernhard Steckmest]]. Fotograf [[Clara Christensen]] holdt til her fra 1893 til 1900. | |||
|[[Fil:Skippergata 32 i Oslo.JPG|100px]] | |||
|- | |||
|33 | |||
| | |||
|Kontorbygning | |||
|[[Costa Ricas ambassade]] | |||
|[[Fil:Skippergata 33 i Oslo.JPG|100px]] | |||
|- | |||
|36 | |||
|[[1856]]/[[1892]] | |||
|Forretningsgård | |||
|Adresse [[Karl Johans gate]] 3. Kontorer og butikker, har tidligere huset frisør, korkfabrikk, telegrafstasjon, trykkeri mm. | |||
| | |||
|- | |||
|40 | |||
|[[1895]] | |||
|Forretningsgård | |||
|Ark. [[Ove Ekman]]. [[Vinmonopolet]]s hovedkontor [[1926]]–[[1937]]. Senere [[Emil Mostue]]s frimerketrykkeri på loftet. | |||
|[[Fil:Skippergata 40 i Oslo.JPG|100px]] | |||
|- | |||
|} | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Linje 22: | Linje 158: | ||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Skippergata_(Oslo)|Skippergata (Oslo)|nb}} | * {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Skippergata_(Oslo)|Skippergata (Oslo)|nb}} | ||
* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. | |||
* Gul liste fra Oslo byantikvar ([http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Dokumenter/gulliste/gulliste_ny.xlsx Excel-ark]) | |||
[[Kategori:Veger | {{artikkelkoord|59.9103981|N|10.7453086|Ø}} | ||
[[Kategori:Veger]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]] | [[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]] | ||
{{bm}} |
Sideversjonen fra 30. jan. 2020 kl. 12:17
Skippergata er ei gate i Oslo sentrum. Den ble anlagt i 1657 da byen ble utvidet etter at stranda nedenfor Dronningens gate hadde blitt fylt igjen.
Opprinnelig gikk gata fra stedet hvor Grev Wedels plass nå ligger. Den sørlige delen ble etterhvert stengt av bygninger ved Revieret. I 1868 ble Skippergata forlenget fram til Glacisgata. Den sørlige delen heter ikke lenger Skippergata, men er nå i stedet en del av Akershusstranda. Mot nord gikk gata opprinnelig til Østre gade, nåværende Karl Johans gate, som var den nordligste gata i Christiania. I 1931 ble den videreført fram til Storgata.
Narkotika og prostitusjon
Skippergata var tidligere, gjennom 1990- og 2000-åra et yndet sted for narkotikasalg og gateprostitusjon. Da Oslo Sporveier åpnet et midlertidig stoppested der i 2007 ble gata den gang omtalt som «Narkoland», og mange var redde for å bruke stoppestedet[1]
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
3 | 1837 | Bygård | Oppført i empirestil for skipskaptein Nils Chr. Brinch. Lange tradisjoner for serveringssteder. Pedersen & Meinichs skipsekspedisjon 1900–1912. Hans Larsens avholdskafé fra 1912, Karl Linds kafé fra slutten av 1920-åra, fra krigen av Grei Kafeteria. Henrik Wergeland møtte sin senere kone Amalie Sofie Bekkevold her mens hennes far drev serveringssted for sjøfolk i 1830-åra. | |
5 | Hotell Bastion | |||
6 | 1980-åra | Forretningsgård | Tidl. bygning oppført 1876 for Ditlef Lexow, ark. Henrik Nissen. 7. desember 1957 ble Rigmor Johnsen funnet drept i kjelleren, et mord Fredrik Fasting Torgersen ble dømt for, se Torgersensaken. UNG MOB (Ungdom mot bøteterror) okkuperte det rivningstrua huset i 1981, i Skippergataokkupasjonen som var som en forløper for opprettelsen av Blitz. Huset ble revet kort tid etter, og nybygg oppført. Kirkens hus med adresse Rådhusgata 1-3 ligger nå på eiendommen. | |
9 | Loftsgården | |||
12 | 2002 | Boliggård | Første nye boligbygning i Kvadraturen på mer enn et århundre. 34 leiligheter, butikker på gateplan. Statens Byggeskikkpris 2004. | |
14 | 1898 | Bygård | Fire etasjes bygning i upusset tegl, bygget sammen med Fred. Olsens gate 3b og med inngang og adresse til begge gater, ark. Heinrich Jürgensen. Nr. 14 erstattet en bygård fra 1866, ark. Johan Fredrich Lühr. | |
17 | Del av Filmens hus | Bygget sammen med Dronningens gate 16. | ||
18 | 1700-tallet/1851 | Hiorthgården | Enetasjes bindingsverkshus, eneste bevarte hovedbygning i én etasje i Kvadraturen. Forblenda med pussa tegl, ombygd 1851 og tidlig på 1900-tallet. Navn etter grosserer Adam Hiorth, som kjøpte huset i 1869. Hans firma hadde kontor og lager her helt fram til ca. 1990. | |
19 | 1898 | Forretningsgård/hotell | Ark. Ivar Cock. Tre øverste etasjer bygd for City Hotel, oppr. emigrasjonshotell for Den norske Amerikalinje. Senere drevet av Frelsesarmeen, siden 1991 privatdrevet hotell. | |
20b | Bygård | |||
21 | 1858–1859 | Forretningsgård | Tidl. bygning huset Hotel Prinds Carl, ødelagt i bybrannen 1858. Nybygg var ren leiegård, fra 1887 til 1960-åra atrudvang avholdskafé, en periode Hotel Dagmar i de to øverste etasjene. Nå ombygd til butikker og kontorer. | |
22 | 1888 | Forretningsgård | Oppført som forretningsgård med store lagerlokaler for importfirmaer. Fra 1920 Tjersland & Co. | |
25 | 1858 | Bolighus | Oppført etter bybrannen 1858. Jacob Jacobsens fargehandel etablert 1859, første farvehandel i Norge; nedlagt 1965. Bjørn C. Andersens farvehandel drev videre til 2004, da den ble nedlagt. Begrunnelsen for nedleggelsen var at miljøet i gata skremte bort kunder. | |
26 | 1879 | Forretningsgård | ||
28 | ca. 1870–1900 | Forretningsgård | Antonio de Paolis hadde sin første forretning her, fram til 1874. | |
29 | 1900 | Forretningsgård | Oppført for Alf Bjerckes farvehandel, som hadde butikk her 1902–1972. Ark. Henrik Nissen. Overtatt av Olav Thon i 1960-åra, etter at Alf Bjerkes hovedkontor flytta ut i 1964. Diskotek rundt 1970, først Sound City, senere Eurora. Inngår når i Arkaden. | |
30 | 1870 | Forretningsgård | ||
31 | 1983 | Arkaden | Kjøpesenter oppført for Olav Thon, bygningen dekker også Karl Johans gate 7. | |
32 | 1886 | Forretningsgård | Ark. Bernhard Steckmest. Fotograf Clara Christensen holdt til her fra 1893 til 1900. | |
33 | Kontorbygning | Costa Ricas ambassade | ||
36 | 1856/1892 | Forretningsgård | Adresse Karl Johans gate 3. Kontorer og butikker, har tidligere huset frisør, korkfabrikk, telegrafstasjon, trykkeri mm. | |
40 | 1895 | Forretningsgård | Ark. Ove Ekman. Vinmonopolets hovedkontor 1926–1937. Senere Emil Mostues frimerketrykkeri på loftet. |
Referanser
- ↑ Lundgaard, Karianne F. Aa.: «Neste stopp: Narkoland», Aftenposten 14. juni 2007, hentet 20. mars 2009
Litteratur
- «Skippergata (Oslo)» på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)