Skippergata 21 (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 29. mar. 2020 kl. 14:11 av Einar Dahl (samtale | bidrag) (Lagt til folketelling 1891)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Skippergata 21 i Tromsø huset lenge byens viktigste garveri, Næsvold. - Gammelt matrikkelnr. 283.

Garver Kinberg

Aksjonsskjøte på hus og grunn til konsul T.B. Holst, tinglyst 13. sept. 1841.

Skjøte fra Holst til garver Kinberg, i 1850.

Skjøte fra garver J. O. Kinberg tilbake til Holst, i 1864. Holst solgte videre til garver P.A. Næsvold samme år.

Garver Næsvold

I 1865: Garver Peter Andreas Næsvold, garversvenn Robert Meitlyng, utskiftningsformann Erik B. Falck med kona Johanna og to døtre, fisker Elling Knudsen med kona Oline Tharaldsdatter og to sønner.

P.A. Næsvold, etabl. 1858. Garveri og utsalg av lær og skinn. Beskjeftiger 3 arbeidere, (1869).

Garver P.A. Næsvold med tre læregutter, en av dem var Johan O. Storstad, husholderske Caroline Dolis, skolebestyrer for den kommunale pikeskole Kristian Gløersen med kona Nancy og en datter, i 1875.

I 1885: Garver Petter Andreas Næsvold, garversvennene Simon Pettersen og Andreas Johannesssen, tjenstepiken Elen Kathrine Olsen, sypike Ceselie Hansen.

I 1891: Peter A. Næsvold, tjenestefolkene Elin Olsen, Haakan Solberg og Teodor Olsen, Petter A. Olsen, Hans Andreas Pedersen med kona Justine og datteren Henriette.

Gamle Næsvold overlot i 1897 garveriet til sin nevø, han het Peter Andreas Olsen Næsvold. - Senior døde i 1902.

I 1900: Garver P.A. Næsvold med sin husbestyrerinne Andrea Hansen, P.A.O. Næsvold med kona Karen, to døtre og to læregutter.

Neste generasjon Næsvold

Garvermester Peter Andreas Olsen Næsvold var fagutdannet fra Kristiania., Danmark og Tyskland og førte firmaet gjennom en sterk utvikling. Spesialitet; garving av fiske- og selskinn. Firmaet vant mange priser. – De hadde utsalg her til omkring 1918, siden i Storgata 87, fløyen mot Torget, og fra ca. 1920 holdt forretningen til i Storgata 98-100. ( I Storgata 100 i 1916).

Tromsøysund meieri leide butikklokaler i 1. etg. fra 190? til 1918.

I 1910: Garvermester Peter Andreas og Karen Næsvold med fire barn, tjenestepike Marie Johansen, garverlærlingene Henrik Yttervik og Johan Posti, matros Andreas og Jensine Jørgensen med en datter.

P.A. Næsvold, ”Garveri & Læderforretning. Paa lager føres altid 1ma saalelæder, skomaglæder, tyndtlæder og smurtlæder samt alle sorter finere skinn”, (Annonse i 1916). Garveri her, lærforretning i Storgata 100, (1916).

I 1916: Garver Peter Andreas, Karen, Gunnar og Orla Margrethe Næsvold, garversvend Karl og Marie Frøslie, tjenestepike Marie Johanna Johannessen.

Bekjentgjørelse om at P.A. Næsvolds bo er tatt under skifterettens behandling som konkursbo, i 1928.

Skjøte fra P.A. Næsvolds konkursbo, v/bobestyrer Sig. Falck, til Karen Næsvold, i 1930.

Skjøte fra Karen Næsvold til Viggo, Knut og Petter Næsvold, i 1941.

Leiekontrakt til malermester Kjell Olsen for 10 år, i 1948.

Viggo Næsvold

Skjøte fra Knut og Petter Næsvold til Viggo Næsvold, i 1955.

Tromsø vaskeri og renseri, (Johan Ebeltoft og Aksel Knudsen), (1957/66), vaskeriarbeider Harald Jakobsen, (1957), Brødrene Mortensen, (Jan og Karl), kobber- og blikkenslager (på hjørnet), (1957).

Heis og truckservice på hjørnet mot Verftsgata på 70-tallet.

Eines Motorservice, (Magne Eines), (1977), Dekorasjonshuset, (1977).

Bygget ble totalrenovert i 1979-80.

Tromsø Maritime club A/S, stiftet av Egil Larsen i 1980 som en medlemsklubb, fortrinnsvis for sjøfolk, fra 1982 som åpen restaurant. (1984/86).

Viggo Næsvold døde i 1984. Arvingene var Gerda og Gunnar Næsvold, Kari Næsvold Ubeda og Marit Næsvold Pedersen.

Karin Næsvold Ubeda

Skjøte fra medarvingene til Karin Næsvold Ubeda, i 1984.

Pacific ble åpnet samtidig, et utested med en røff stil og countrymusikk, (1984/90). Her holdt Tromsø Country Club til, den eneste av sitt slag i Nord-Norge, med livemusikk hver torsdag. Andre typer band og visesang slapp også til.

The Dance Studio, (1986)

En periode italiensk restaurant.

Hico A/S, (1990), Tromsø Danseteater, (1999).

Huset er senere bygd om til boliger.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918].
  • Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99
  • Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.