Skippergata 31 (Tromsø)

Skippergata 31 i Tromsø var adressen til den gamle lærerskolen, Seminaret. De holdt til her i 104 år, fra 1848 til 1952. - Gammelt matrikkelnr. 144a. - Seminaret bo- og rehabiliteringssenter, bygd på slutten av 1990-tallet, har i dag adressen Seminarbakken 1-3.

Seminaret bo- og servicesenter ligger der den gamle lærerskolen lå, men har nå adressen Seminarbakken 1-3.
Foto: Einar Dahl (2017).
Her sett fra Seminarbakken
Foto: Einar Dahl (2017).
Seminaret i all sin prakt tidlig på 1900-tallet.
Foto: Ukjent
I 1920 ble ei ny fløy med tre klasserom tatt i bruk. Bildet er kanskje fra den anledningen?
Foto: Mittet
Huset sett fra baksiden i 1960. Da hadde lærerskolen flyttet ut og blitt erstattet med kommunale leiligheter.
Foto: H.A. Brandt
Skippergata 31 var en stor eiendom med flere uthus ned mot sjøen. 1960.
Foto: H.A. Brandt
Skippergata 31 i 1972, fem år før bygningen ble påtent. I forgrunnen er verdens nordligste almelund.
Foto: Håvard Dahl Bratrein
Og slik endte huset sine dager den 25. okt. 1977.
Foto: Odd-Einar Kjersem (1977).

Amtmann Krogh

Oppført av foged, senere amtmann, Johan Caspar Krogh i 1815. En stilren gård i 2 etasjer som fungerte som amtmannsgård i en menneskealder, til den ble avløst av Figenschous gård i Storgata 84.

Auksjonsskjøte fra amtmann Kroghs bo til kjøpmann Mack i 1837.

Eid av konsul Mack i 1839, da trykkeriet til Hans Martin Høegh flyttet hit. ”Tromsø Tidende” ble trykt her fra sommeren 1839. De kom fra hit fra Skippergata 12. Fra nyttår 1858 skiftet avisen navn til ”Tromsø Stiftstidende”. I 1864 ble avisen kjøpt av Gustav Kjeldseth som tok den med til Skippergata 19.

Seminaret

I 1848 ble lærerskolen, Seminaret, flyttet fra Trondenes til Tromsø, og i den gamle amtmannsgården ble det både internat og undervisningsrom.

Seminariebestyrer Christian Kaurin med kona Ovidia Vilhelmine og fem barn, økonom Gjerh. Christensen med kona Randine, lærerinne Anna Foss + tjenestefolk og elever, til sammen 66 i 1865.

Skjøte fra konsul Mack til Oplysningsvæsenets fond på denne grunn, i 1866. Samme år ble det foretatt oppmålingsforretning og eiendommen ble delt i nr. 144a (Skippergata 31) og 144c (Denne ble videre delt i en rekke adresser på Fridtjof Nansens plass rundt århundreskiftet).

Den gamle amtmannsgården ble revet av Mack og gjenoppført som ”Smiths hotell” på sørsiden av Strandskillet, i Grønnegata 39.

Ny hovedbygning med en fløybygning, gymnastikksal og uthus kom på plass i 1866 og 67. Også her var D.G. Evjen byggmester, som han hadde vært for domkirka, latinskolen og rådstua.

Bestyrer Killengreen

Seminarbestyrer Jens A.H. Killengreen, andenlærer Sigvard Martin Nielsen med kona Wilhelmine og to barn, seminarielærer Anton Martin Hagen med kona Elise Marie og en pleiesønn, + tjenestefolk og elever, til sammen 74 i 1875.

Jens A.H. Killengreen var bestyrer til 1877, da ble han skoledirektør. Han ble etterfulgt av Christian A. Christophersen.

Just Knud Qvigstad, f. 1853, tok så over som Seminarbestyrer i 1883. En meget begavet vitenskapsmann og pedagog, kommunepolitiker og statsråd.

Bestyrer Qvigstad

Sammen med ham virket i en årrekke annenlærer Nils Olai Ursin. Han var vel bevandret i samisk språk og gjorde et stort arbeid i Norsk Finnemission. I 1905 ble han sogneprest i Tromsøysund.

I 1885 bodde disse her: Seminarbestyrer Just Knud Qvigstad med kona Margrethe Antonette og tjenestepiken Sofie Isaksen, seminarlærer Nils Ursin med kona Anna og tjenestepiken Johanne Olsen, seminarlærer Mikal Olsen Stigen med fem barn og tjenestepiken Marie Johanna Hansdatter, økonom S. Friis med kona Dorthea (f. Eeg), datteren Jensine Andrea og hennes sønn Sigfrid Nilsen, tjenestepikene Anne Iversen og Anne Larsen, samt 39 seminarelever.

Seminaret hadde et internat, ”Klosteret”, der studentene, ”Grautmonkan”, bodde. Fra 1886 ble dette gradvis avviklet, fra 1892 bodde alle elevene privat i byen.

I 1900 beskrives Seminaret slik; Skolelokale med 3 familiebekvemmeligheter. Huset består av 3 sammenbygde 2-etasjes bygninger. Til huset hører et stabbur, et privet, 3 uthus som inneholder gymnastikklokaler med avkledningsværelser, 2 vedsjåer, 9 priveter, fjøs og høyloft.

Seminarbestyrer Just Knud Qvigstad med kona Margrete Antonette og fem barn, seminarlærer Nils Olai Ursin med kona Anna Wilhelmine og fire barn, midlertidig pedell Mathilde Amalie Lie med to sønner, i 1900.

Eid av Seminariet i 1904.

I 1910: Rektor Baste Midtgaard med kone Hildur Charlotte og 7 barn, tjenestepikene Peroline Antonette Staksvoll og Anna Olea Amundsen, vaktmester Jakob Emil Kristiansen med kona Marie Theodore og tre barn, sjømannsskoleelev Hilmar Alfred Oskarsen, lærerinne Kathinka Frederikke Pfefferkorn.

I 1916: Rektor Just Knud, Margit Antonette, lærerinne Anna, student Edel og lærerinne Marie Qvigstad, tjenestepike Marie Reiersen.

Rektor Barlindhaug

I 1920 kunne Qvigstad endelig trekke seg tilbake som rektor og ofre seg for vitenskapen på fast statslønn. Han ble etterfulgt av K.J. Barlindhaug.

Rektor på lærerskolen, K.J. Barlindhaug m/Olaug, i 1932. Samtidig med lærerinne Alma Hennes.

Arkitektkonkurranse for ny lærerskole på Mellomveien ble holdt i 1939, men byggingen kom ikke i gang før etter krigen og anlegget ble tatt i bruk i 1952.

Rektor Trygve Dokk, (1940), vaktmester Peder Frøysa, (1940/57).

Deler av huset ble brukt til Tromsøysundets gamlehjem, (1946).

Skjøte fra Staten v/Kirke- og undervisningsdepartementet, til Tromsø kommune, i 1957.

Kommunale boliger

Da lærerskolen hadde flyttet ut ble bygningene gjort om til kommunale leiligheter.

Bybud Gunnar Adolfsen, lagerarbeider Eiliv Aune, gråsteinsmurer Knut Brandeggen, lektor Ragnar Baartvedt, arbeider Olav Hansen, arbeider Knut Jeremiassen, kontorassistent Arna og arbeider Martin Johansen, filetarbeider Johannes Larsen, lektor Erling og lærerinne Torbjørg Løkse, dreier Gunnar Andersen, tlf.assistent Harriet Mjelva, kontorassistent Roald Nicolaisen, fisker Ottar Olsen, kommunearbeider Snorre Paulsen, krankjører Kristian Pedersen, budformann Torstein Pettersen, motormann Ernst Schaal, pensjonist Betty Strømsted, sjåfør Eilif Svendsen, (1957).

Einar Aronsen, maler Hans Førde, Edly og Jan Hugo Jensen, Johannes Larsen, Roald og Thor Nicolaisen, Rchard Richardsen, Håkon Sivertsen, Eilif Svendsen, Arne Theodorsen, Johannes Thomassen, (1966). Tankbilsjåfør Kjell Adolfsen, (1972).

Ble påtent og brant ned til grunnen den 25. okt. 1977. Da hadde kommunen for lengst vedtatt riving og var glad til.

I et provisorium på branntomta: Drosjeforsikringen Gjensidig, (1982/86), Tromsø Taxisentral, (1982/93).

På 1980-tallet planla kommunen å bygge nytt rådhus på tomta, men på slutten av tiåret ble planene skrinlagt.

Man valgte heller å bygge Seminaret bo- og rehabiliteringssenter, det ble åpnet på slutten av 1990-tallet.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918].
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99