Skippergata 35 (Tromsø)
Skippergata 35 i Tromsø hadde mange funksjoner: folkeskole, aftenskole, stuertskole og handelsskole, foruten leiligheter og offiserforlegning. I 1968 ble den gamle trebygningen revet og et nytt forretningsbygg ble reist, med adresse Skippergata 35-39.
Obligasjon fra Tromsø by til Oplysningsvæsenets kapitalfond på 2000 spd., i 1853.
Nordskolen
Nordskolen, eid av Tromsø kommune, ble bygd i 1854. Til å begynne med sognet barna nord for torget til denne skolen, men fra 1857 ble elevene delt, med pikene på sørskolen, i Vestregata 29, og guttene på Nordskolen. Det var 4 klasser med 18-19 timer undervisning i uken. I 1859 med førstelærer Hans Olsen og annenlærer Bertel A. Bertelsen.
Tromsø Arbeiderforening hadde tilhold her på 1870-tallet før de flyttet til Grand hotell da det åpnet i 1877.
Da Gyllenborg skole (treskolen) ble innviet 31. august 1900 marsjerte guttene herfra til pikeskolen i Vestregata og sammen gikk elevene i tog opp til nyskolen, Tromsø folkeskole, (Skolegata 34-36). Da var det slutt på Nordskolen som folkeskole.
I 1901 kom ”Tromsø tekniske aftenskole” i gang og var obligatorisk for alle læregutter. Den flyttet siden til Sørskolen i Vestregata 29.
Boliger og skoler
I 1910: Arbeider Simon Celius Olsen med kona Maren Marie og 9 barn, tjenestepike Berntine Berteusen, sjømann Johan Ludvik Jakobsen med kona Hansine Karoline og fem barn, Mathilde Emilie Dale med fire barn, malersvenn Karl Rotvold med kone /kafévertinne Johanna og tre barn og svigermor Anne Marie Tollefsen.
I 1916: Løsarbeider Ingebrigt, Dorothea, Jenny og Øyvind Johannes Belsaas, sjømann Johan og Ane Marie Danielsen, Anna Henriksen, arbeider Hans og Anna Bergitte Johannessen, arbeider Nils J. og Terese Margarethe Kaurin, arbeider Oluf og Oline Martinussen, arbeider Ferdinand, Hanna, Helene og ishavsfarer Olaf M. Raanes.
I 1919 fikk byen en ny skole, Stuertskolen, men den ble nedlagt alt i 1922. Først i 1950 ble den gjenopptatt.
Tromsø kommunale Husmorskole begynte sitt første kurs i feb. 1921 med 16 elever, i nyoppussede lokaler. Fra skoleåret 1921/22 var frk. Kristine Lind bestyrer. Skolen ble lagt ned av økonomiske grunner i 1927, men kom i gang igjen ti år senere. - Kristine Lind Grøttland ble senere godt kjent da hun utga boka "Daglig brød og daglig dont: fra nord-norsk husstell og hjemmeliv", i 1962. Den har blitt en klassiker innen nordnorsk kulturhistorie.
K. Moldenes handelsskole hadde tilhold her i 1932.
Speiderne hadde inntil våren 1937 tilhold her, men måtte da vike for husløse etter storbrannen i Fridtjof Nansens plass 7 den 2. april 1937.
Baker Sverre Jakobsen, arbeider Jens Richardsen, (1940).
Offisersforlegning
Tromsbuss hadde garasjer i den gamle skolegården.
En tysk offisersforlegning ble bygd her under krigen. De overtok også garasjene.
Boliger etter krigen, kontor for byens vognmenn.
Var det her Terje Corneliussen startet sitt karosseri- og lakkeringsverksted i 1948 og holdt på til 1953?
Målebrev- og kartforretning av 11. feb. 1956, med hjemmel til Maskin A/S K. Lund & Co.
Boliger igjen
Smed Johannes Boassen, bilreparatør Jens Isaksen, arbeider Thorleif Jensen, arbeider Nils Nilsen, modist Dagmar Pedersen, arbeider Rudolf Rasmussen, bakersvenn Olav Widding, baker Ingvald Sundfær,(1957).
Hauans maskiner, (Hans B. Hauan), maskinentreprenørforretning, (1966). Skandinavisk bilspedition A/S, Tromsøavd., (1966), Rudolf Rasmussen, Olav Widding, Sverre Ivan Olsen, Reidar D. Moe, (1966).
Revet 1968.
Kilder
- Panteregister for Tromsø kommune.
- Folketellingen 1910 for Tromsø.
- Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
- Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.