Skjåk kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Omdirigerer til Skjåk)
(Ajourføring)
 
(23 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
#REDIRECT [[Skjåk]]
:Sjå også artikkelen [[Skjåk]].
{{Infoboks kommune
| bgfarge              =
| målform2              = nn
| navn                  = Skjåk
| våpen                = 0513 Skjak komm.png
| bilde                =
| bildestr              =
| bildetekst            =
| historisknavn        = Skiaker
| kommunenummer        = 3433
| fylke                = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| administrasjonssenter = [[Bismo]]
| grunnlagt            = 1866
| sammenslåing          =
| målform              = [[Nynorsk]]
| url                  = www.skjaak.kommune.no
| annet                =
}}
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0513 Skjak komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''
'''[[Skjåk kommune]]''' ligg i [[Innlandet fylke]], lengst vest i [[Ottadalen]], ein sidedal av [[Gudbrandsdalen]]. Kommunen vart skild ut frå [[Lom kommune|Lom]] [[1. januar]] [[1866]]. Da hadde namnet skriftforma '''Skiaker'''. Kommunen er geografisk samanfallande med Skjåk prestegjeld med dei to sokna Skjåk og Nordberg. [[Bismo]] er senteret i kommunen, på nordsida av dalen på grensa mellom dei to sokna.
 
Kommunen ligg mellom fjellpartia med dei nyare namna [[Breheimen]] og [[Reinheimen]], og heile 79% av kommunens areal fell inn under nasjonalparkane med desse namna. Eller ein kan seia at fjella i Skjåk tilhøyrer nord- og vestdelen av [[Jotunheimen]]. I nord grensar Skjåk til [[Norddal]], [[Rauma]] og [[Lesja]], i aust og søraust til [[Lom]], i sør til [[Luster]] og i vest til [[Stryn]] og [[Stranda kommune|Stranda]]. Det går heilårsveg over fjellet til [[Stryn]] i [[Nordfjord]]. Sommarstid er det også veg til [[Geiranger]] på [[Sunnmøre]]. </onlyinclude>
 
Folketalet i 2012 er 2307. Det har vore ein nokså jamn nedgang frå midten av 1950-åra, da folketalet var på topp med 3038 innbyggjarar (1956).<noinclude><ref>[http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/0513.html Folketalsutvikling 1951-2012 (SSB)]</ref></noinclude>
 
Den særs nedbørsfattige bygda er kjend for dei mange anlegga for kunstig vatning som har vore i bruk gjennom mange hundre år. Dette avspeglar seg i ordtaket «gjev Vårherre oss sol, ska' oss sjølve skaffe væte». Motivet i kommunevåpenet, akantusblomen, peikar mot treskurden og andre rike handverks- og folkekunsttradisjonar i bygda.
<gallery>
Fil:Otto Ottesen.jpg|<small>Otto Ottesen, sokneprest i Skjåk (1863-1877) og kommunens fyrste ordførar (1866-1875). Fotograf ukjent.</small>
Fil:Skjaak.jpg|<small>Kommunesenteret Bismo. Foto: Morten Kielland.</small>
Fil:Skjaak_kyrkje_IMG_0944.JPG|<small>Skjåk kyrkje, bygd i 1751-1752. Foto:H.P.Hosar.</small>
Fil:Nordberg kyrkje Skjaak IMG 0900.JPG|<small>Nordberg kyrkje, bygd 1861-1864.</small>
</gallery>
 
 
== Referansar ==
<references/>
 
[[Kategori:Skjåk kommune|  ]]
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 26. mai 2021 kl. 09:26

Sjå også artikkelen Skjåk.
Skjåk
0513 Skjak komm.png
Basisdata
Historisk(e) namn Skiaker
Kommunenummer 3433
Fylke Innlandet
Kommunesenter Bismo
Areal 1977.83  km²
Areal land 1977.83  km²
Areal vatn 0  km²
Folketal 2 147 (2023)
Grunnlagt 1866
Målform Nynorsk
Nettside Nettside
Liste over ordførarar

Skjåk kommune ligg i Innlandet fylke, lengst vest i Ottadalen, ein sidedal av Gudbrandsdalen. Kommunen vart skild ut frå Lom 1. januar 1866. Da hadde namnet skriftforma Skiaker. Kommunen er geografisk samanfallande med Skjåk prestegjeld med dei to sokna Skjåk og Nordberg. Bismo er senteret i kommunen, på nordsida av dalen på grensa mellom dei to sokna.

Kommunen ligg mellom fjellpartia med dei nyare namna Breheimen og Reinheimen, og heile 79% av kommunens areal fell inn under nasjonalparkane med desse namna. Eller ein kan seia at fjella i Skjåk tilhøyrer nord- og vestdelen av Jotunheimen. I nord grensar Skjåk til Norddal, Rauma og Lesja, i aust og søraust til Lom, i sør til Luster og i vest til Stryn og Stranda. Det går heilårsveg over fjellet til Stryn i Nordfjord. Sommarstid er det også veg til GeirangerSunnmøre.

Folketalet i 2012 er 2307. Det har vore ein nokså jamn nedgang frå midten av 1950-åra, da folketalet var på topp med 3038 innbyggjarar (1956).[1]

Den særs nedbørsfattige bygda er kjend for dei mange anlegga for kunstig vatning som har vore i bruk gjennom mange hundre år. Dette avspeglar seg i ordtaket «gjev Vårherre oss sol, ska' oss sjølve skaffe væte». Motivet i kommunevåpenet, akantusblomen, peikar mot treskurden og andre rike handverks- og folkekunsttradisjonar i bygda.


Referansar