Skjærstad Sildoljefabrikk

Skjærstad Sildoljefabrikk ble etablert i 1922, og var i drift frem til 1928. Siden har den stått i fjæra på Skjærstad gård i Harstad og ble på 1990-tallet en del av Sør-Troms museum som den eneste komplette sildoljefabrikken i landet fra denne tiden. Den har status som nasjonalt teknisk-industrielt kulturminne. Fabrikken er så liten at den kunne betjenes av tre mann, og hadde utstyr som var modere for sin tid. Noen av de tekniske løsningene var unike, og konstruktøren bak disse var ingeniør Agnar Kaarbø, sønn av Rikard Kaarbø i Harstad. Han tegnet fabrikken og konstruerte også en kombinert koke- og presseanordning som ga kontinuerlig drift. Denne hoveddelen i produksjonen er så vidt man kjenner til den eneste i sitt slag. Det øvrige produksjonsutstyret var også produsert i Harstad.

Driften av produksjonsanlegget var basert på dampteknologi og prosessen ble drevet av en dampmaskin på 17 hk. Via sentraldrift med remmer og trinser leverte den kraft til alle deler av produksjonen.

Råstofftilgangen varierte med de lokale sildeinnsigene og driftssesongen varte fra september til frem mot jul. Kun i to sesonger, 1926 og 1928, gikk fabrikken for fullt.

Den ferdige olja ble tappet på 200 liters eikefat og sildemelet ble fylt i 100 kilos striesekker.

Silda som ressurs

Sildefiske har lange historiske tradisjoner langs kysten, men det var først med nye redskaper og fangstmetoder på slutten 1800-tallet at sildefiskeriene fikk avgjørende betydning for mange kystsamfunn.  Dette var blant de naturressurser Harstad by ble grunnlagt på. Sildoljefabrikkene som dukket opp i disse årene produserte olje og sildemel og skapte betydelige verdier langs store deler av Norskekysten.  Fra langt tilbake i tiden var det vanlig å koke innmaten og hodet på silda for å få ut fettet, som egnet seg godt som lampeolje. Slik produksjon ble også gjort i litt større skala bl.a. under storfisket på 1800-tallet ble sild som det ikke var avsetning for enkelte steder, brukt til gjødsel. Og sildemel til dyrefôr ble eksportvare.

Nye foredlingsmåter gjorde at sildolja fikk bedre kvalitet. Raffinert sildolje kunne da erstatte annet fett i matvarer, f.eks. i margarin- og hermetikkindustrien. Sildoljefabrikkene som fra først av ble satt i gang for å utnytte de deler av fangsten som ikke kunne brukes på andre måter, ble etter hvert den viktigste måten å utnytte råstoffet på. 

Kilder

• Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
• Sør-Troms museum.]