Skogfinner i Nannestad

Finner i Nannestad Høydepunktet for den skogfinske innvandringa var i perioden 1620- til 1650-åra. I områder som Finnskogen ble finsk språk og skikker dominerende, men også til andre steder på Østlandet kom det en del skogfinske innvandrere. Ei skatteliste fra 1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene. 1686 var det flere: 12 personer i Nannestad ble registrert i Finnemanntallet.

Oluf Madsen med familie

Til gården Bekkedal i Maura kom Oluf Madsen fra Sverige i 1660. Han var svoger til bonden på gården. Han var ført opp som husmann på Bekkedal i 1686 og hadde kone og 3 barn.

Marte Olsdatter

Marte Olsdatter (Olufsdatter), ble dømt for leiermål i 1688. Hun var enke etter finnen Lars Johannesen, som døde i 1690 åra.

Matis Andersen på Sandsnesseteren

På Sandsnesseteren hadde Matis Andersen fått bygsel på Sandsnesseteren. Han hadde begynt å bryte opp nytt åkerland. Det opplyses at gårdeieren tidligere hadde hatt bråter her. På dette tidspunkt var det bare løvskog igjen etter disse bråtene. Han drev mest med å lage kar, kjørler og tønner. Iblant måtte han tigge.

Mattis hadde kone og 3 barn og ei gjeterjente.

Matis Mikkelsen på Asakskogen

På Asakskogen hadde Matis Mikkelsen fått bygsle en plass i en gammel seter under Vålaug. Han var født på Austmarka i Vinger. Han var i 1664 ført opp som husmann på gården Bekkedal. I 1686 hadde han kone og 2 barn.

Per Tommesen

Per Tommesen, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 til en ny plass vest for Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på bygselsbrev. Han døde i 1698.

Pål Mattisen i Kvernsjølien

Våren 1699 fikk Pål Mattisen bygselbrev på en plass i Kvernsjølien som en annen allerede halvparten besitter.

Kilder

• Villy Ruud. Nannestad Bygdebøker, Bind 4 side 316, 317, 318 og 319. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Trygve Christensen Skogfinner og finnskoger : vandringene vestover på 1500- og 1600-tallet T. Christensen, 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket