Skolehistorie for Nes (Buskerud)

Vi behandler her bare hovedsognet Nes’ historie og senere Nes kommune/prestegjeld. Frem til 1836 hørte Gol med Hemsedal til Nes prestegjeld. Flå sogn ble utskilt fra Nes i 1905. I 1773 var det, i følge sogneprestens redegjørelse til biskopen, 2 omgangsskolelærere eller «skolemestre» i Nes hovedsogn, 2 i Gol, 2 i Hemsedal, og 1 i Flå. Lite ble trolig endret inntil 1807 da det ble avholdt flere ekstraordinære skolekommisjoner med amtmann grev Wedel Jarlsberg til stede. Man ble da enige om å ansette en ny lærer for Nes, med opsjon på flere når ressursene strakk til. Det ble blant annet også bestemt å innføre ny rodeinndeling. Det ble også vedtatt å etablere fast skole på Nesbyen, som ble startet allerede i 1808 og ble en av de første faste skolene i landet. Almuen var imot dette på grunn av skattebyrden. Den varige fastskolen ble imidlertid startet på Nes tingstue i 1826. I 1821 vet vi at det var 3 lærere i Nes hovedsogn. I 1841 ble det vedtatt å oppføre kirkesangerbolig med skolelokaler for den faste skole på det gamle kornmagasinets tomt. Dette ble det første dedikerte skolehus i Nes. Fra 1860 ble alle skolene faste, det vil si at det var slutt for omgangsskolen som gikk fra gård til gård. I de første årene holdt de faste skolene til i leide lokaler, men etterhvert ble det reist faste bygg som skulle være skolehus. Fra 1876 hadde alle skolekretsene egne skolestuer. Fra 1871 hadde Nes prestegjeld (inkludert Flå) 10 lærere. Fra 1905 hadde Nes alene 10 lærere. Skolehusene ble reparerte i 1892. I 1923 ble det innført obligatoriske avgangsprøver i norsk og regning.

Rodeinndeling fra 1848

Det første distriktet skulle ha 12 uker skoletid, og distrikt 2-5 skulle ha 24 uker.

• 1. distrikt: rode 1, Skjong med Bæken; rode 2, Garnås, Svenkerud og Smedsgard.
• 2. distrikt: rode 1, Nes—Breiakleiven (på begge sider av elven); rode 2, Toen, Gullingsrud og Lavviken.
• 3. distrikt: rode 1, Storeli og Bentehaugen m.fl.; rode 2, Nordhagen—Kåtarud.
• 4. distrikt: rode 1, Børtnesødegården; rode 2, Sævre—Berg.
• 5. distrikt: rode 1, Espesæt (8 uker); rode 2, Eidal (9 uker); rode 3, Rukke (7 uker).
• 6. Nes faste skole.

Distriktsinndeling fra 1860

• 1. Nesflaten
• 2. Svenkerud
• 3. Rukkedalen
• 4. Lifjerdingen
• 5. Børtnes og Børtnesødegårdene
• 6. Sævre

Fra 1861 ble distrikt 4 og 5 slått sammen på det viset at de fikk felles lærer.

Skolestuer

• Dokken bygd 1869. Nytt bygg 1912.
• Sævre bygd 1872. Nytt bygg 1928.
• Lie fra 1874. Nytt skolehus tatt i bruk i 1947. Elevene ble overført til sentralskolen på Nesbyen på 1960-tallet.
• Eidal fra 1875. I 1915 ble Eidal krets delt i to: Eidal og Espeset. I 1916 ble Eidal utvidet. Elevene fra Syversrud ble overført til skolen fra 1945. Nytt skolehus i 1952. I 1954 ble Eidal og Syversrud èn skolekrets. Fra 1960 ble skolen slått sammen med Espeset til Rukkedalen skole.
• Ålton fra 1876. Ny lærerbolig 1918.
• Skåterudmoen innkjøpt 1861. Nytt hus 1875. (Ny lærerbolig 1882). Ble nedlagt i 1933. Elevene ble overført til Nesbyen.
• Nordhagen innkjøpt 1864. Nytt hus i 1879. Lærerbolig bygd 1925.
• Syversrud fra 1881. Nytt hus i 1913. I 1945 ble elevene flyttet til Eidal. Fra 1954 slått sammen med Eidal som èn krets.
• Nesbyen (Klokkergården i 1842). Nytt skolehus 1898. Nytt skolehus 1929. Ny sentralisert skole på 1960-tallet.
• Espeset etter 1915. Det gamle skolehuset på Syversrud ble flyttet hit. Fra 1960 slått sammen med Eidal til Rukkedalen skole.