Skyssplikt

Skyssplikt var en ordning som påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Plikten ble innført på 1100-tallet, og fungerte som en indirekte skattlegging. Denne ordningen ble avskaffet på 1800-tallet. Overholdt man ikke plikten, ble det straffet med bøter, skyssferdsbrøde.

Plikten kunne være en tung byrde, spesielt for bønder som bodde ved viktige ferdselsårer. De måtte normalt skaffe skyss frem til neste skysstasjon, og dette kunne være en lang strekning. På 1600-tallet ble det bestemt at det langs riksveiene skulle være gjestgiverstasjoner for hver annen mil. På landsbygda kunne det godt være kortere til neste skyssgård, men samtidig var veiene ofte av meget dårlig kvalitet. Når man også måtte vente ved fergeleier kunne ofte en hel arbeidsdag gå med til å oppfylle skyssplikten, og om sommeren var det til stadighet noen som krevde skyss. Som kompensasjon kunne man bli fritatt for enkelte andre skatter og plikter.

I 1816 ble friskyss erstattet med betalingsskyss. Dermed fikk man noe erstatning for tiden som ble brukt, men samtidig fikk man ikke lenger det samme fritaket fra andre skatter slik at det gikk mer eller mindre opp i opp. Utover hundreåret kom det fleste lover som regulerte skysstellet, m.a. i 1851, 1860 og 1869. Disse skulle først og fremst få fart på etableringa av faste skysstasjoner.[1] I 1893 kom så Lov om skydsvæsen, som harmoniserte regelverket.

Utenom den vanlige skyssordninga, var det også andre bestemmelser bøndene ble pålagt skyssing etter. Tyngst var militær transportskyss, som kunne bli pålagt både i freds- og krigstid. En form for pliktig varetransportskyss eksisterte før 1821. Brevskyss ble pålagt som plikt der det ikke var ordinære postruter. Reinskyssen ble regulert ved lov i 1827.[2]

Andre former for skyss pålagt bøndene som plikt dukker også opp i kildene, uten at de var formelle lovfesta ordninger: husmannsskyss, sjukehusskyss, arrestanttransport og presteskyss.[3]

Litteratur

  • Rogan, Bjarne. 1986. Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret. Det Norske Samlaget.

Referanser

  1. Rogan: 75f.
  2. Rogan: 87ff.
  3. Rogan: 90f