Slåttemark: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bernt Olsen Badstuen ø slåttekar.jpg|Slåttekaren Bernt Olsen Badstuen (1868–1942) på [[Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13)]] rundt 1930}} | {{thumb|Bernt Olsen Badstuen ø slåttekar.jpg|Slåttekaren Bernt Olsen Badstuen (1868–1942) på [[Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13)]] rundt 1930}} | ||
{{thumb|Vaggestein øvre.jpg|Høyonn på [[Vaggestein (gård i Oslo)|Øvre Vaggestein]] i [[Maridalen]].|Einar Linderud/[[Oslo Museum]]|1959}} | {{thumb|Vaggestein øvre.jpg|Høyonn på [[Vaggestein (gård i Oslo)|Øvre Vaggestein]] i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]].|Einar Linderud/[[Oslo Museum]]|1959}} | ||
'''[[Slåttemark]]''' et et landskapsområde som er utviklet i landbruket gjennom dyrking og slått av vinterfôr i både [[innmark]] og [[utmark]] uten tilførsel av kunstgjødsel. Resulatet var denne driften og skjøtselen gjennom generasjoner har vært varierte blomsterenger med stor artsrikdom. | '''[[Slåttemark]]''' et et landskapsområde som er utviklet i landbruket gjennom dyrking og slått av vinterfôr i både [[innmark]] og [[utmark]] uten tilførsel av kunstgjødsel. Resulatet var denne driften og skjøtselen gjennom generasjoner har vært varierte blomsterenger med stor artsrikdom. | ||
Sideversjonen fra 12. jul. 2021 kl. 12:59
Slåttemark et et landskapsområde som er utviklet i landbruket gjennom dyrking og slått av vinterfôr i både innmark og utmark uten tilførsel av kunstgjødsel. Resulatet var denne driften og skjøtselen gjennom generasjoner har vært varierte blomsterenger med stor artsrikdom.
Denne driftsformen ble mindre viktig i tiden etter andre verdenskrig da det kom nye, intensive metoder inn i landbruket, blant annet med bruk av kunstgjødsel. Dette gjorde det lettere å få tilstrekkelige mengder med vinterfôr til dyra.
Slåttemark skiller seg fra beitemark ved at disse ofte har et større innslag av urter, mens beitemark domineres mer av gressarter. Slåttemark i hevd har ofte også en jevnere artssammensetting enn beitemark. Slått i utmark var viktig i alle fall fram til tidlig på 1900-talet.
Som andre seminaturlige naturtyper er slåttemarkene avhengige av riktig skjøtsel for å opprettholde artmangfoldet og økologiske funksjoner. Den dominerende påvirkningsfaktoren av slike naturtyper er endringer i jordbruket og mangel på riktig skjøtsel.
Kilder
- Slåttemark i Artsdatabanken