Smør: Forskjell mellom sideversjoner
(bilde) |
(bilder) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb| | <onlyinclude>{{thumb|Smoer.jpg|Hjemmelagd smør.|Anne Brit Flatin Borgen (2008)}} | ||
'''Smør''' er et meieriprodukt laget av [[fløte]] som blir pisket i en [[kinne]] slik at [[melk|kjernemelken]] presses ut og det som blir igjen klumper seg. Å lage smør er en effektiv måte å konservere melken på. Smør lages i Norge primært av [[storfe|kumelk]], mens man i andre deler av verden lager det av melk fra [[sau]], [[geit]], bøffel og andre husdyr. Smøret fra kumelk har en mild aroma og en jevn gul farge, spesielt når kveget har gått ute på sommerbeite. Smøret brukes på [[brød]], i baking og til steking.</onlyinclude> | '''Smør''' er et meieriprodukt laget av [[fløte]] som blir pisket i en [[kinne]] slik at [[melk|kjernemelken]] presses ut og det som blir igjen klumper seg. Å lage smør er en effektiv måte å konservere melken på. Smør lages i Norge primært av [[storfe|kumelk]], mens man i andre deler av verden lager det av melk fra [[sau]], [[geit]], bøffel og andre husdyr. Smøret fra kumelk har en mild aroma og en jevn gul farge, spesielt når kveget har gått ute på sommerbeite. Smøret brukes på [[brød]], i baking og til steking.</onlyinclude> | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
I [[skattereformen 1617]] ble smør det viktigste betalingsmiddelet ved innbetaling av [[skatt]]. Skatten ble utlignet som et antall [[bismerpund]] eller [[bismerlaup]]. | I [[skattereformen 1617]] ble smør det viktigste betalingsmiddelet ved innbetaling av [[skatt]]. Skatten ble utlignet som et antall [[bismerpund]] eller [[bismerlaup]]. | ||
==Produksjon== | ==Produksjon== | ||
| Linje 12: | Linje 11: | ||
Tidligere var smøret ofte kraftig saltet, gjerne med et saltinnhold på 5–10%. Det meste av smøret som er i salg nå ligger på fra 0 til 1,5%, men det finnes smør med opptil 4% salt. Årsaken til at man tidligere hadde mer salt i smøret var konserveringseffekten. | Tidligere var smøret ofte kraftig saltet, gjerne med et saltinnhold på 5–10%. Det meste av smøret som er i salg nå ligger på fra 0 til 1,5%, men det finnes smør med opptil 4% salt. Årsaken til at man tidligere hadde mer salt i smøret var konserveringseffekten. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Smørform NF 265070.jpg|Smørform fra 1828, på Norsk Folkemuseum. {{byline|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum.}} | |||
Fil:Tønsbergs smørfabrik faktura 1926.JPG|Faktura fra Tønsbergs smørfabrikk 1926 | |||
[[Kategori:Smør]] | [[Kategori:Smør]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
Sideversjonen fra 5. nov. 2013 kl. 13:42
Smør er et meieriprodukt laget av fløte som blir pisket i en kinne slik at kjernemelken presses ut og det som blir igjen klumper seg. Å lage smør er en effektiv måte å konservere melken på. Smør lages i Norge primært av kumelk, mens man i andre deler av verden lager det av melk fra sau, geit, bøffel og andre husdyr. Smøret fra kumelk har en mild aroma og en jevn gul farge, spesielt når kveget har gått ute på sommerbeite. Smøret brukes på brød, i baking og til steking.
Smør som betalingsmiddel
I skattereformen 1617 ble smør det viktigste betalingsmiddelet ved innbetaling av skatt. Skatten ble utlignet som et antall bismerpund eller bismerlaup.
Produksjon
Det første trinnet i smørproduksjon er å lage fløte. Dette gjøres ved å separere melken, slik at man skiller skummetmelk fra fløte. Deretter bruker man en kinne eller kjerne, der fløten piskes. Kjernemelken skiller seg fra fettet, som danner små klumper. Etter kjerningen må smøret eltes slik at rester av kjernemelk og vann blir presset ut
Tidligere var smøret ofte kraftig saltet, gjerne med et saltinnhold på 5–10%. Det meste av smøret som er i salg nå ligger på fra 0 til 1,5%, men det finnes smør med opptil 4% salt. Årsaken til at man tidligere hadde mer salt i smøret var konserveringseffekten.
Galleri
<gallery>
Fil:Smørform NF 265070.jpg|Smørform fra 1828, på Norsk Folkemuseum.
Fil:Tønsbergs smørfabrik faktura 1926.JPG|Faktura fra Tønsbergs smørfabrikk 1926