Sofienberggata

Mal:Thumb høyre Sofienberggata på Sofienberg og Grünerløkka i Oslo går fra Fossveien til en gangvei øst for Finnmarkgata. Den fikk i 1864 navn etter løkka Sofienberg.

Gata gikk opprinnelig bare fram til Trondheimsveien. Den ble regulert videre østover i 1886, og denne delen fikk i 1891 navnet Auberts gate etter professor Ludvig Cæsar Martin Aubert. Først i 1930-åra ble den østlige delen utbygd, og noe senere ble den omdefinert til en del av Sofienberggata.

Mellom Toftes gate og Trondheimsveien går gata langs Sofienbergparken.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Type	Historie	Bilde
2a	omkr. 1870–1900	Bygård	Ved folketellingen i 1900 er grunnleggeren av Pinsebevegelsen i Norge Thomas Ball Barratt (1862-1940) registrert her.
2b-c	omkr. 1870–1900	Bygård
4	omkr. 1870–1900	Bygård
6	omkr. 1870–1900	Bygård
8	omkr. 1870–1900	Bygård
9	1898	Bygård	Fireetasjes leiegård. Forseggjorte fasader, men nokså enkle leiligheter. Ark. Sigurd Gulbrandsen. Ligger sammen med nr. 11 tilbaketrukket med en bensinstasjon foran.
11	1898	Bygård	Fireetasjes leiegård. Forseggjorte fasader, men nokså enkle leiligheter. Ark. Sigurd Gulbrandsen. Ligger sammen med nr. 9 tilbaketrukket med en bensinstasjon foran.
19		Produksjonslokale	Opprinnelig Agra Margarinfabrikk, senere Mills. Nytt påbygg fra 1994, ved Collett Arkitekter, med laboratorium og vaktstue.
29a	omkr. 1870–1900	Bygård
29c	omkr. 1870–1900	Bygård
31	omkr. 1870–1900	Bygård
33	1890-åra	Bygård
35	1896	Produksjonslokale	Oppført for Cloetta Chokoladefabrik sammen med nr. 37.
37	1896	Produksjonslokale/barnehage	Oppført for Cloetta Chokoladefabrik sammen med nr. 35. Rehabilitert 1989. Nå Sjokoladefabrikken barnehage.
49	omkr. 1870–1900	Bygård
59	1949	Boligblokk	Nr. 59, 61 og 63 oppført som fireetasjes blokker for statstjenestemenn, ark. Erling Viksjø. Til sammen 88 leiligheter, hvorav 80 treroms og 8 femroms. Butikkfløy; Oslo Samvirkelag avd. 28 drev der fra 1949 til 1967, senere trafikkskole.
61	1949	Boligblokk	Nr. 59, 61 og 63 oppført som fireetasjes blokker for statstjenestemenn, ark. Erling Viksjø. Til sammen 88 leiligheter, hvorav 80 treroms og 8 femroms. Einar Gerhardsen bodde i en leilighet i oppgang D, fjerde etasje fra 1949 til sin død i 1987. Blå plakett om dette på bygningen.
63	1949	Boligblokk	Nr. 59, 61 og 63 oppført som fireetasjes blokker for statstjenestemenn, ark. Erling Viksjø. Til sammen 88 leiligheter, hvorav 80 treroms og 8 femroms. I nr. 63 kun treroms leiligheter.
65	1846	Løkke	Holmboeløkken, en av de tre professorløkkene på Tøyen. Navn etter Christopher Andreas Holmboe (1796–1882), professor i orientalske språk. Uthus og hage ble tidlig fjerna, mens våningshuset ble bevart. I 1990-åra ble det skada av brann og revet. Eiendommen ligger som et parkområde, og eies av Universitetet i Oslo.

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
• Faktaark fra Kartverket