Sognsvann: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sognsvann i Oslo badeliv i 1970 OB.F13542.jpg|Sognsvann en sommerdag i 1970. Siden man slutta å bruke innsjøen som drikkevannskilde i 1967 har Sognsvann vært et populært badested og utfluktsmål.|Ukjent}} | {{thumb|Sognsvann i Oslo badeliv i 1970 OB.F13542.jpg|Sognsvann en sommerdag i 1970. Siden man slutta å bruke innsjøen som drikkevannskilde i 1967, har Sognsvann vært et populært badested og utfluktsmål.|Ukjent}} | ||
{{thumb|Sognsvann 1.JPG|Motiv fra Sognsvann.|Chris Nyborg|2014}} | {{thumb|Sognsvann 1.JPG|Motiv fra Sognsvann.|Chris Nyborg|2014}} | ||
'''[[Sognsvann]]''' er en innsjø i [[Oslo]]. Den ligger nordøst for [[Vettakollen]] og rett vest for [[Sognsvann stasjon]] i ytterkanten av [[Kringsjå (strøk)|Kringsjå]]. Navnet kommer antagelig fra [[norrønt]] ''súga'', som betyr «å suge». Vannet ligger | '''[[Sognsvann]]''' er en innsjø i [[Oslo]]. Den ligger nordøst for [[Vettakollen]] og rett vest for [[Sognsvann stasjon]] i ytterkanten av [[Kringsjå (strøk)|Kringsjå]]. Navnet kommer antagelig fra [[norrønt]] ''súga'', som betyr «å suge». Vannet ligger på 183 moh., og har en flate på 0,39 km². Største dybde er på 16,9 meter i den vestre delen av vannet. | ||
Vannet har avløp til [[Sognsvannsbekken]] i sørenden. Den utgjør [[Frognerelva]]s øvre løp. Det er flere tilløp, hvorav det viktigste er [[Pinabekken (Oslo)|Pinabekken]] i nordvest. Andre tilløp er [[Valhallabekken]] i sørøst, [[Svartkulpbekken (Oslo)|Svartkulpbekken]] i øst og [[Godbekken (Oslo)|Godbekken]] i nordøst. Gjennom de to sistnevnte får Sognsvann tilløp fra henholdsvis [[Øvre Blanksjø|Øvre]] og [[Nedre Blanksjø]]. | Vannet har avløp til [[Sognsvannsbekken]] i sørenden. Den utgjør [[Frognerelva]]s øvre løp. Det er flere tilløp, hvorav det viktigste er [[Pinabekken (Oslo)|Pinabekken]] i nordvest. Andre tilløp er [[Valhallabekken]] i sørøst, [[Svartkulpbekken (Oslo)|Svartkulpbekken]] i øst og [[Godbekken (Oslo)|Godbekken]] i nordøst. Gjennom de to sistnevnte får Sognsvann tilløp fra henholdsvis [[Øvre Blanksjø|Øvre]] og [[Nedre Blanksjø]]. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Kulturminner ved vannet== | ==Kulturminner ved vannet== | ||
Fra 1500-tallet og fram til 1906-1907 drev [[Sogneberg Jernbrug]] gruver på både øst- og vestsida av vannet. Man kan også finne tufter fra de | Fra 1500-tallet og fram til 1906-1907 drev [[Sogneberg Jernbrug]] gruver på både øst- og vestsida av vannet. Man kan også finne tufter fra de tre husmannsplassene [[Nordre Skjeggerud under Vestre Sogn|Nordre Skjeggerud]], [[Søndre Skjeggerud under Vestre Sogn|Søndre Skjeggerud]] og [[Seteren under Vestre Sogn|Seteren]], også kalt Sognseter som ligger litt lengre opp fra vannet. Disse plassene ble fraflyttet rett før [[første verdenskrig]] og senere revet. | ||
Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] ble det reist en brakkeleir ved sørenden av vannet. [[Sognsvann leir]] var tiltenkt [[Førergarden]], men ble i stedet tatt i bruk av tyskerne. Etter krigen ble den brukt til internering av sivile tyskere og personer av tysk familie som skulle deporteres fra Norge. Det lille røde trehuset i [[Sognsveien (Oslo)|Sognsveien]] 230, oppført i 1943, er det eneste gjenværende huset fra leiret. | Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] ble det reist en brakkeleir ved sørenden av vannet. [[Sognsvann leir]] var tiltenkt [[Førergarden]], men ble i stedet tatt i bruk av tyskerne. Etter krigen ble den brukt til internering av sivile tyskere og personer av tysk familie som skulle deporteres fra Norge. Det lille røde trehuset i [[Sognsveien (Oslo)|Sognsveien]] 230, oppført i 1943, er det eneste gjenværende huset fra leiret. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Pinabekken.JPG|Pinabekken er en av bekkene som fører vann til Sognsvann. {{byline|Chris Nyborg| | Fil:Pinabekken.JPG|[[Pinabekken (Oslo)|Pinabekken]] er en av bekkene som fører vann til Sognsvann. {{byline|Chris Nyborg|2013}} | ||
Fil:Sognsvannsbekken 1.JPG|Sognsvannsbekken, Sognsvanns avløp i sørenden. {{byline|Chris Nyborg|2014}} | Fil:Sognsvannsbekken 1.JPG|Sognsvannsbekken, Sognsvanns avløp i sørenden. {{byline|Chris Nyborg|2014}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
Sideversjonen fra 16. jun. 2020 kl. 12:26
Sognsvann er en innsjø i Oslo. Den ligger nordøst for Vettakollen og rett vest for Sognsvann stasjon i ytterkanten av Kringsjå. Navnet kommer antagelig fra norrønt súga, som betyr «å suge». Vannet ligger på 183 moh., og har en flate på 0,39 km². Største dybde er på 16,9 meter i den vestre delen av vannet.
Vannet har avløp til Sognsvannsbekken i sørenden. Den utgjør Frognerelvas øvre løp. Det er flere tilløp, hvorav det viktigste er Pinabekken i nordvest. Andre tilløp er Valhallabekken i sørøst, Svartkulpbekken i øst og Godbekken i nordøst. Gjennom de to sistnevnte får Sognsvann tilløp fra henholdsvis Øvre og Nedre Blanksjø.
Fra 1876 til 1967 var Sognsvann en av byens drikkevannskilder. Da det ble åpna for bading ble det raskt et viktig badested. Sognsvannsbanen har endestasjon på Sognsvann, og har siden 1934 gjort det enkelt å komme til vannet. Området rundt innsjøen er friareal, og har vært i kommunalt eie siden 1908. Unntaket er et felt i sør som tilhører Gaustad sykehus. I tillegg til fritidsmulighetene rundt vannet er området også en port inn i Marka, blant annet med turvei og flere merka skogstier til Ullevålseter.
Kulturminner ved vannet
Fra 1500-tallet og fram til 1906-1907 drev Sogneberg Jernbrug gruver på både øst- og vestsida av vannet. Man kan også finne tufter fra de tre husmannsplassene Nordre Skjeggerud, Søndre Skjeggerud og Seteren, også kalt Sognseter som ligger litt lengre opp fra vannet. Disse plassene ble fraflyttet rett før første verdenskrig og senere revet.
Under okkupasjonen ble det reist en brakkeleir ved sørenden av vannet. Sognsvann leir var tiltenkt Førergarden, men ble i stedet tatt i bruk av tyskerne. Etter krigen ble den brukt til internering av sivile tyskere og personer av tysk familie som skulle deporteres fra Norge. Det lille røde trehuset i Sognsveien 230, oppført i 1943, er det eneste gjenværende huset fra leiret.
To kaféer som tidligere lå her, Nordli kafé og Skogheim kafé, ble revet da Norges Idrettshøyskoles bygninger ble oppført i 1960-åra, og har ikke etterlatt seg spor.'
Galleri
Pinabekken er en av bekkene som fører vann til Sognsvann.Foto: Chris Nyborg (2013).
Sognsvannsbekken, Sognsvanns avløp i sørenden.Foto: Chris Nyborg (2014).
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Faktaark fra Kartverket
Koordinater: 59.97489° N 10.72897° Ø