Solberg (Nedre Eiker)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Solberg
Sted: Nedre Eiker
Sokn: Nedre Eiker
Fylke: Buskerud
Kommune: Drammen
Gnr.: 245 (45 i Nedre Eiker)
Postnummer: 3057 Solbergelva

Solberg er en matrikkelgård (gnr. 245) i Drammen kommune, rett ved tettstedet Solbergelva i tidligere Nedre Eiker kommune.

Gården ligger i Sanden fjerding. Den tilhørte opprinnelig Haug hovedsogn, men har vært en del av Nedre Eiker sogn siden dette ble opprettet i 1860.

Se også: Navnegårder på Eiker.

Navnet

Navnet uttales «só`łbær», med tjukk l og stum g.[1] Oluf Rygh skriver at dette er et «Overmaade hyppigt Navn, der dels betegner en Høide, bag hvilken man fra et bestemt Sted (hvor Navnet maa antages givet) ser Solen gaa ned, dels ligefrem en solbeskinnet Høide». Han skriver videre at disse to betydningene ofte blandes sammen i skriftlige former. Det gammelnorske navnet «Sólbjǫrg» (dansk «solbjærg» eller «solbjärgar» i svenske dialekter) er knyttet til verbet «å berge/skjule», altså et sted der solen går ned.[2] Dette passer imidlertid dårlig med Solbergs beliggenhet, som dermed rett og slett må komme av at åsen bak gården er «en solbeskinnet Høide».

Eldre skriftlige former er «Solberghum» (ca.1390, 1434), «Solberhum DN» (1391), «Solberghum» (1434), «Solberg» (1497, 1528) «Solberge» (1516), «Solbergh» (1517, 1554, 1578, 1593) «Solberre» (1549), «Soelbergh» (1661), «Solberig» (1661) og «Soelberg» (1723).

Topografi og beliggenhet


Eldre historie

Arkeologiske funn og kulturminner

Middelalderen (1050-1500)

Solberg var én gård i høymiddelalderen, og den var også i bruk i seinmiddelalderen.[3]

Tidlig nytid (1500-1650)

I 1647-matrikkelen ble Amund Suolberigh oppført som gårdens oppsitter. Han eide selv 1 1/2 skippund og 8 1/2 lispund selv, men skyldte 15 lispund og 1 hud til Christoffer Urne og 6 lispund til Eggedal kirke.

Eiere og brukere

Matrikkel 1647 Helgård med landskyld 2 skippund 19 1/2 lispund og 1 hud
Gammel matrikkel MN 102 med skyld 1 skippund 16 lispund og 1 hud og MN 103 med skyld 1 skippund 10 lispund
Matrikkel 1838 MN 244: Seks bruk med samlet skyld 29 daler 2 ort 21 skilling
Matrikkel 1887 Gnr. 45: 18 bruk med samlet skyld 90 mark
Areal og antall bruk 2009

I skattemanntallet fra 1661 er «Soelberg Nørdre» og «Solberig Søndre» oppført som to gårder, men begge ble brukt av Amund Solberg. Han eide selv Søndre Solberg, med landskyld på 1 1/4 skippund blandingsmel med bygsel, men sagbruket under gården tilhørte Hans Rasmusen Riber på Landfalløya, og det ble drevet avChristoffer Oelsen, som var bosatt samme sted. Gården hadde skog med furu og gran «til noget Saugtømmer, Bielcher och smae Last.» Dessuten fantes det ei bekkekvern under gården, « huorpaa noget till hussbehoff kand mallis», samt ei stampemølle, som ble brukt av Peder Feldbereder på Bragernes, som betalte 1 riksdaler i årlig grunnleie til Amund. Under Nordre Solberg brukte han også jordstykket «Hielm Eng», og dette var innebefattet i den oppgitte landskyklden.

Amund eide også en andel på 5 lispund i Nordre Solberg, men her var det Kronen som hadde bygsel, med 1 1/4 skippund blandingsmel og 1 hud til Sems jordebok, og dessuten tilhørte 6 lispund Hellie Schotsgaard i Sigdal. Også under denne gården var det ei sag, som Amund selv brukte, samt et fiskeri. For dette betalte han en årlig avgift på 6 riksdaler til Kronen.

Også i 1723 ble MN 102 (Nordre Solberg) og MN 103 (Søndre Solberg) oppført hver for seg, men Otto von Cappelen var eier og oppsitter på begge gårdene. På Nordre Solberg sådde han 4 tønner havre, avlet 14 lass høy og holdt en hest, seks krøtter og seks sauer. Gården hadde «lidet bielcke huustømer vexte skov», som ble taksert til 2 lispund, samt seter. På Søndre Solberg ble det sådd 1 tønne blandkorn og 6 tønner havre, avlet 20 lass høy og holdt to hester, åtte krøtter og seks sauer. Også denne gården hadde skog som ble taksert for 2 lispund. Dessuten hadde den ei flomkvern, «hvorpaa undertiden mahles for Almuen», og den ble verdsatt til 5 lispund. Dessuten hadde denne gården fire husmenn, som til sammen sådde 4 tønner havre.

I ekstraskattmanntallet fra 1765 ble MN 102 og 103 Soelberg under ett, "tilhørende Messrs Niels & Petter Koth med Fleere paa Bragnes". Solberg tilhørte altså et interessentskap, med Niels Koth og hans bror Petter Bastiansen Koth i spissen. Holtzførster Thomas Lorentzen må ha vært besdtyrer av bruket på vegne av eierne, for han ble oppført som beboer sammen med sin kone Ingeborg Schoug. Det samme var «Machine Mæster» Johan Rejnholt og hans kone Maren Rejnholt. Disse har antakelig hatt oppsyn både med sagbruk og annen industri ved Solbergbekken og med jordveien. Jorda ble trolig drevet av «halvningsbruger» Anders Monsen og hans kone Marthe Nielsdatter, som bodde under Solberg med to barn, Morten og Anne. Dessuten var det flere husmannsfamilier under gården:

  • Husmann Lars Christensen og hans kone Inger Jacobsdatter
  • Husmann Hans Arnesen og hans kone Trine Diderichsdatter
  • Husmann Lars Haagensen og hans kone Maria Pedersdatter, med sønnene Peder, Haagen og John og døtrene Anne, Maren og Mallene
  • Husmann Ole Helgesen og hans kone Marthe Eriksdatter
  • Ingeborg Larsdatter og Inger Haagensdatter
  • Ole Samuelsen og hans kone Maren Torgersdatter
  • Indleggslem Birthe Kittelsdatter



Solberg-godset

Også i jordkommisjonen av 1803 ble de to Solberg-gårdene oppført hver for seg, selv om de fortsatt hadde samme eier.

Både MN 102 (Nordre Solberg), med landskyld på 2 skippund 6 lispund, og MN 103 (Søndre Solberg, med skyld 1 skippund 10 lispund, var eid i fellesskap av Enken Madame Koth, Peder Solberg og Hans Smeden, begge gårder etter skjøte av 8/2-1762 for 6420 riksdaler. Dette omfattet også seks kvernhus og en priviligert sag som hadde bevilling til å skjære bord for eksport, samt en andel i «Mæhlens Laxefiskerie».

Det priviligerte sagbruket var bortforpaktert til kjøpmann Hans Malling mot en årlig avgift på 200 riksdaler. De seks kvernene, som var skyldsatt separat for til sammen 7 1/2 lispund, ble forpaktet bort til lokale bønder, som også betalrte en årlig avgift til eierne: Augustinius Christophersen 70 riksdaler, Clemmet Tostensen 60 riksdaler, Jacob Erichsen Grøtterud 40 riksdaler, Peder Larsen 30 riksdaler, Mons Christophersen 16 riksdaler og Rolf Gundersen 24 riksdaler - i alt 240 riksdaler. For dette betalte eierne en kvernskatt på 3 riksdaler 82 skilling. Hvert av kvernhusene besto av en sikte- og en sammalskvern, men det var bare i flomtiden at alle kvernene kunne være i drift - resten av året var det slik at «den halve deel gaaer alternativ formedelst Vandmangel». Kvernene ble taksert til en verdi av 3000 riksdaler. Gårdene hadde dessuten skog, både til husfornødnehet og til utsalg, og dessuten fire husmannsplasser.

Det ble slått fast at «det var umuligt for Commissionen at kunde separere disse saasom samme 2de Matricul No fra umindelig Tiid have lagt under fælles brug». Madam Koth eide halvdelen av eiendommene, mens Peder Solberg og Hans Smeden eide en fjerdedel hver. Det samme gjaldt en tredjepart av MN 82 Bjørhus, en fjerdepart av MN 115 Grøtterud og en fjerdepart av MN 116 Killingrud, som de var hjemlet etter et skjøte av 28/6-1793.

Disse eiendommene utgjorde det såkalte «Solberggodset».

Den nye matrikkelen (1812)

I den nye matrikkelen fikk Solberg-gårdene matrikkelnummer 244, fordelt på fire eiendommer, med løpenummer fra 792 til 795. Kort etter ble det ene av disse løpenumrene delt i tre eiendommer, slik at Solberg i den trykte 1838-matrikkelen ble innført som seks eiendommer:

  • LN 792: Solberg (skyldsatt for 2 skippund 9 2/3 lispund), med ny matrikkelskyld 12 daler, 2 ort, 6 skilling. Eier var Solberg & Lange.
  • LN 793: Solberg (skyldsatt for 1 skippund 9 lispund), med ny matrikkelskyld 8 daler, 2 ort, 22 skilling. Eier var Solberg & Lange.
  • LN 794a: Solberg (skyldsatt for 1 skippund 9 5/12 lispund), med ny matrikkelskyld 7 daler, 2 ort, 3 skilling. Eier var Christopher Christophersen.
  • LN 794b: Broten (skyldsatt for 4/5 lispund), med ny matrikkelskyld 1 ort, 8 skilling. Eier var Peder Clemmetsen.
  • LN 794c: Broten (skyldsatt for 9/20 lispund), med ny matrikkelskyld 18 skilling. Eier var Solberg & Lange.
  • LN 795: Vandfald (ikke tidligere skyldsatt), med ny matrikkelskyld 4 ort, 8 skilling. Eier var Haavald Helseth m.Fl.




Bruksnummer i 1887-matrikkelen

Referanser

  1. ↑ Rygh, bind 5, s.304
  2. ↑ Rygh, bind 5, s.16
  3. ↑ Moseng, s.324

Kilder


Eiker Leksikons logo.jpeg Solberg (Nedre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Solberg_(Nedre_Eiker)&oldid=2059472»