Sommerrogata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
(+ telefonkiosk) |
m (Spångberg Holth i nr 17) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Den store bygningen i Sommerrogata 1 ble oppført som administrasjonsbygning for [[Oslo lysverker]] i [[1931]] (arkitekter Bjercke og Eliassen). Her ligger også Vestkantbadet. | Den store bygningen i Sommerrogata 1 ble oppført som administrasjonsbygning for [[Oslo lysverker]] i [[1931]] (arkitekter Bjercke og Eliassen). Her ligger også Vestkantbadet. | ||
Det selvstendige Norges første utenriksminister, senere statsminister, [[Jørgen Løvland]] (1848-1922) bodde i Sommerrogata 17. Utafor denne bygningen står en av de hundre [[telefonkiosk]]ene av modell «Riks» som har blitt verna. | Det selvstendige Norges første utenriksminister, senere statsminister, [[Jørgen Løvland]] (1848-1922) bodde i Sommerrogata 17. Også Norges første kvinnelige lege, [[Marie Spångberg Holth]] (1865-1942) bodde her i mellomkrigstiden. Utafor denne bygningen står en av de hundre [[telefonkiosk]]ene av modell «Riks» som har blitt verna. | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
Sideversjonen fra 22. des. 2015 kl. 22:13
Sommerrogata i Oslo er en kort gate som går parallellt med Henrik Ibsens gate (tidligere Drammensveien) ved Cort Adelers gate, til Solli plass / Frognerveien. Den ble oppkalt i 1879 etter løkka Sommerro. Mellom Sommerrogata og Henrik Ibsens gate ligger den smale Sommerroparken.
Den store bygningen i Sommerrogata 1 ble oppført som administrasjonsbygning for Oslo lysverker i 1931 (arkitekter Bjercke og Eliassen). Her ligger også Vestkantbadet.
Det selvstendige Norges første utenriksminister, senere statsminister, Jørgen Løvland (1848-1922) bodde i Sommerrogata 17. Også Norges første kvinnelige lege, Marie Spångberg Holth (1865-1942) bodde her i mellomkrigstiden. Utafor denne bygningen står en av de hundre telefonkioskene av modell «Riks» som har blitt verna.
Kilder og referanser
- Oslo byleksikon, utgave 2000.