Sommerveita: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (45 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Sommerveita]]''' er en gate i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] i [[Trondheim]] som går fra [[Nordre gate (Trondheim)|Nordre gate]] vestover og i vinkel sør til Torget. Denne [[veit]]a er den siste resten av middelalderens ''Øvre allmenning''. | '''[[Sommerveita]]''' er en gate i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] i [[Trondheim]] som går fra [[Nordre gate (Trondheim)|Nordre gate]] vestover og i vinkel sør til [[Torvet (Trondheim)|Torget]] og videre vestover. Denne [[veit]]a er den siste resten av middelalderens ''Øvre allmenning'' / ''Gjeilan''. Sommerveita er blant de eldste veitene i Trondheim, sammen med blant annet [[St. Jørgensveita]] og [[Apotekerveita]]. | ||
I 1777 stod [[Sommergården (Trondheim)|Sommergården]], [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 14b, dagens [[Svaneapoteket (Trondheim)|Svaneapoteket]] ferdig. Veita går langs baksiden av Sommergården med adresse Sommerveita nr. 3. Veita har sitt navn etter denne gården, men fikk det først senere. | |||
Det er mange navn knyttet til denne veita. Trolig er flere av disse knyttet til den veitestubben som gikk opp mot torvet fra hjørnet til Sommerveita eller fra Dronningens gate opp til Torvet over nåværende stiftsgårdspark. Disse blir i ulike kilder brukt om hverandre. Denne opprinnelige veiten eller stubben med navnet Helvetesveiten er forlengst forsvunnet, men navnet ble videre brukt om Sommerveita. Fra enkeltkilder og årstall kan en sette opp følgende tidslinje for de ulike navnene til veita: | |||
Kjeldgaardsveiten - Nevnt i historie om en rettsak i 1766 | |||
Prostveiten (nevnt 1786 og 1801) oppkalt etter domprost Jacob Hansen Thode som bodde på hjørnegården på andre siden. (Kan muligens gjelde bare veitestubben) | |||
Helvetesveiten (nevnt 1808 og 1829) muligens oppkalt etter en beryktet skjenkestue kalt Helvede. | |||
Sommerveiten (nevnt 1837) | |||
Sommerveita ble da først brukt som navn et sted mellom 1829 og 1837. I 1835 ble Sommergården kjøpt av apoteker Møllerop som anla sitt Svaneapotek her. Det er dermed sannsynlig at veita fikk sitt navn rundt denne etableringen. Alternativt så kan det ha skjedd ved enkefru Sommers bortgang i 1832. Hun nådde den anseelige alder av 104 år. | |||
I 2004 ble gjerdet mellom [[Stiftsgårdsparken]] og Sommerveita fjernet og erstattet med smijernsgjerde med port, slik at en fikk direkte adkomst til Torget gjennom parken og Sommerveita. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* | |||
* Trondhjemske samlinger 1926, julemordet av Henry Berg | |||
* Folketelling Trondheim 1801, Elen Olsdatter i Prostveiten | |||
* Skifteforretning 1808, Elen Olsdatter i Helvedesveiten | |||
* Adresseavisen 9 okt.1829 og 4 aug.1837 om en og samme person Esten Kottan som bor i Helvedesveiten i 1829 og i Sommerveita i 1837. (samme sted med endret gatenavn) | |||
{{Artikkelkoord|63.43097|N|10.39681|Ø}} | {{Artikkelkoord|63.43097|N|10.39681|Ø}} | ||
Sideversjonen fra 18. jun. 2019 kl. 09:09
Sommerveita er en gate i Midtbyen i Trondheim som går fra Nordre gate vestover og i vinkel sør til Torget og videre vestover. Denne veita er den siste resten av middelalderens Øvre allmenning / Gjeilan. Sommerveita er blant de eldste veitene i Trondheim, sammen med blant annet St. Jørgensveita og Apotekerveita.
I 1777 stod Sommergården, Kongens gate 14b, dagens Svaneapoteket ferdig. Veita går langs baksiden av Sommergården med adresse Sommerveita nr. 3. Veita har sitt navn etter denne gården, men fikk det først senere.
Det er mange navn knyttet til denne veita. Trolig er flere av disse knyttet til den veitestubben som gikk opp mot torvet fra hjørnet til Sommerveita eller fra Dronningens gate opp til Torvet over nåværende stiftsgårdspark. Disse blir i ulike kilder brukt om hverandre. Denne opprinnelige veiten eller stubben med navnet Helvetesveiten er forlengst forsvunnet, men navnet ble videre brukt om Sommerveita. Fra enkeltkilder og årstall kan en sette opp følgende tidslinje for de ulike navnene til veita:
Kjeldgaardsveiten - Nevnt i historie om en rettsak i 1766
Prostveiten (nevnt 1786 og 1801) oppkalt etter domprost Jacob Hansen Thode som bodde på hjørnegården på andre siden. (Kan muligens gjelde bare veitestubben)
Helvetesveiten (nevnt 1808 og 1829) muligens oppkalt etter en beryktet skjenkestue kalt Helvede.
Sommerveiten (nevnt 1837)
Sommerveita ble da først brukt som navn et sted mellom 1829 og 1837. I 1835 ble Sommergården kjøpt av apoteker Møllerop som anla sitt Svaneapotek her. Det er dermed sannsynlig at veita fikk sitt navn rundt denne etableringen. Alternativt så kan det ha skjedd ved enkefru Sommers bortgang i 1832. Hun nådde den anseelige alder av 104 år.
I 2004 ble gjerdet mellom Stiftsgårdsparken og Sommerveita fjernet og erstattet med smijernsgjerde med port, slik at en fikk direkte adkomst til Torget gjennom parken og Sommerveita.
Kilder
- Trondhjemske samlinger 1926, julemordet av Henry Berg
- Folketelling Trondheim 1801, Elen Olsdatter i Prostveiten
- Skifteforretning 1808, Elen Olsdatter i Helvedesveiten
- Adresseavisen 9 okt.1829 og 4 aug.1837 om en og samme person Esten Kottan som bor i Helvedesveiten i 1829 og i Sommerveita i 1837. (samme sted med endret gatenavn)