Son under andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Sprengningen av Laksa-anlegget== | ==Sprengningen av Laksa-anlegget== | ||
{{utdypende artikkel|Sabotasjeaksjonen mot Laksa-anlegget}} | |||
Drivstofflagrene til Norsk Brændselolje ble svært viktige for de tyske styrkene, som blant annet bunkret [[ubåt]]er i Son. Den [[18. august]] [[1944]] sprengte [[hjemmefronten]] tankene, etter å ha mottatt ordre fra London i form av koden «kua har grønne strømper». Aksjonen ble ledet av Nils Otternes fra [[Ski kommune|Ski]]. I tillegg deltok Frank Brenna, Odd Mjønner, Kåre Karterud og Oscar Mamen (alle fra Ski) og tre kjentmenn fra Son. 7000 tonn diesel til ubåter, det siste store tyske hovedlageret på Østlandet, og 400 liter solarolje ble ødelagt, og anlegget brant i ti dager. Tankene smeltet, men fundamentene er synlige i landskapet. | Drivstofflagrene til Norsk Brændselolje ble svært viktige for de tyske styrkene, som blant annet bunkret [[ubåt]]er i Son. Den [[18. august]] [[1944]] sprengte [[hjemmefronten]] tankene, etter å ha mottatt ordre fra London i form av koden «kua har grønne strømper». Aksjonen ble ledet av Nils Otternes fra [[Ski kommune|Ski]]. I tillegg deltok Frank Brenna, Odd Mjønner, Kåre Karterud og Oscar Mamen (alle fra Ski) og tre kjentmenn fra Son. 7000 tonn diesel til ubåter, det siste store tyske hovedlageret på Østlandet, og 400 liter solarolje ble ødelagt, og anlegget brant i ti dager. Tankene smeltet, men fundamentene er synlige i landskapet. | ||
Sideversjonen fra 3. nov. 2007 kl. 18:38
Son under andre verdenskrig omtaler hendelser under okkupasjonen 1940–1945 i Son i Akershus.
Invasjonen og tiden før kapitulasjonen
Tidlig på morgenen 9. april 1940, etter at den tyske flåten som stevnet inn mot Oslo hadde blitt slått tilbake ved Oscarsborg lenger inn i fjorden, ble fergen «Oscarsborg», også kjent som «Borgen» som gikk i trafikk mellom Son og Oslo kapret av krysseren «Lützow». Omkring 300 soldater og offiserer ble satt over på fergen, som ble sendt til Son. Dermed ble torvet i Son et av de første steder hvor tyske soldater satte sine ben på norsk jord under invasjonen, med unntak av de som hadde svømt i land fra «Blücher». Totalt ble omkring tusen tyske soldater satt i land i Son i løpet av dagen.
Den 28. april 1940 forsøkte Royal Air Force å bombe drivstofflagrene på Laksa med fosforbomber. De traff ikke målet, men skadet heller ikke bebyggelsen i Son. Sentrum ble evakuert under angrepet.
Sprengningen av Laksa-anlegget
Utdypende artikkel: Sabotasjeaksjonen mot Laksa-anlegget
Drivstofflagrene til Norsk Brændselolje ble svært viktige for de tyske styrkene, som blant annet bunkret ubåter i Son. Den 18. august 1944 sprengte hjemmefronten tankene, etter å ha mottatt ordre fra London i form av koden «kua har grønne strømper». Aksjonen ble ledet av Nils Otternes fra Ski. I tillegg deltok Frank Brenna, Odd Mjønner, Kåre Karterud og Oscar Mamen (alle fra Ski) og tre kjentmenn fra Son. 7000 tonn diesel til ubåter, det siste store tyske hovedlageret på Østlandet, og 400 liter solarolje ble ødelagt, og anlegget brant i ti dager. Tankene smeltet, men fundamentene er synlige i landskapet.
Det stod to tyske brakker i Son under okkupasjonen, på Wernertomta. Det var også et luftvernbatteri på Søndre Brevik. Båtbyggeriet ved «Kugrava» var i aktivitet gjennom hele okkupasjonstiden med å bygge livbåter og annet utstyr for de tyske styrkene. Direktøren ble etter krigen tiltalt for dette, men ble frikjent.
Hjemmefronten
Det var en egen hjemmefrontavdeling i Son. Medlemmene var ikke direkte innblandet i krigshandlinger, muligens med unntak av at noen av dem kan ha vært blant kjentmennene under Laksaoperasjonen.
Nasjonal Samling
Det var noen få medlemmer av Nasjonal Samling, og en noe større gruppe som ble ansett for å være «stripete» (NS-sympatisører). I 1941 ble den lovlig valgte ordføreren erstattet av et NS-medlem.
Krigsfanger
Våren 1945 ankom en større gruppe russiske krigsfanger som hadde blitt evakuert fra Nord-Norge, og som var i Son til krigens slutt.
Falne fra Son
Fem soninger falt under krigen:
| Navn | Født | Falt | Omstendigheter | Slekt |
|---|---|---|---|---|
| Arne Jacobsen | 4. januar 1919 i Son | 9. april 1940 i Narvik | Jacobsen var nøytralitetsvakt på KNM «Norge» ved krigsutbruddet, og omkom da skipet ble senket på Narvik havn. | Sønn av Øivind Jacobsen og Hilde Karoline Fredriksen, bror av Øistein Jacobsen |
| Øistein Jacobsen | 9. februar 1914 i Son | Ca. 19. februar 1941 | Jacobsen seilte med MS «Benjamin Franklin», som ble torpedert 19. februar 1941. Han ble sammen med noen andre fra mannskapet reddet av et egyptisk dampskip, men omkom da dette gikk ned under en storm noen dager senere. | Sønn av Øivind Jacobsen og Hilde Karoline Fredriksen, bror av Arne Jacobsen |
| Ivar Gustav Gustavsen | 25. september 1915 | 24. juni 1941 | Gustavsen var båtsmann på MS «Vigrid», og omkom da skipet ble torpedert i Nord-Atlanteren. | Sønn av August Gustavson og Emilie Jensen. Gift med Klara Birgitte Husebø, hadde ett barn. |
| Yngvar Jansen | 30. september 1899 i Son | 6. juli 1942 | Jansen var tømmermann på MS «Bayard», og omkom da skipet ble torpedert utenfor munningen av Mississippi. | Sønn av Jens Jansen og Thora Thorvaldsen. Gift med Marie Kristine Johansen, hadde datteren Aase. |
| Holger Georg Hansen | 19. oktober 1922 i Hobøl | 1. mai 1945 i Karasjok | Møbelsnekkeren Hansen dro 17. juni 1944 til Sverige og sluttet seg til polititroppene. 1944–45 var han med på gjenerobringen av Finnmark. Han omkom i en mineulykke i Karasjok. |
En minnestøtte med navnene på de fem ble reist i 1947.
I tillegg til disse ble Arthur Rosenberg (født 1899), en jøde som hadde kommet som flyktning og bosatt seg i Son i 1938, arrestert i mars 1942 og sendt til det okkuperte Polen hvor han omkom i oktober samme år.