Sonderabteilung Lola: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Sonderabteilung Lola''' var en spesialavdeling i det tyske sikkerhetspolitiet Sipo, med infiltrasjon og opprulling av motstandsbevegelsen som viktigste oppgave. Den ble formelt e...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 116: Linje 116:


Under rettsoppgjøret ble elleve mannlige medlemmer dømt til døden. To av disse dommene ble omgjort til livstidsdommer. I tillegg ble syv andre menn dømt til livstids fengsel. Kvinnelige medlemmer ble dømt til tyve års tvangsarbeid.
Under rettsoppgjøret ble elleve mannlige medlemmer dømt til døden. To av disse dommene ble omgjort til livstidsdommer. I tillegg ble syv andre menn dømt til livstids fengsel. Kvinnelige medlemmer ble dømt til tyve års tvangsarbeid.
==Litteratur==
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s6.html#sonderabteilung-lola|Sonderabteilung Lola}}
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/r/r3.html#rinnan-henry|Rinnan, Henry}}
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Rinnanbanden|Rinnanbanden}}
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Sonderabteilung_Lola|Sonderabteilung Lola}}
* Kjetil Roksvåg: [http://home.online.no/~bani-er/rinnanbanden/ Historien om Rinnanbanden]


[[Kategori:Schutzstaffel]]
[[Kategori:Schutzstaffel]]

Sideversjonen fra 23. jan. 2009 kl. 23:44

Sonderabteilung Lola var en spesialavdeling i det tyske sikkerhetspolitiet Sipo, med infiltrasjon og opprulling av motstandsbevegelsen som viktigste oppgave. Den ble formelt en del av Sipo i 1943, men var aktiv så tidlig som i 1940. Gruppa ble ledet av Henry Rinnan, og er derfor også kjent som Rinnanbanden eller Rinnangjengen. Mellom 50 og 60 angivere var knyttet til gruppa. Flere medlemmer av avdelingen ble dømt til døden under rettsoppgjøret. Navnet Lola var kjælenavnet til Sipo-offiseren Walter Gemmeckes elskerinne, og ble tatt i bruk både som navn på gruppa og som dekknavn for Rinnan.

Metoder

Medlemmene av gruppa brukte falske identiteter, og kontaktet personer de visste var anti-nazister. Etter å ha samlet informasjon og bygget opp tillit rullet de opp nettverk. Ofte ble det brukt provokatører som organiserte eller oppfordret til motstandshandlinger for å lokke fram motstandsfolk. De som ble arrestert av gruppe ble forhørt under grov tortur.

Da gruppa fikk status som avdeling i Sipo fikk medlemmene også fullmakt til å utføre avhør. Rinnan hadde tidligere måttet rapportere motstandsfolk til sine Sipo-kontakter, Gemmecke og Gerhard Flesch. Bruken av tortur mot de arresterte var like omfattende etter at gruppa tok over oppgaven. Flere omkom under torturen. Ved flere anledninger likviderte gruppa nordmenn uten å ha fått godkjenning fra Sipo på forhånd. Det antas at gruppa kan ha drept så mange som åtti mennesker, og at flere hundre ble torturert. Av de sistnevnte havnet mange i konsentrasjonsleir, og flere ble dømt til døden for motstandsvirksomhet.

Virkeområde

Gruppa hadde hovedkvarter i Trondheim, og var aktiv i hele Midt-Norge. Rinnan ønsket å utvide aktiviteten til Oslo, men ble stoppet av Sipo.

I september 1943 fikk avdelingen et fast tilholdssted, Bandeklosteret, i Jonsvannsveien 46 i Trondheim. Huset ble innredet med celler og og torturkammer i kjelleren.

Medlemmer

De følgende er blant de mest kjente medlemmene i gruppa:

Navn Født/død Ved rettsopppgjøret Merknader
Henry Rinnan Dømt til døden
Per Fredrik Bergeen
Karl Dolmen
Hans Birger Egeberg
Ivar Grande Død Likvidert i Ålesund desember 1944. Gift med Kitty Grande.
Kitty Grande 1919– 20 års tvangsarbeid Gift med Ivar Grande, etter avsonet dom gift Fitte i Sverige
Harald Grøtte
Olaus Salberg Peter Hamrun
Arild Hjulstad-Østby
Harry Arnfinn Hofstad
Bjarne Konrad Jenshus
Inga Elvine Lerfald
Osvald William Lyngstad
Aksel Julius Mære
Kristian Johan Randal
Harry Aleksander Rønning
Ingvar Aalberg

Etter krigen

Ved frigjøringen i 1945 forsøkte flere medlemmer å flykte til Sverige. De hadde tatt med seg gisler. Gruppa ble stoppet og arrestert omkring halvannen mil fra grensa. Også andre medlemmer ble arrestert i Trondheimstraktene. Gruppa var beryktet og forhatt, og det ble lagt stor vekt på å finne medlemmene så de kunne stilles for retten.

Under rettsoppgjøret ble elleve mannlige medlemmer dømt til døden. To av disse dommene ble omgjort til livstidsdommer. I tillegg ble syv andre menn dømt til livstids fengsel. Kvinnelige medlemmer ble dømt til tyve års tvangsarbeid.

Litteratur