Sonderabteilung Lola

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Sonderabteilung Lola var en spesialavdeling underlagt Gestapo i Trondheim, med infiltrasjon og opprulling av motstandsbevegelsen som viktigste oppgave. Gruppa ble ledet av Henry Rinnan, og er derfor også kjent som Rinnanbanden. Mellom 50 og 60 angivere var knyttet til gruppa. Flere medlemmer av avdelingen ble dømt til døden under rettsoppgjøret. Navnet Lola var kjælenavnet til Sipo-offiseren Walter Gemmeckes elskerinne, og ble tatt i bruk både som navn på gruppa og som dekknavn for Rinnan. Han skal ha brukt det som dekknavn allerede fra 1940, men først i 1942 ble det navnet på avdelinga.

Opprettelsen

Rinnanbandens historie starter meg Rinnans agentvirksomhet fra 1940 og utover. I krigens første dager var Rinnan i norsk tjeneste; han meldte seg til Hæren og var med i krigsoperasjonene i Nord-Trøndelag fram til kapitulasjonen. Utover sommeren skifta han så side. Han fikk kontakt med Gerhard Stübs, som var leder for Gestapo i Trondheim, og 27. juni 1940 ansatta Stübs Rinnan som betalt agent.[1] Det første året leverte han stort sett rapporter om politiske forhold i Trøndelag og Møre og Romsdal. Etter angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941 forsøkte Rinnan å melde seg til tjeneste i Waffen-SS, men han ble i stedet tatt opp som etterretningsaspirant. I januar 1942 begynte han å ha underagenter i sin tjeneste, og å bygge opp en organisasjon. Det var dette som ble til Sonderabteilung Lola, som i mars 1942 ble fast tilknytta Gestapo i Trondheim.[2]

Avdelingas virksomhet og metoder

En av Rinnanbandens viktigse metoder var å infiltrere motstandsnettverk. Ofte ble det brukt provokatører som organiserte eller oppfordret til motstandshandlinger for å lokke fram motstandsfolk. Når man visste nok til å rulle opp et nettverk, ble motstandsfolk arrestert og avhørt.

Da gruppa fikk status som avdeling i Sipo fikk medlemmene også fullmakt til å utføre avhør. Rinnan hadde tidligere måttet rapportere motstandsfolk til sine Gestapo-kontakter, Gemmecke og Gerhard Flesch. Rinnanbanden ble berykta for sin bruk av tortur, som førte til flere dødsfall og at flere fikk uhelbredelige skader på kropp og sinn. Dokumentene fra rettsoppgjøret avslører grusomme detaljer om torturen. Et eksempel fra saken til Hans Birger Egeberg, som ble dømt til døden (se nedenfor) kan nevnes: Under mishandling av en motstandsmann i mars 1945 foregikk det mishandling i 36 sammenhengende timer, med slag, pisking og spark. Offeret ble tvunget til å rulle seg i knust glass. Egeberg svidde på et tidspunkt inn et hakekors på ryggen hans med ei oppvarma ildrake.[3]. Dette er bare et av mange eksempler, og dessverre er det representativt for den behandling Rinnanbanden utsatte mennesker for.

Flere av de arresterte ble sendt i konsentrasjonsleir, eller ble henretta av tyskerne på et senere tidspunkt. I forbindelse med rettsoppgjøret ble det samla opplysninger som tyder på at mer enn åtti mennesker mista livet som direkte eller indirekte konsekvens av bandens virksomhet.[4] Dette omfatter dødsfall under tortur, likvideringer av motstandsfolk og av flere av bandens egne folk (gjort uten godkjenning fra Gestapo) og dødsfallene i leire og på rettersteder.

Virkeområde

Gruppa hadde hovedkvarter i Trondheim, og var aktiv i hele Midt-Norge. Rinnan ønsket å utvide aktiviteten til Oslo, men ble stoppet av Gestapo.

I september 1943 fikk avdelingen et fast tilholdssted, Bandeklosteret, i Jonsvannsveien 46 i Trondheim. Huset ble innredet med celler og og torturkammer i kjelleren.

Rettsoppgjøret

Ved frigjøringen i 1945 forsøkte flere medlemmer å flykte til Sverige. De hadde tatt med seg gisler. Gruppa ble stoppet og arrestert omkring halvannen mil fra grensa. Også andre medlemmer ble arrestert i Trondheimstraktene. Gruppa var beryktet og forhatt, og det ble lagt stor vekt på å finne medlemmene så de kunne stilles for retten.

Rettssakene mot bandemedlemmene foregikk i flere omganger. Hans Birger Egebergs sak ble ført først, nærmest som en prøvesak. Frostating lagmannsrett dømte ham den 15. august 1945 til livsvarig fengsel for grov tortur. Det var dissens om dommen; to av rettens medlemmer stemte for dødsstraff. Det ble sterke reaksjoner på at han ikke fikk en dødsdom, for under rettforhandlingene hadde det blitt klart at Egeberg var en av de mest aktive i den grove torturen banden sto bak. Den 20. september 1945 ble dommen skjerpet av Høyesterett. Egebergs benådingssøknad ble avslått, og han ble henretta den 3. oktober 1945 på Kristiansten festning.[5]

Den største samla prosessen omfatta tredve medlemmer, deriblant Henry Rinnan, og ble ført høsten 1946. En annen stor sak, med tretten tiltalte, fulgte våren 1947. Det var også noen separate rettssaker som ble ført. Totalt var det omkring 70 personer som var medlem av banden i løpet av okkupasjonsårene, men flere av disse var døde før rettsoppgjøret.

58 medlemmer ble domfelt under oppgjøret. Av disse fikk tolv dødsdom, hvorav to ble omgjort til livsvarig fengsel. Elleve av dødsdommene ble felt i hovedprosessen, mens Egeberg som nevnt over ble dømt til døden tidligere. Elleve personer fikk livstids fengsel, inkludert de to som opprinnelig ble dømt til døden. De andre fikk fengselsstraffer på mellom seks måneder og ni år.

Medlemmer

De følgende er blant de mest kjente medlemmene i gruppa:[6]

Navn Født/død Ved rettsopppgjøret Merknader
Henry Rinnan 1915–1947 Dømt til døden Henrettet 1. februar 1947
Per Fredrik Bergeen –1947 Dømt til døden Henrettet 12. juli 1947Kristiansten festning
Karl Dolmen
Hans Birger Egeberg –1945 Dømt til døden Henrettet 4. oktober 1945Kristiansten festning
Ivar Grande Død Likvidert i Ålesund desember 1944. Gift med Kitty Grande.
Kitty Grande 1919– 20 års tvangsarbeid Gift med Ivar Grande, etter avsonet dom gift Fitte i Sverige
Harald Grøtte –1947 Dømt til døden Henrettet 12. juli 1947Kristiansten festning
Olaus Salberg Peter Hamrun –1947 Dømt til døden Henrettet 12. juli 1947Kristiansten festning
Arild Hjulstad-Østby
Harry Arnfinn Hofstad –1947 Dømt til døden Henrettet 12. juli 1947Kristiansten festning
Bjarne Konrad Jenshus –1947 Dømt til døden Henrettet 12. juli 1947Kristiansten festning
Inga Elvine Lerfald
Osvald William Lyngstad
Aksel Julius Mære –1947 Dømt til døden Henrettet 12. juli 1947Kristiansten festning
Kristian Johan Randal –1947 Dømt til døden Henrettet 12. juli 1947Kristiansten festning
Harry Aleksander Rønning –1947 Dømt til døden Henrettet 12. juli 1947Kristiansten festning
Ingvar Aalberg

Referanser

  1. Vaale, 2004 s. 93.
  2. Vaale 2004, s. 94.
  3. Vaale, 2004 s. 74
  4. Vaale, 2004 s. 94; med henvisning til Riksadvokatens Meddelelsesblad hefte 48, 1948, s. 23.
  5. Vaale, 2004 ss. 74-76.
  6. En fullstendig oversikt finnes på Rinnanbanden.no.

Litteratur