Sophie Hartmann (1851–1939)

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 22. jun. 2018 kl. 10:09 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Cnyborg flyttet siden Sophie Hartmann til Sophie Hartmann (1851–1939) uten å etterlate en omdirigering: flere ved samme navn)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Sophie Hartmann. Fotograf ukjent. Hentet fra Christian August Thorne: Slekten Thorne fra Eiker-Drammen-Moss og Son. P. Soelberg-Trykk, 1949.

Marie Sophie Sylow Hartmann (født 15. september 1851Kongsberg, død 7. april 1939 samme sted) var den første kvinnelige representant i Kongsberg bystyre. Hun var dessuten formann i Kongsberg Husflidsforening.

Bakgrunn

Sophie Hartmann, født Marie Sophie Sylow Thorne, var datter av sogneprest Søren Wilhelm Thorne (1804-1878) og Caroline Thorne (1825-1902). Ved folketellingene i 1865 og 1875 bodde de på Torvet 11 i Kongsberg. Hun gikk på pikeskole i Kongsberg, og leste senere blant annet språk på privat basis.

I 1877 giftet hun seg med Carl Christian Andreas Hartmann (1852-1915), som var bylege og lege ved Kongsberg våpenfabrikk. Han ble senere skolelege, fattiglege og til slutt stadslege i Kongsberg. Etter bryllupet bodde ekteparet en periode i Leipzig, München, Paris og London, før de flyttet tilbake til Kongsberg. Her fikk de tre sønner, Paul, Carl og Ludvig. Ved folketellingene i 1900 og 1910 bodde de på Torvet 12 i Kongsberg.

Sophie Hartmann er gravlagt i familiegrav på Seminarkirkegården i Kongsberg.

Kongsberg bystyre

Sophie Hartmann var i 1901 den første kvinnelige bystyre- og formannskapsrepresentant i Kongsberg, et verv hun hadde i 15 år. Hun representerte Høyre, til tross for at mannen hennes var venstremann. 80 år gammel stod hun fremdeles som medlem av en komité som arbeidet for etablering av et hjem for eldre damer.

Kongsberg Husflidsforening

Sophie Hartmann er gravlagt på Seminarkirkegården i Kongsberg.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Sophie Hartmann ble formann i Kongsberg Husflidsforening, eller Kongsberg Dameforening som det het den gang, i 1889. Hun forble formann fram til 1932. Hun etterfulgte sin mor, Caroline Thorne, som var den første formannen i husflidslaget, og sin svigermor Mathilde Hartmann. Hensikten med foreningen var å skaffe ”værdige trængende Kvinder” hjelp i en vanskelig økonomisk tid. Sophie Hartmann ble ansett som dyktig og nøt stor respekt. For sin innsats i foreningen mottok hun i 1915 Kongens fortjenestemedalje i gull. Hun ble anbefalt til denne av sokneprest Thorvald Bugge og Maren Handler, formann i fattigstyret i Kongsberg. Gjennom foreningen var hun også med på å opprette Damehjemmet Kveldsol i et samarbeidsprosjekt mellom foreningen og Kongsberg Husmorlag. Her bodde hun selv den siste tiden av livet.

Andre verv

Sophie Hartmann var aktiv i fattigstyret og kirketilsynet i Kongsberg. I tillegg var hun leder byens kvinneråd, en del av Norske Kvinners Nasjonalråd. For innsatsen her ble hun utnevnt til æresmedlem, og fikk en anerkjennelse signert av Betzy Kjelsberg.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker


Logo De 100 første.jpg Sophie Hartmann (1851–1939) er del av prosjektet De 100 første kvinner i kommunestyrene som er kommet i stand i forbindelse med Stemmerettsjubileet 1913-2013. Artiklene i denne serien er tilgjengelig i denne oversikten.