Sopp

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 23. mar. 2015 kl. 13:26 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: {{thumb|Skogssopp.jpg|Skogsopp fra Telemark.|Anne Brit Flatin Borgen|2008}} '''Sopp''' er organismer som lever enten som snyltere eller som nedbrytere på dødt, organisk materiale....)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Skogsopp fra Telemark.
Foto: Anne Brit Flatin Borgen (2008).

Sopp er organismer som lever enten som snyltere eller som nedbrytere på dødt, organisk materiale. De skiller seg fra planter ved at de ikke har klorofyll, og dermed må ha organisk næring, og fra dyr ved at de har utvendig fordøyelse. Mange sopper er spiselige, mens andre er giftige i forskjellig grad. Å plukke sopp til matbruk krever derfor en viss minimumskunnskap, slik at man ikke blir forgifta ved et uhell.

Sopplukking har lenge vært viktig som matauk, men på grunn av at så mange typer er giftige har det også vært mange som er skeptiske til det. Under andre verdenskrig fikk soppen et oppsving; på en god høst kan man raskt plukke flere kilo, og sopp gir en god metthetsfølelse, og den tilfører mer spennende smak enn erstatningsmaten under krigen jevnt over kunne gi.

Norges sopp- og nyttevekstforbund utdanner soppkontrollører. Den første soppkontrollen i Norge ble oppretta i Oslo i 1932. Det finnes noen sopparter som man raskt kan lære seg å kjenne igjen, og som ikke kan forveksles med giftige arter. Så lenge en holder seg til disse er man trygg, men dersom man ønsker å prøve noe mer spesielt er det svært viktig å få kyndig veiledning.

Det finnes også andre typer sopp, som brukes til framstilling av antibiotika, enzymer og annet.

Kilder