Sosialistisk Venstreparti: Forskjell mellom sideversjoner
(tabell, partiledere) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Ved valget i [[1975]] falt SV tilbake til SFs nivå. SVs sikkerhetspolitiske standpunkt i [[1980-åra]], EU-motstand i [[1990-åra]] og senere en sterk mijøprofil førte til gradvis vekst, selv om partiet hele tiden har gått i bølgedaler. Forholdet til [[Arbeiderpartiet]] har ofte vært vanskelig, men fra [[1991]] til [[1995]] samarbeidet de to partiene i byrådet i [[Oslo]], og i [[2005]] kom partiet i regjering sammen med Arbeiderpartiet og [[Senterpartiet]], kjent som «den rød-grønne regjeringen». I [[lokalvalget 2007]] ble SVs representasjon i kommunestyrene halvert i forhold til forrige periode. Tilbakegangen fortsatte i [[stortingsvalget 2009]], da SV bare fikk 11 mandater på [[Stortinget]]. Partiet ble allikevel sittende i regjeringen, fordi det sikret flertall for den rød-grønne koalisjonen. | Ved valget i [[1975]] falt SV tilbake til SFs nivå. SVs sikkerhetspolitiske standpunkt i [[1980-åra]], EU-motstand i [[1990-åra]] og senere en sterk mijøprofil førte til gradvis vekst, selv om partiet hele tiden har gått i bølgedaler. Forholdet til [[Arbeiderpartiet]] har ofte vært vanskelig, men fra [[1991]] til [[1995]] samarbeidet de to partiene i byrådet i [[Oslo]], og i [[2005]] kom partiet i regjering sammen med Arbeiderpartiet og [[Senterpartiet]], kjent som «den rød-grønne regjeringen». I [[lokalvalget 2007]] ble SVs representasjon i kommunestyrene halvert i forhold til forrige periode. Tilbakegangen fortsatte i [[stortingsvalget 2009]], da SV bare fikk 11 mandater på [[Stortinget]]. Partiet ble allikevel sittende i regjeringen, fordi det sikret flertall for den rød-grønne koalisjonen. | ||
== Partiledere == | == Partiledere == | ||
{{thumb|Berit Ås foto Stortinget.jpg|[[Berit Ås (født 1928)|Berit Ås]] var Sosialistisk Venstrepartis første leder.|[[Stortingsarkivet]]/[[Scanpix]]}} | |||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
!Periode | !Periode | ||
| Linje 16: | Linje 13: | ||
|- | |- | ||
|1975-1976 | |1975-1976 | ||
|[[Berit Ås]] | |[[Berit Ås (født 1928)|Berit Ås]] | ||
|- | |- | ||
|1976-1983 | |1976-1983 | ||
Sideversjonen fra 22. jun. 2021 kl. 06:58
Sosialistisk Venstreparti er et politisk parti på venstresida som ble grunnlagt i 1975. Stifterne kom hovedsakelig fra Sosialistisk Folkeparti (SF), Norges Kommunistiske Parti (NKP) og Demokratiske Sosialister - AIK. Partiet var en videreføring av Sosialistisk Valgforbund fra stortingsvalget 1973, og hadde bakgrunn i nei-sidas seier i folkeavstemninga om norsk medlemskap i EEC i 1972. Valgforbundet hadde fått hele 16 mandater i 1973, og man så dermed grunnlag for å danne et varig parti.
NKP trakk seg raskt ut av partiet, allerede høsten 1975, men en del NKP'ere ble værende igjen i det nye partiet. Sosialistisk Folkeparti ble formelt nedlagt 1976, og medlemsmassen som kom derfra kom til å bli pregende for det nye partiet. Ny Tid ble grunnlagt som partiavis, mens Orientering ble nedlagt. Ny Tid har siden 1998 vært ei uavhengig avis.
Ved valget i 1975 falt SV tilbake til SFs nivå. SVs sikkerhetspolitiske standpunkt i 1980-åra, EU-motstand i 1990-åra og senere en sterk mijøprofil førte til gradvis vekst, selv om partiet hele tiden har gått i bølgedaler. Forholdet til Arbeiderpartiet har ofte vært vanskelig, men fra 1991 til 1995 samarbeidet de to partiene i byrådet i Oslo, og i 2005 kom partiet i regjering sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, kjent som «den rød-grønne regjeringen». I lokalvalget 2007 ble SVs representasjon i kommunestyrene halvert i forhold til forrige periode. Tilbakegangen fortsatte i stortingsvalget 2009, da SV bare fikk 11 mandater på Stortinget. Partiet ble allikevel sittende i regjeringen, fordi det sikret flertall for den rød-grønne koalisjonen.
Partiledere
| Periode | Navn |
|---|---|
| 1975-1976 | Berit Ås |
| 1976-1983 | Berge Furre |
| 1983-1987 | Theo Koritzinsky |
| 1987-1997 | Erik Solheim |
| 1997-2012 | Kristin Halvorsen |
| 2012- | Audun Lysbakken |