Sosiolekt

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 29. des. 2008 kl. 16:11 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: En '''sosiolekt''' er en variant av et språk som tales av en sosial gruppe. Sosiolekter har særlig vært knyttet til økonomiske samfunnsklasser, men i nyere tid har andre former for sosi...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

En sosiolekt er en variant av et språk som tales av en sosial gruppe. Sosiolekter har særlig vært knyttet til økonomiske samfunnsklasser, men i nyere tid har andre former for sosiolekter blitt vel så viktige. I motsetning til dialekter er de i utgangspunktet ikke geografisk definert. I en del byer vil sosiolekter allikevel til tider kunne plassere en person innenfor et geografisk område. Det er svært vanlig at man veksler mellom dialekt og sosiolekt avhengig av situasjoner.

Betydning for forskere

De fleste klare dialekttrekk forsvinner i skrift, tidligere i dansk rettskrivning og senere i normert norsk. Sosiolekter vil ofte komme klarere fram, fordi de i mindre grad er betinget av rettskrivning. Særlig vil man med dagens romslige språknormer være i stand til å gjengi nokså tydelig hvordan personen snakker (felleskjønn eller han-/hunkjønn, valg av bøyningsformer osv.). I eldre kilder kan det være vanskeligere, fordi den som skrev ofte valgte sin egen språkform. Når en omstreifer uttaler seg på dannet dansk i en rettsprotokoll er det dermed lite å hente, men i det man selv har skrevet vil sosiolekten ofte være tydeligere. I nyere kilder er man gjerne mer opptatt av å gjengi nøyaktig hva personen sa, noe som også hjelper. Det å studere sosiolekttrekk i skriftlige kilder kan være til hjelp når man søker å finne ut mer om en person, fordi det kan gi informasjon om tilhørighet.

Klasse

Klassedefinerte sosiolekter er i dag mindre tydelige enn de engang var. Tidligere varierte utdanningsnivået sterkt avhengig av hvilken samfunnsklasse man tilhørte, og dette påvirket blant annet kunnskapen om grammatiske regler og ordforrådet. En person fra overklassen ville gjerne ha en sosiolekt preget av grammatisk korrekte setninger og bruk av fremmedord, mens en fra arbeiderklassen hadde et mer avslappet forhold til setningsbygning og et mer begrenset ordforråd.

Selv om slike sosiolekter er blitt mindre tydelige påvirkes spåket fortsatt av hva slags arbeid man utfører og hvilket miljø man vanker i. Dannelse blir ofte tydeliggjort i sosiolekter, f.eks. gjennom banning. Uttrykket «banne som en bryggesjauer» viser til nettopp dette, man venter en viss type språk fra kroppsarbeidere som man ikke forventer å høre når man går i banken.

Alder

Aldersbetingede sosiolekter kan være vanskelig å definere, fordi det er en rekke faktorer som spiller inn. Eldre menneskers sosiolekter vil i stor grad være betinget av forholdene tidligere i livet, og er i liten grad aldersbetinget. For ungdom er situasjonen noe annerledes, ettersom man der har et språk som blir sterkt preget av populærkultur. Ungdommer deler seg inn i forskjellige grupper, men det er enkelte trekk som er gjennomgående blant de fleste. Mange ord som kommer inn i språket gjennom ungdomssosiolekter blir senere naturlige deler av språket. En faktor som gjør det vanskelig å definere ungdomssosiolekter er at ungdom i grunnskolealder naturlig nok har et mindre ordforråd enn voksne mennesker. Lavt ordforråd er dermed et trekk ved vanlig språkutvikling mer enn et sosiolekttrekk.

Innvandring

Gjennom innvandring har nye sosiolekter oppstått. Kebabnorsk er den mest kjente og best definerte av disse. Den særpreges av «innvandreraksent» (kj- uttales som -skj, vokaler er mindre klart definert enn i standard norsk osv.) og bruk av ord hentet inn fra en rekke språk. På enkelte skoler har man observert at også norskfødte elever som snakker den stedlige dialekten perfekt bruker en slik sosiolekt når de er sammen med jevnaldrende.

Religion

Religiøst betingede sosiolekter brukes særlig innenfor gruppen man tilhører. Man finner en nokså generisk religiøs sosiolekt i det språket vi forventer å høre fra for eksempeler prester og biskoper. I Norge er det svært mange religiøse minoriteter, og i disse finner man gjerne mer spesifikke sosiolekter som brukes i miljøet, men i liten grad utenfor. Innenfor gruppen markerer det en tilhørighet, mens utenfor markerer det et skille som mange ønsker ikke å trekke oppmerksomhet mot. Det er også et spørsmål om forståelse, da slike sosiolekter gjerne er preget av spesielle ord og uttrykk som særpreger trossamfunnet. Religiøst betingede sosiolekter særpreges særlig av at man unngår banning og blasfemiske uttrykk, og at språket ofte er følelsesmessig ladet.

Politikk

Politiske sosiolekter er en variant av klassesosiolekter. De markerer en tilhørighet til de en politisk retning står for. Den tydeligste av disse er knyttet til venstresiden, særlig ml-bevegelsen, der man tok i bruk en språkform inspirert av arbeiderklassesosiolekt og dialekten i arbeiderområder i byene. Det tydeligste trekket ved denne sosiolekten er a-endinger, i enkelte tilfeller så gjennomført at det nærmest er snakk om felleskjønn bøyd som hunkjønnsord.