Sovjetunionen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Finnmark fylke» til «Kategori:Troms og Finnmark fylke [[Kategori:Finnmark») |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Kirkenes minnesmerke 1944.jpg|Minnesmerke i [[Kirkenes]] over de sovjetiske soldatene som frigjorde byen i 1944.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (1993)}} | |||
'''Sovjetunionen''' er en tidligere stat i Europa og Asia, med grense mot [[Finnmark]] og havgrense mot Norge. Sovjetunionen hadde også en tilstedeværelse på [[Svalbard]]. [[Russland]] utgjorde den politiske kjernen og det geografiske tyngdepunktet i unionen, og var også den del av unionen som grenser mot Norge. Staten ble opprettet i [[1922]] og ble oppløst i [[1991]]. | '''Sovjetunionen''' er en tidligere stat i Europa og Asia, med grense mot [[Finnmark]] og havgrense mot Norge. Sovjetunionen hadde også en tilstedeværelse på [[Svalbard]]. [[Russland]] utgjorde den politiske kjernen og det geografiske tyngdepunktet i unionen, og var også den del av unionen som grenser mot Norge. Staten ble opprettet i [[1922]] og ble oppløst i [[1991]]. | ||
Naboskapet til Sovjetunionen har påvirket norsk handlingsmønster gjennom hele perioden landets eksisterte. Mange av problemstillingene eksisterer fortsatt mellom Norge og Russland, som råderetten over Svalbard og naturressurser i havet nord for Norge. | Naboskapet til Sovjetunionen har påvirket norsk handlingsmønster gjennom hele perioden landets eksisterte. Mange av problemstillingene eksisterer fortsatt mellom Norge og Russland, som råderetten over Svalbard og naturressurser i havet nord for Norge. | ||
Sovjetunionen var den drivende kraft i Warszawapakten, og dermed [[NATO]]s hovedmotstander under [[den kalde krigen]]. Dette | Under [[andre verdenskrig]] var Sovjetunionen en viktig alliert, og sovjetiske styrker gikk i [[1944]] inn i Finnmark for å drive ut de tyske okkupasjonsstyrkene. | ||
Sovjetunionen var den drivende kraft i Warszawapakten, og dermed [[NATO]]s hovedmotstander under [[den kalde krigen]]. Dette har ført for en betydelig militær aktivitet i nordområdene fra begge sider. På norsk side var det særlig i [[Indre Troms]] man plasserte styrker, på behørig avstand fra grensen for ikke å provosere men nær nok til å kunne reagere om nødvendig. Helt opp mot grensen i Finnmark holdt man seg på norsk side i stor grad til observatører. NATO gjennomførte øvelser med betydelige styrker i nordområdene, og sovjetiske styrker hadde tilsvarende øvelser på sin side; begge parter unngikk bevisste provokasjoner, men det var tilfeller av grensekrenkelser og spionasje som utløste spente situasjoner. | |||
I Sovjettiden var det ikke uproblematisk å krysse grensen, mens det nå har blitt langt enklere. Dette har ført med seg positiv utveksling mellom Norge og Russland, men også utfordringer i form av smugling og annen lyssky virksomhet. | |||
Politisk sett påvirket Sovjetunionen Norge særlig gjennom moralsk og økonomisk støtte til [[kommunisme|kommunistiske]] grupper i Norge. Fra opprettelsen av staten og godt ut i [[mellomkrigstiden]] var det fløyer i [[Arbeiderpartiet]] som knyttet seg til Sovjetunionen. Senere har særlig [[Norges Kommunistiske Parti]] vært kjent som «Moskva-tro». | Politisk sett påvirket Sovjetunionen Norge særlig gjennom moralsk og økonomisk støtte til [[kommunisme|kommunistiske]] grupper i Norge. Fra opprettelsen av staten og godt ut i [[mellomkrigstiden]] var det fløyer i [[Arbeiderpartiet]] som knyttet seg til Sovjetunionen. Senere har særlig [[Norges Kommunistiske Parti]] vært kjent som «Moskva-tro». | ||
[[kategori:Sovjetunionen| ]] | [[kategori:Sovjetunionen| ]] | ||
[[Kategori:Finnmark fylke]] | [[Kategori:Troms og Finnmark fylke]] | ||
[[Kategori:Finnmark]] | |||
[[Kategori:Svalbard]] | [[Kategori:Svalbard]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:17
Mal:Thumb høyre Sovjetunionen er en tidligere stat i Europa og Asia, med grense mot Finnmark og havgrense mot Norge. Sovjetunionen hadde også en tilstedeværelse på Svalbard. Russland utgjorde den politiske kjernen og det geografiske tyngdepunktet i unionen, og var også den del av unionen som grenser mot Norge. Staten ble opprettet i 1922 og ble oppløst i 1991.
Naboskapet til Sovjetunionen har påvirket norsk handlingsmønster gjennom hele perioden landets eksisterte. Mange av problemstillingene eksisterer fortsatt mellom Norge og Russland, som råderetten over Svalbard og naturressurser i havet nord for Norge.
Under andre verdenskrig var Sovjetunionen en viktig alliert, og sovjetiske styrker gikk i 1944 inn i Finnmark for å drive ut de tyske okkupasjonsstyrkene.
Sovjetunionen var den drivende kraft i Warszawapakten, og dermed NATOs hovedmotstander under den kalde krigen. Dette har ført for en betydelig militær aktivitet i nordområdene fra begge sider. På norsk side var det særlig i Indre Troms man plasserte styrker, på behørig avstand fra grensen for ikke å provosere men nær nok til å kunne reagere om nødvendig. Helt opp mot grensen i Finnmark holdt man seg på norsk side i stor grad til observatører. NATO gjennomførte øvelser med betydelige styrker i nordområdene, og sovjetiske styrker hadde tilsvarende øvelser på sin side; begge parter unngikk bevisste provokasjoner, men det var tilfeller av grensekrenkelser og spionasje som utløste spente situasjoner.
I Sovjettiden var det ikke uproblematisk å krysse grensen, mens det nå har blitt langt enklere. Dette har ført med seg positiv utveksling mellom Norge og Russland, men også utfordringer i form av smugling og annen lyssky virksomhet.
Politisk sett påvirket Sovjetunionen Norge særlig gjennom moralsk og økonomisk støtte til kommunistiske grupper i Norge. Fra opprettelsen av staten og godt ut i mellomkrigstiden var det fløyer i Arbeiderpartiet som knyttet seg til Sovjetunionen. Senere har særlig Norges Kommunistiske Parti vært kjent som «Moskva-tro».