Special Operations Executive

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Special Operations Executive (SOE) var en del av de britiske hemmelige tjenester fra 19. juli 1940 til januar 1946. Formålet var undergravingsvirksomhet og sabotasje i fiendtligokkuperte land. SOE ble svært viktig for krigføringen i Norge fra høsten 1940 til krigens slutt.

Det ble allerede høsten 1940 bygget opp en base på Shetland for skøytefart fra Norge. Norske agenter ble rekruttert, og etterhvert begynte man å bygge opp et eget norsk kompani, Norwegian Independent Company 1 (senere Kompani Linge). I mars 1941 deltok norske soldater fra Noric 1 i første raid mot Lofoten. Dette ble organisert av SOE i samarbeid med Directorate of Combined Operations. Måneden etter ble rekurtteringen av nordmenn styrket, og kaptein Martin Linge ble leder for Noric 1.

Forholdet mellom SOE og hjemmefronten var blandet. Raidene utløste kraftige represalier fra tyskerne, og spesielt Måløyraidet vekket sterke følelser. Nordmennene ønsket å ha mer innflytelse på hva slags operasjoner man gjennomførte. Samarbeidet ble bedre i 1942, da Forsvarets Overkommando ble opprettet. Samtidig med SOE Norwegian Section reorganisert, og den skotske obersten John Skinner Wilson tok over kommandoen. Han vant tillit hos nordmenn, noe som gjorde kommunikasjon lettere. Et skjær i sjøen var det at SOE kommuniserte direkte med lokale motstandsgrupper i stedet for å henvende seg til sentrale ledd. Milorgs Sentralledelse (SL), Stockholmslegasjonens militærkontor og Forsvarets Overkommando var etter nordmennenes syn de rette steder å henvende seg for å koordinere motstanden. I 1943 ble det arrangert et møte i Sverige, hvor man klarte å komme til enighet. Etter dette var SOE og Milorg langt mer samstemt.

Selv om kommunikasjonsproblemene var der hele tiden var det på et mer personlig plan sterke bånd mellom Milorg og SOE. Soldatene fra Kompani Linge knyttet seg ofte til Milorg mens de opererte i Norge.

SOE hadde sitt hovedkvarter i en kontorbygning i 64 Baker Street i London. Det er satt opp en minneplakett utenfor.

Kilder og litteratur