Sperillen stasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Sperillen stasjon]]''' åpnet 2. august 1926 som nordlige endestasjon på [[Sperillbanen]] og lå på [[Finsand (Ådal)|Finsand]], 155,6 [[moh]] og 23,91 km fra den sørlige endestasjonen [[Hen stasjon]] som også ble trafikkert av [[Randsfjordbanen]]. Stasjonsbygningen ble tegnet av [[NSB Arkitektkontor]] og ble oppført i to etasjer.  
'''[[Sperillen stasjon]]''' åpnet 2. august 1926 som nordlige endestasjon på [[Sperillbanen]] og lå på [[Finsand (Ådal)|Finsand]], 155,6 [[moh]] og 23,91 km fra den sørlige endestasjonen [[Hen stasjon]] som også ble trafikkert av [[Randsfjordbanen]]. Stasjonsbygningen ble tegnet av [[NSB Arkitektkontor]] og ble oppført i to etasjer.  


Dampskipstrafikken fikk samtidig ny brygge for reisende videre nordover på [[Sperillen]], blant annet med dampskipet [[DS «Bægna»]] som hadde person- og godstrafikk videre opp [[Begna]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Sør-Aurdal]] i [[Valdres]]. Før Sperillbanen kom i 1926, hadde DS «Bægna» siden 1886 gått fra [[Hen stasjon|Heen]] i [[Ådalselva]]. Da DS «Bægna» gikk ut av trafikk i 1929, overtok en motorbåt fram til båttrafikken og persontrafikken på Sperillbanen ble lagt ned i 1933.
Jeernbanens dampskipstrafikk fikk samtidig ny brygge for reisende videre nordover på [[Sperillen]], blant annet med dampskipet [[DS «Bægna»]] som hadde person- og godstrafikk videre opp [[Begna]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Sør-Aurdal]] i [[Valdres]]. Før Sperillbanen kom i 1926, hadde DS «Bægna» siden 1886 gått fra [[Hen stasjon|Heen]] i [[Ådalselva]]. Da DS «Bægna» gikk ut av trafikk i 1929, overtok en motorbåt fram til båttrafikken og persontrafikken på Sperillbanen ble lagt ned i 1933.


Passasjertrafikken ble lagt ned allerede 1. juni 1933. Godstrafikken ble lagt ned 1. august 1957, og sporet senere revet. I dag står både lokomotivstall, godsbygningen og stasjonsbygningen, og [[Europavei 16|E16]] går mellom jernbanebygningene i den tidlgere sporttraseen.
Passasjertrafikken ble lagt ned allerede 1. juni 1933. Godstrafikken ble lagt ned 1. august 1957, og sporet senere revet. I dag står både lokomotivstall, godsbygningen og stasjonsbygningen, og [[Europavei 16|E16]] går mellom jernbanebygningene i den tidlgere sporttraseen.
Linje 17: Linje 17:
[[Kategori:Ådal]]
[[Kategori:Ådal]]
[[Kategori:Etableringer i 1868]]
[[Kategori:Etableringer i 1868]]
[[Kategori:Opphør i 1989]]
[[Kategori:Opphør i 1957]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 11. nov. 2019 kl. 10:48

Stasjonen ved åpningen i 1926. Godsbygningen foran, lokomotivstallen utenfor høyre bildekant mot Sperillen.
Foto: Norsk Jernbanemuseum (1926).

Sperillen stasjon åpnet 2. august 1926 som nordlige endestasjon på Sperillbanen og lå på Finsand, 155,6 moh og 23,91 km fra den sørlige endestasjonen Hen stasjon som også ble trafikkert av Randsfjordbanen. Stasjonsbygningen ble tegnet av NSB Arkitektkontor og ble oppført i to etasjer.

Jeernbanens dampskipstrafikk fikk samtidig ny brygge for reisende videre nordover på Sperillen, blant annet med dampskipet DS «Bægna» som hadde person- og godstrafikk videre opp Begna til Sørum i Sør-Aurdal i Valdres. Før Sperillbanen kom i 1926, hadde DS «Bægna» siden 1886 gått fra Heen i Ådalselva. Da DS «Bægna» gikk ut av trafikk i 1929, overtok en motorbåt fram til båttrafikken og persontrafikken på Sperillbanen ble lagt ned i 1933.

Passasjertrafikken ble lagt ned allerede 1. juni 1933. Godstrafikken ble lagt ned 1. august 1957, og sporet senere revet. I dag står både lokomotivstall, godsbygningen og stasjonsbygningen, og E16 går mellom jernbanebygningene i den tidlgere sporttraseen.

Kilder


Koordinater: 60.38776° N 10.07456° Ø