Språk i Møre og Romsdal: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Språk i Møre og Romsdal|Språksituasjonen i Møre og Romsdal]]''' er prega av fleire kulturskilje. [[Nordmøre]] med sin [[nordmørsdialekt]] hører historisk og språkleg sett til [[Trøndelag]] og '''[[trønder]]måla''', medan [[Sunnmøre]] med sin [[sunnmørsdialekt]] hører historisk og språkleg til [[Vestlandet]] og '''dei [[vestlandsk]]e dialektane'''. [[Romsdal]] med sin [[romsdaling|romsdalsdialekt]] kjem i ei mellomstilling, med [[tjukk l]] og det nordafjelske trekket apokope i fleirstavingsendingar, og ordskatten hører klårt til det trøndske kulturområdet; men svekkinga av både infinitiv av jamvektsverb og ubunden form av jamvektssubstantiv knyt romsdalsmålet opp mot dei vestnorske dialektane. I dei austlege delene av Nordmøre viser dessutan '''[[sørsamisk]]''' språk seg — både i noverande samiske stadnamn og varierande grad av samisk språkbruk i [[reindrift]]a i [[Trollheimen]], så vel som i samiske element i eldre stadnamn utover mot kysten og [[Trondheimsleia]]. [[Målsaka]] står sterkt i store deler av fylket, og på Sunnmøre (der [[Ivar Aasen]] kom frå), i Romsdal og på Indre Nordmøre, står '''[[nynorsk]]''' sterkt. På Ytre [[Nordmøre]] så vel som kring byane [[Molde]] og [[Ålesund]] står '''[[bokmål]]''' sterkare. I Kristiansund, fødebyen til [[Arnulf Øverland]], har tradisjonelt '''[[riksmål]]''' relativt sterk støtte.
'''[[Språk i Møre og Romsdal|Språksituasjonen i Møre og Romsdal]]''' er prega av fleire kulturskilje. [[Nordmøre]] med sin [[nordmørsdialekt]] hører historisk og språkleg sett til [[Trøndelag]] og '''[[trønder]]måla''', medan [[Sunnmøre]] med sin [[sunnmørsdialekt]] hører historisk og språkleg til [[Vestlandet]] og '''dei [[vestlandsk]]e dialektane'''. [[Romsdal]] med sin [[romsdaling|romsdalsdialekt]] kjem i ei mellomstilling, med [[tjukk l]] og det nordafjelske trekket apokope i fleirstavingsendingar, og ordskatten hører klårt til det trøndske kulturområdet; men svekkinga av både infinitiv av jamvektsverb og ubunden form av jamvektssubstantiv knyt romsdalsmålet opp mot dei vestnorske dialektane. I dei austlege delene av Nordmøre viser dessutan '''[[sørsamisk]]''' språk seg — både i noverande samiske stadnamn og varierande grad av samisk språkbruk i [[reindrift]]a i [[Trollheimen]], så vel som i samiske element i eldre stadnamn utover mot kysten og [[Trondheimsleia]]. [[Målsaka]] står sterkt i store deler av fylket, og på Sunnmøre (der [[Ivar Aasen]] kom frå), i Romsdal og på Indre Nordmøre, står '''[[nynorsk]]''' sterkt. [[Nynorsksenteret]] (Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa) ligg ved [[Høgskulen i Volda]], og [[Ivar Aasen-senteret]] ligg òg i [[Volda kommune]]. På Ytre [[Nordmøre]] så vel som kring byane [[Molde]] og [[Ålesund]] står '''[[bokmål]]''' sterkare. I Kristiansund, fødebyen til [[Arnulf Øverland]], har tradisjonelt '''[[riksmål]]''' relativt sterk støtte.


[[kategori:språk i Møre og Romsdal|  ]]
[[kategori:språk i Møre og Romsdal|  ]]

Sideversjonen fra 28. feb. 2013 kl. 19:36

Språksituasjonen i Møre og Romsdal er prega av fleire kulturskilje. Nordmøre med sin nordmørsdialekt hører historisk og språkleg sett til Trøndelag og trøndermåla, medan Sunnmøre med sin sunnmørsdialekt hører historisk og språkleg til Vestlandet og dei vestlandske dialektane. Romsdal med sin romsdalsdialekt kjem i ei mellomstilling, med tjukk l og det nordafjelske trekket apokope i fleirstavingsendingar, og ordskatten hører klårt til det trøndske kulturområdet; men svekkinga av både infinitiv av jamvektsverb og ubunden form av jamvektssubstantiv knyt romsdalsmålet opp mot dei vestnorske dialektane. I dei austlege delene av Nordmøre viser dessutan sørsamisk språk seg — både i noverande samiske stadnamn og varierande grad av samisk språkbruk i reindrifta i Trollheimen, så vel som i samiske element i eldre stadnamn utover mot kysten og Trondheimsleia. Målsaka står sterkt i store deler av fylket, og på Sunnmøre (der Ivar Aasen kom frå), i Romsdal og på Indre Nordmøre, står nynorsk sterkt. Nynorsksenteret (Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa) ligg ved Høgskulen i Volda, og Ivar Aasen-senteret ligg òg i Volda kommune. På Ytre Nordmøre så vel som kring byane Molde og Ålesund står bokmål sterkare. I Kristiansund, fødebyen til Arnulf Øverland, har tradisjonelt riksmål relativt sterk støtte.