Sprengningen av Akersgata 55

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 12. mai 2015 kl. 10:44 av Cnyborg (Samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Bygningen sabotasjeaksjonen skjedde i, fotografert i 1953.
Foto: Ukjent
En blå plakett er satt opp på VG-huset i Akersgata 55, der Arbeidskontoret lå.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Sprengningen av Akersgata 55 var en sabotasjeaksjon mot Arbeidskontoret i Akersgata i Oslo. Den ble utført av Oslogjengen den 18. mai 1944. Bakgrunnen var at årskullene 19211923 skulle kalles ut til Arbeidstjenesten. På Arbeidskontoret var dataene som trengte for å kalle dem inn samlet, og dersom disse ble ødelagt ville innkallingen i det minste bli utsatt. Det var gjennom denne aksjonen at Oslogjengen ble dannet av folk med erfaring fra Kompani Linge.

Det var en begrunnet frykt for at Arbeidstjenesten var et første skritt mot å kalle ut norsk ungdom til tysk fronttjeneste. I 1944 var Tyskland i hardt vær, og trengte desperat kampføre menn ved frontlinjene i øst. Lenger opp i systemet, der ordrene om slike sabotasjeaksjoner ble besluttet, visste man også mer om planene for invasjonen i Frankrike, som fant sted mindre enn en måned senere og som la enda sterkere trykk på tyskerne. Å forpurre planene for Arbeidstjenesten var derfor av stor betydning.

Jens Christian Hauge overbrakte ordren til Gunnar Sønsteby, som tok med seg Gregers Gram og Per Mørland. Med en frist på bare noen timer gjorde de klar eksplosivene i en dekkleilighet i Kongens gate 10. Før aksjonen ble gjennomført plukket Sønstebye også opp Max Manus, som møtte de andre på Hammersborg kort tid før aksjonen.

Sønsteby og Gram tok seg inn i bygningen, og fikk plassert sprengstoffet i tredje etasje, på et kontor hvor de kunne antas å gjøre stor skade på arkivene. Manus holdt vakt på utsida. Lunta ble tent, og Sønstebye skrek at alle måtte komme seg ut. Dette skjedde på kveldstid, men det var mange som jobbet overtid. Alle kom seg ut av bygningen før bomba gikk av og ødela arkivene. Skaden var så omfattende at de ikke kunne brukes til innkallinga av Arbeidstjenesten, som dermed ble utsatt på ubestemt tid.

Bygningen ble påført store skader, men var fortsatt i bruk i noen år. Den ble revet i mai 1953, og nå står VG-huset på eiendommen. En blå plakett er satt opp på veggen til minne om aksjonen.

Kilder

  • Samuelsen, Ottar m.fl.: Det var her det skjedde, Dinamo, Oslo 2008