St. Annas gildestue: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (puss)
mIngen redigeringsforklaring
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[St. Annas gildestue]]''' var en av gildestuene i [[middelalderens Oslo]]. Gildestuene var [[laug]]slokaler, og dette tilhørte St. Annas gilde, et av tre vi kjenner fra Oslo. Det hadde navn etter [[Jomfru Maria]]s mor [[St. Anna selvtredje|St. Anna]].
'''[[St. Annas gildestue]]''' var en av gildestuene i [[middelalderens Oslo]]. Gildestuene var [[laug]]slokaler, og dette tilhørte St. Annas gilde, et av tre vi kjenner fra Oslo. Det hadde navn etter [[Jomfru Maria]]s mor [[St. Anna selvtredje|St. Anna]].


Lauget ble sannsynligvis stifta på 1400-tallet. Den første gangen kildene nevner det er i 1461, da lauget ga penger til [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]], og tilgjengjeld fikk ei tomt til gildestue og et alter i [[Olavskirken (Oslo)|Olavskirken]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref>.
Lauget ble sannsynligvis stifta på 1400-tallet. Den første gangen kildene nevner det er i 1461, da lauget ga penger til [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]], og til gjengjeld fikk ei tomt til gildestue og et alter i [[Olavskirken (Oslo)|Olavskirken]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref>.


Da restene av [[Korskirken (Oslo)|Korskirken]] ble funnet trodde man først at det dreide seg om gildestua, men dette ble senere korrigert. Man har så funnet rester av en annen bygning på nordsida av klosteret, mellom dette og Korskirken. Disse stemmer med en mulig plassering på tomt gitt fra klosteret, og målene som er oppgitt i diplomet fra 1461<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref> er nær nok til at det er sannsynlig at det er gildestua man hadde funnet.  
Da restene av [[Korskirken (Oslo)|Korskirken]] ble funnet trodde man først at det dreide seg om gildestua, men dette ble senere korrigert. Man har så funnet rester av en annen bygning på nordsida av klosteret, mellom dette og Korskirken. Disse stemmer med en mulig plassering på tomt gitt fra klosteret, og målene som er oppgitt i diplomet fra 1461<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3152&s=n&str= DN III, nr. 854]</ref> er nær nok til at det er sannsynlig at det er gildestua man hadde funnet.  
Linje 12: Linje 12:


* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN)
* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN)
* [[Fischer 1950}}
* {{Fischer 1950}}
* {{Krogstad og Schia 1993}}
* {{Krogstad og Schia 1993}}



Sideversjonen fra 23. sep. 2013 kl. 06:20

St. Annas gildestue var en av gildestuene i middelalderens Oslo. Gildestuene var laugslokaler, og dette tilhørte St. Annas gilde, et av tre vi kjenner fra Oslo. Det hadde navn etter Jomfru Marias mor St. Anna.

Lauget ble sannsynligvis stifta på 1400-tallet. Den første gangen kildene nevner det er i 1461, da lauget ga penger til Olavsklosteret, og til gjengjeld fikk ei tomt til gildestue og et alter i Olavskirken[1].

Da restene av Korskirken ble funnet trodde man først at det dreide seg om gildestua, men dette ble senere korrigert. Man har så funnet rester av en annen bygning på nordsida av klosteret, mellom dette og Korskirken. Disse stemmer med en mulig plassering på tomt gitt fra klosteret, og målene som er oppgitt i diplomet fra 1461[2] er nær nok til at det er sannsynlig at det er gildestua man hadde funnet.

Referanser

Kilder