St. Croix (Vestindia)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over St. Croix fra 1757.

St. Croix er ei øy i Det karibiske hav som fra 1733 til 1917 var under dansk kontroll, i likhet med andre øyer i Dansk Vestindia. En rekke nordmenn hadde interesser der, og det er mange kulturminner og stedsnavn fra dansk-norsk tid på øya. I dag er øya en del av De amerikanske Jomfruøyene, og dermed underlagt USA. Hovedstaden er Christiansted, som har navn etter Christian VI av Danmark og Norge, mens byen Frederiksted har navn etter Frederik V av Danmark-Norge.

En betydelig andel av dagens befolkning er etterkommere etter afrikanske slaver som arbeidet på sukkerplantasjene. Nordmenn var involvert i dette både som plantasjeeiere og som deltakere i slavehandelen. St. Croix i Fredrikstad har navn etter øya, gitt av Ferdinand August Charisius som hadde vært embetsmann der.

Historie

Den tidligste befolkninga på øya var arawaker og kariber. De første europeerne som kom til øya var Columbus og hans mannskap, som kom dit første gang den 14. november 1493. Øyas navn stammer fra det besøket, opprinnelig på den spanske formen Santa Cruz. Dette ble til Sainte-Croix på fransk, og den formen ble så til det dansk-norske St. Croix eller Sankt Croix.

Spanjolene fikk aldri full kontroll over øya, da urbefolkninga fortsatte å kjempe mot kolonisering. Etter omkring hundre år ga de opp og forlot øya. På 1600-tallet kom første nederlendere og så engelskmenn til St. Croix. Den nederlanske kolonien Sint-Kruis ble nokså raskt oppgitt, og den engelske kolonien ble ødelagt av spanjoler som igjen viste interesse for området. De tok kontroll i 1650, men ble etter kort tid fordrevet av franskmennene.

Da franskmennene hadde tatt over ble øya lagt under givernøren i St. Kitts, som i 1660 testamenterte den til Malteserordenen. De solgte den til Fransk Vestindisk kompani i 1665, og etter dette skjøt slaveøkonomien fart. Men etter en tid ble økonomien dårligere, og øya var en tid forlatt av europeerne. I 1733 ble den så solgt Dansk vestindisk-guinesisk Kompagni. I motsetning til de fleste andre aktører forbeholdt ikke de kolonien for egne landsmenn, og tiltrakk seg blant annet spanske jøder, franske hugenotter og britiske nybyggere. Sukkerdyrking, basert på slaver som arbeidskraft, ble hovedgeskjeften.

Ut på 1800-tallet begynte man å begrense slavehandelen, og i 1848 ble slaveri avskaffa i kolonien. I denne perioden oppsto det også konkurranse fra dyrking av sukkerroer i Europa. Det ble dermed stadig mindre lønnsomt å drive kolonien. I 1878 gjorde frigitte slaver, som knapt hadde fått så mye bedre forhold i løpet av de tredve årene siden slaveriet ble avskaffa, opprør og brent ned det meste av Frederiksted. For Danmark ble øya bare en utgiftspost, og da amerikanerne meldte interesse for å kjøpe den for å anlegge en marinebase ble den solgt til USA i 1917 for 25 millioner dollar. I tillegg til kjøpesummen anerkjente USA Danmarks krav på Grønland - noe som førte til at de senere ikke kunne eller ville støtte Norges krav der.

Innbyggerne er amerikanske statsborgere, men har ikke stemmerett i presidentvalg. Jomfruøyenes representanter i kongressen har ikke stemmerett og fungerer som observatører. Sukker er fremdeles en viktig vare for øya - men blir nå stort sett importert og brukt i produksjon av rom. Et av verdens største oljeraffinerier ligger på St. Croix. Ut over dette er turisme en viktig næringsvei.

Litteratur og kilder