St. Josephsøstrene: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (lenkeretting)
Ingen redigeringsforklaring
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Teatergata 4-6 i Oslo Leif Ørnelund OB.Ø63 2264.jpg|Søstrenes første hus i Oslo var Teatergata 4, her fotografert nesten hundre år senere sammen med nr. 6. Tilstanden var nok ikke særlig mye bedre da søstrene bodde her. {{byline|Leif Ørnelund (1963)}}}}  
{{thumb|Teatergata 4-6 i Oslo Leif Ørnelund OB.Ø63 2264.jpg|Søstrenes første hus i Oslo var Teatergata 4, her fotografert nesten hundre år senere sammen med nr. 6. Tilstanden var nok ikke særlig mye bedre da søstrene bodde her.|Leif Ørnelund (1963)}}
'''St. Josephsøstrene''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] kvinnelig [[religiøs orden|orden]] som har virket i Norge siden [[1865]]. Søstrene i Norge er organisert som en egen ordensprovins under St. Josephsøstrene av Chambéry, og har sin provinsadministrasjon i [[Brannvaktveien (Oslo)|Brannvaktveien 5]] i [[Oslo]].
'''[[St. Josephsøstrene]]''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] kvinnelig [[religiøs orden|orden]] som har virket i Norge siden [[1865]]. Søstrene i Norge er organisert som en egen ordensprovins under St. Josephsøstrene av Chambéry, og har sin provinsadministrasjon i [[Brannvaktveien (Oslo)|Brannvaktveien 5]] i [[Oslo]].


Vikarierende sogneprest i [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olav domkirke]] inviterte de første søstrene til å komme fra Frankrike, og den [[4. august]] [[1865]] ankom de Christiania. Deres første kommunitet var i [[Teatergata (Oslo)|Teatergata 4]], under kummerlige forhold. De hadde tre rom, hvorav et ble brukt som klasserom til katekeseundervisningen for katolske innvandrerbarn.  
Vikarierende sogneprest i [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olav domkirke]] inviterte de første søstrene til å komme fra Frankrike, og den [[4. august]] [[1865]] ankom de Christiania. Deres første kommunitet var i [[Teatergata (Oslo)|Teatergata 4]], under kummerlige forhold. De hadde tre rom, hvorav et ble brukt som klasserom til katekeseundervisningen for katolske innvandrerbarn.  


De fikk etterhvert lokaler i [[Akersveien (Oslo)|Akersveien 4]], hvor [[St. Josephs institutt]] nå ligger. Der åpnet de [[St. Sunniva skole]], som i dag eies av [[Oslo katolske bispedømme]]. Ved siden av skoledrift ønsket de å åpne sykehus, noe det var stort behov for i Norge. Det første katolske sykehuset var [[Vor Frue hospital]], som ble åpnet i Christiania i [[1883]]. Etterhvert drev ordenen sykehus i [[St. Joseph sykehus (Kristiansand)|Kristiansand]] (1891–1967), [[St. Joseph sykehus (Porsgrunn)|Porsgrunn]] (1894–1976), [[St. Joseph sykehus (Drammen)|Drammen]] (1903–1975), [[St. Joseph sykehus (Fredrikstad)|Fredrikstad]] (1887–1971) og [[St. Joseph sykehus (Halden)|Halden]] (1887–1972/74). Det siste som ble åpnet var et spesialsykehus, [[Grefsen Nerveklinikk]] (1937–1974). I [[1970-åra]] ble det norske helsevesenet reformert, og sykehusene ble solgt og integrert i det offentlige helsevesen. Det siste av dem var St. Joseph sykehus i Halden, som ble solgt så sent som [[1988]], lenge etter at søstrene hadde avsluttet sitt virke der.  
De fikk etterhvert lokaler i [[Akersveien (Oslo)|Akersveien 4]], hvor [[St. Josephs institutt]] nå ligger. Der åpnet de [[St. Sunniva skole]], som i dag eies av [[Oslo katolske bispedømme]]. Ved siden av skoledrift ønsket de å åpne sykehus, noe det var stort behov for i Norge. Det første katolske sykehuset var [[Vor Frue hospital]], som ble åpnet i Christiania i [[1883]]. Etterhvert drev ordenen sykehus i [[St. Joseph sykehus (Kristiansand)|Kristiansand]] (1891–1967), [[St. Joseph sykehus (Porsgrunn)|Porsgrunn]] (1894–1976), [[St. Joseph sykehus (Drammen)|Drammen]] (1903–1975), [[St. Josephs hospital (Fredrikstad)|Fredrikstad]] (1887–1971) og [[St. Joseph sykehus (Halden)|Halden]] (1887–1972/74). Det siste som ble åpnet var et spesialsykehus, [[Grefsen Nerveklinikk]] (1937–1974). I [[1970-åra]] ble det norske helsevesenet reformert, og sykehusene ble solgt og integrert i det offentlige helsevesen. Det siste av dem var St. Joseph sykehus i Halden, som ble solgt så sent som [[1988]], lenge etter at søstrene hadde avsluttet sitt virke der.  


Salget av sykehusene genererte midler som blant annet ble brukt til å åpne et [[økumenikk|økumenisk]] retrettsenter på [[Nesøya]] i [[1991]]. Dette ble i [[2007]] flyttet til [[Grefsen (strøk)|Grefsen]] i Oslo. I tillegg til driften av senteret er søstrene aktivt engasjert i menighetene de bor i.
Salget av sykehusene genererte midler som blant annet ble brukt til å åpne et [[økumenikk|økumenisk]] retrettsenter på [[Nesøya]] i [[1991]]. Dette ble i [[2007]] flyttet til [[Grefsen (strøk)|Grefsen]] i Oslo. I tillegg til driften av senteret er søstrene aktivt engasjert i menighetene de bor i.
== Galleri ==
{|
|-
|[[Fil:Fredrikstad, Cicignon - St. Josephs hospital - no-nb digifoto 20151009 00141 bldsa PK06495.jpg|thumb|left|180px|St. Josephs hospital på Cicignon i Fredrikstad. {{byline|J.H. Küenholdt A/S|1924-1930}}]]
|}


==Kilder==
==Kilder==
* Hadland, Sr. Anne Bente Hadland O.P.: [http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/150ar 150 år med ordenssøstre i Norge] på Den katolske kirkes hjemmeside
* Hadland, Sr. Anne Bente Hadland O.P.: [http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/150ar 150 år med ordenssøstre i Norge] på Den katolske kirkes hjemmeside
* [http://www.stjoseph.no/?page_id=102 St. Josephsøstrenes hjemmeside]
* [http://www.stjoseph.no/?page_id=102 St. Josephsøstrenes hjemmeside]


{{Ikke koord}}
[[Kategori:Katolske ordener]]
[[Kategori:Katolske ordener]]
[[Kategori:Sjukehus]]
[[Kategori:Cicignon (Fredrikstad)]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 29. aug. 2019 kl. 07:16

Søstrenes første hus i Oslo var Teatergata 4, her fotografert nesten hundre år senere sammen med nr. 6. Tilstanden var nok ikke særlig mye bedre da søstrene bodde her.
Foto: Leif Ørnelund (1963)

St. Josephsøstrene er en katolsk kvinnelig orden som har virket i Norge siden 1865. Søstrene i Norge er organisert som en egen ordensprovins under St. Josephsøstrene av Chambéry, og har sin provinsadministrasjon i Brannvaktveien 5 i Oslo.

Vikarierende sogneprest i St. Olav domkirke inviterte de første søstrene til å komme fra Frankrike, og den 4. august 1865 ankom de Christiania. Deres første kommunitet var i Teatergata 4, under kummerlige forhold. De hadde tre rom, hvorav et ble brukt som klasserom til katekeseundervisningen for katolske innvandrerbarn.

De fikk etterhvert lokaler i Akersveien 4, hvor St. Josephs institutt nå ligger. Der åpnet de St. Sunniva skole, som i dag eies av Oslo katolske bispedømme. Ved siden av skoledrift ønsket de å åpne sykehus, noe det var stort behov for i Norge. Det første katolske sykehuset var Vor Frue hospital, som ble åpnet i Christiania i 1883. Etterhvert drev ordenen sykehus i Kristiansand (1891–1967), Porsgrunn (1894–1976), Drammen (1903–1975), Fredrikstad (1887–1971) og Halden (1887–1972/74). Det siste som ble åpnet var et spesialsykehus, Grefsen Nerveklinikk (1937–1974). I 1970-åra ble det norske helsevesenet reformert, og sykehusene ble solgt og integrert i det offentlige helsevesen. Det siste av dem var St. Joseph sykehus i Halden, som ble solgt så sent som 1988, lenge etter at søstrene hadde avsluttet sitt virke der.

Salget av sykehusene genererte midler som blant annet ble brukt til å åpne et økumenisk retrettsenter på Nesøya i 1991. Dette ble i 2007 flyttet til Grefsen i Oslo. I tillegg til driften av senteret er søstrene aktivt engasjert i menighetene de bor i.

Galleri

St. Josephs hospital på Cicignon i Fredrikstad.
Foto: J.H. Küenholdt A/S (1924-1930).

Kilder