St. Josephsøstrene: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Vikarierende sogneprest i [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olav domkirke]] inviterte de første søstrene til å komme fra Frankrike, og den [[4. august]] [[1865]] ankom de Christiania. Deres første kommunitet var i [[Teatergaten (Oslo)|Teatergaten 4]], under kummerlige forhold. De hadde tre som, hvorav et ble brukt som klasserom til katekeseundervisningen for katolske innvandrerbarn.  
Vikarierende sogneprest i [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olav domkirke]] inviterte de første søstrene til å komme fra Frankrike, og den [[4. august]] [[1865]] ankom de Christiania. Deres første kommunitet var i [[Teatergaten (Oslo)|Teatergaten 4]], under kummerlige forhold. De hadde tre som, hvorav et ble brukt som klasserom til katekeseundervisningen for katolske innvandrerbarn.  


De fikk etterhvert lokaler i [[Akersveien (Oslo)|Akersveien 4]], hvor St. Josephs institutt nå ligger. Der åpnet de [[St. Sunniva skole, som i dag eies av [[Oslo katolske bispedømme]]. Ved siden av skoledrift ønsket de å åpne sykehus, noe det var stort behov for i Norge. Det første katolske sykehuset var [[Vår Frue hospital]], som ble åpnet i Christiania i [[1883]]. Etterhvert drev ordenen sykehus i [[St. Joseph sykehus (Kristiansand)|Kristiansand]] (1891–1967), [[St. Joseph sykehus (Porsgrunn)|Porsgrunn]] (1894–1976), [[St. Joseph sykehus (Drammen)|Drammen]] (1903–1975), [[St. Joseph sykehus (Fredrikstad)|Fredrikstad]] (1887–1971) og [[St. Joseph sykehus (Halden)|Halden]] (1887–1972/74). Det siste som ble åpnet var et spesialsykehus, [[Grefsen Nerveklinikk]] (1937–1974). I [[1970-åra]] ble det norske helsevesenet reformert, og sykehusene ble solgt og integrert i det offentlige helsevesen. Det siste av dem var St. Joseph sykehus i Halden, som ble solgt så sent som [[1988]], lenge etter at søstrene hadde avsluttet sitt virke der.  
De fikk etterhvert lokaler i [[Akersveien (Oslo)|Akersveien 4]], hvor [[St. Josephs institutt]] nå ligger. Der åpnet de [[St. Sunniva skole]], som i dag eies av [[Oslo katolske bispedømme]]. Ved siden av skoledrift ønsket de å åpne sykehus, noe det var stort behov for i Norge. Det første katolske sykehuset var [[Vår Frue hospital]], som ble åpnet i Christiania i [[1883]]. Etterhvert drev ordenen sykehus i [[St. Joseph sykehus (Kristiansand)|Kristiansand]] (1891–1967), [[St. Joseph sykehus (Porsgrunn)|Porsgrunn]] (1894–1976), [[St. Joseph sykehus (Drammen)|Drammen]] (1903–1975), [[St. Joseph sykehus (Fredrikstad)|Fredrikstad]] (1887–1971) og [[St. Joseph sykehus (Halden)|Halden]] (1887–1972/74). Det siste som ble åpnet var et spesialsykehus, [[Grefsen Nerveklinikk]] (1937–1974). I [[1970-åra]] ble det norske helsevesenet reformert, og sykehusene ble solgt og integrert i det offentlige helsevesen. Det siste av dem var St. Joseph sykehus i Halden, som ble solgt så sent som [[1988]], lenge etter at søstrene hadde avsluttet sitt virke der.  


Salget av sykehusene genererte midler som blant annet ble brukt til å åpne et [[økumenikk|økumenisk]] retrettsenter på [[Nesøya]] i [[1991]]. Dette ble i [[2007]] flyttet til [[Grefsen]] i Oslo. I tillegg til driften av senteret er søstrene aktivt engasjert i menighetene de bor i.
Salget av sykehusene genererte midler som blant annet ble brukt til å åpne et [[økumenikk|økumenisk]] retrettsenter på [[Nesøya]] i [[1991]]. Dette ble i [[2007]] flyttet til [[Grefsen]] i Oslo. I tillegg til driften av senteret er søstrene aktivt engasjert i menighetene de bor i.

Sideversjonen fra 30. jan. 2013 kl. 08:23

St. Josephssøstrene er en katolske kvinnelig orden som har virket i Norge siden 1865. Søstrene i Norge er organisert som en egen ordensprovins under St. Josephssøstrene av Chambéry, og har sin provinsadministrasjon i Brannvaktveien 5 i Oslo.

Vikarierende sogneprest i St. Olav domkirke inviterte de første søstrene til å komme fra Frankrike, og den 4. august 1865 ankom de Christiania. Deres første kommunitet var i Teatergaten 4, under kummerlige forhold. De hadde tre som, hvorav et ble brukt som klasserom til katekeseundervisningen for katolske innvandrerbarn.

De fikk etterhvert lokaler i Akersveien 4, hvor St. Josephs institutt nå ligger. Der åpnet de St. Sunniva skole, som i dag eies av Oslo katolske bispedømme. Ved siden av skoledrift ønsket de å åpne sykehus, noe det var stort behov for i Norge. Det første katolske sykehuset var Vår Frue hospital, som ble åpnet i Christiania i 1883. Etterhvert drev ordenen sykehus i Kristiansand (1891–1967), Porsgrunn (1894–1976), Drammen (1903–1975), Fredrikstad (1887–1971) og Halden (1887–1972/74). Det siste som ble åpnet var et spesialsykehus, Grefsen Nerveklinikk (1937–1974). I 1970-åra ble det norske helsevesenet reformert, og sykehusene ble solgt og integrert i det offentlige helsevesen. Det siste av dem var St. Joseph sykehus i Halden, som ble solgt så sent som 1988, lenge etter at søstrene hadde avsluttet sitt virke der.

Salget av sykehusene genererte midler som blant annet ble brukt til å åpne et økumenisk retrettsenter på Nesøya i 1991. Dette ble i 2007 flyttet til Grefsen i Oslo. I tillegg til driften av senteret er søstrene aktivt engasjert i menighetene de bor i.

Kilder

Eksterne lenker