St. Nikolas

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 4. sep. 2017 kl. 15:46 av Olve Utne (samtale | bidrag) ({{bm}})
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre St. Nikolas av Myra (andre navneformer i Norge er Nicholas, Nicolai, Niklas, Nikuls m.fl.) var biskop i Myra i Lilleasia på 300-tallet. Hans helgenkult oppstod lokalt raskt etter hans død, og allerede på 400-tallet ble det reist en kirke over hans grav. Etter omkring to århundrer begynte kulten å spre seg til andre land. Det finnes mange legender om hans godhet mot barn og reisende. Sankt Nicholas er knyttet julefeiringen og hans dødsdag 6. desember blir ofte markert i Europa. Hans jordiske levninger skal ha blitt brakt til Bari i Syd-Italia rundt 1087.

Han er for mange mest kjent som opphavet til julenissen (det engelske navnet på julenissen, Santa Claus, er en variant av navnet hans). I middelalderen var han mer kjent og populær som skytshelgen for en rekke yrkesgrupper. Han var også, i likhet med en annen populær helgen i middelalderens Norge, St. Clemens, skytshelgen for sjøfarende fordi legende forteller at han en gang på mirakuløst vis hjalp noen sjøfolk i havsnød.

Flere norske middelalderkirker var viet til St. Nikolas, og det var også altere viet til ham i en rekke andre kirker. Eksempler på Nikolaskirker er Nikolaikirken i Oslo og Eidsborg stavkirke (Nikulskyrkja) i Tokke kommune.

Nikolaskulten i Telemark

Utdypende artikkel: Eidsborg stavkirke

Da Eidsborg stavkirke, som ligger langs Pilegrimsvegen til Røldal, ble bygget på 1200–tallet, ble den viet til St. Nikuls som han blir kalt i Vest-Telemark. Det ble laget en treskulptur av ham rundt år 1250 som ble plassert i kirken. Den ble snart sentral i en særegen kultus. Statuen ble brakt til Oldsaksamlingen i 1845. Kirken fikk en kopi i 1965. Det er denne som blir brukt under prosesjonene som finner sted i våre dager. Ritualet er gjenskapt som historisk spill, som har blitt fremført siden 2003.

Kilder