Stalheim turisthotell: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 16: Linje 16:


== Historie ==
== Historie ==
Stalheim Hotel ble første gang åpnet [[15. mai]] [[1885]] med 10 spartansk utrustede rom. I 1888 overtok svensken [[Albert Petterson]] driften. I 1890 ble hotellet utvida og i 1892 sto det nye hotellet ferdig og hadde allerede i 1895 plass til vel 150 gjester. Som et av Vestlandets første, fikk Albert Petterson også bygget et eget [[Vannkraft|vannkraftverk]] ved Stalheimselva i 1892. Kraftverket var i drift til 1976 og er ikke blitt endret siden.
Stalheim Hotel ble første gang åpnet [[15. mai]] [[1885]] med 10 spartansk utrustede rom. I 1888 overtok svensken [[Albert Petterson]] driften. I 1890 ble hotellet utvida og i 1892 sto det nye hotellet ferdig og fikk etterhvert plass til vel 150 gjester. Som et av Vestlandets første, fikk Albert Petterson også bygget et eget [[Vannkraft|vannkraftverk]] ved Stalheimselva i 1892. Kraftverket var i drift til 1976 og er ikke blitt endret siden.


Hotellet brant ned [[20. februar]] [[1900]] uten tap av liv. Hotellet ble gjenoppbygget, men gikk tapt i en ny brann i november [[1902]].  
Hotellet brant ned [[20. februar]] [[1900]] uten tap av liv. Hotellet ble gjenoppbygget, men gikk tapt i en ny brann i november [[1902]].  

Sideversjonen fra 2. jul. 2018 kl. 14:32

Det nye hotellet, før utvidelsen i 1966.
Foto: ÅM Stalheim, Voss/Nasjonalbiblioteket (1960).
Det første hotellet, før utvidelse.
Hotellet etter utvidelsen i 1890/1892, brant 1900.
Det tredje hotellet, brant i 1959
Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket (1930-1950).
Kulturlandkskapet rundt hotellet

Stalheim turisthotell, eller bare Stalheim Hotel er et hotell beliggende på Stalheim, ca. 36 km øst for Voss langs E16 og 12 km vest for Gudvangen innerst i Nærøyfjorden. Det nåværende hotellet ble bygget i 1960 og utvidet i 1966. Det har idag plass til 220 gjester fordelt på 124 rom.

Beliggenhet

Hotellet ligger ca. 380 m over havet på toppen av den berømte og beryktede Stalheimskleiva med en utsikt utover Nærøydalen, som sammen med Nærøyfjorden ble tatt inn på UNESCOs verdensarvliste i 2004.

Bakgrunn

Utdypende artikkel: Postgangen Christiania-Bergen

Da den danske stattholder i Norge, Hannibal Sehested, kongens svigersønn med base på Akershus festning, etablerte postruten mellom Christiania og Bergen i 1647, ble ruten i dette området lagt over Filefjell til Lærdal, gjennom Nærøyfjorden og til Gudvangen, opp til Stalheim og videre derfra til Voss og Bergen. Ansvaret for fremførelsen av posten ble lagt på de lokale bøndene som ble pålagt å ta imot post, og bringe den videre til neste såkalte postgård, som lå i passende avstand mellom hverandre. Stalheim var helt fra begynnelsen en slik postgård, og de videre gårdene til Voss var Nedre Oppheim, Sundve, Leidal og Rogne. Disse postgårdene ble snart et naturlig stoppested for de få reisende som fantes, her kunne de finne mat og drikke samt hvile etter en strevsom ferd.

Utobre på 1700-tallet økte trafikken på denne ruten, som etterhvert fikk navnet Den Bergenske kongevei, og rundt 1750 ble det opprettet et skysstasjon på Stalheim. Også kunstnere og andre turister fant utover på 1800-tallet veien hit. Denne skyssasjonen ble en forløper til hotellet, etter hvert som turiststrafikken økte.

Historie

Stalheim Hotel ble første gang åpnet 15. mai 1885 med 10 spartansk utrustede rom. I 1888 overtok svensken Albert Petterson driften. I 1890 ble hotellet utvida og i 1892 sto det nye hotellet ferdig og fikk etterhvert plass til vel 150 gjester. Som et av Vestlandets første, fikk Albert Petterson også bygget et eget vannkraftverk ved Stalheimselva i 1892. Kraftverket var i drift til 1976 og er ikke blitt endret siden.

Hotellet brant ned 20. februar 1900 uten tap av liv. Hotellet ble gjenoppbygget, men gikk tapt i en ny brann i november 1902. I 190607 ble Meinhardts Hotel på Voss demontert og flyttet til Stalheim, som det tredje hotellet på stedet. Noen år senere ble hele hotellet flyttet 37 meter mot stupet og utvidet med en stor ny fløy.

Under andre verdenskrig ble det i 1943 opprettet et Lebensborn-hjem i hotellet med navn Kinderheim Stalheim med plass til 100 barn og deres mødre.

Natt til 22. juni 1959 brant hotellet ned for tredje gang. Det er en viss usikkerhet omkring hvor mange som omkom i den eksposive brannen, bedre kjent som Stalheim-brannen. Tallene varierer mellom 23 og 25 mennesker.

Besøk av kjente personer

Som en del andre steder i landet, inspirerte den storslagne naturen ved Stalheim en rekke kunstmalere under nasjonalromantikken1800-tallet, blant andre danskene Johannes Flintoe og Carl Lehman som besøkte stedet i 1814 og 1824. J.C. Dahl står imidlertid bak et av de kjente bildene med motiv fra Stalheim med sitt monumentale bilde «Fraa Stalheim» malt i 1842 og som nå henger i Nasjonalgalleriet i Oslo.

Etter hvert som hotelldriften kom igang, og dets høye standard gjorde at både innenlandske og utenlandske celebriteter fant veien til hotellet. Den mest kjente er kanskje Norgesvennen, den tyske keiseren Wilhelm II som besøkte stedet og hotellet flere ganger, og i forbindelse med et slikt besøk ble det på mdten av 1890-tallet reist en minnestein med inskripsjonen «Til Minde om Keiser Wilhelm II besøg på Stalheim» på et av de fineste utsiktspunktene, og dette har siden hatt navnet Wilhelmshøi.

Kilder


Koordinater: 60.8353° N 6.6814° Ø