Stalheimskleiva

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Stalheimkleiva med utsyn ned i Nærøydalen.
Stalheimskleiva og Stalheimfossen med Stalheim turisthotell øverst i høyre bildekant.

Stalheimskleiva er en 1,5 km lang veistrekning i Voss kommune i Hordaland, og arm av E16. Veien går innerst i Nærøydalen med en stigning på rundt 200 meter. Før veien i 1980 ble lagt i to tunneler, Stalheimstunnelen og Sivletunnelen var den del av hovedstrekningen som også ble holdt åpen om vinteren.

Tidlig ferdselsvei

Ferdselsveien mellom Nærøydalen og Vossestrand opp kleiva har blitt brukt fra gammelt av for reisende øst/vest, og folk i Nærøydalen har brukt den som adkomst til setrene vest for Stalheim, Storestølen, Kinnarbakken og Haugane.

Da den danske stattholder i Norge, Hannibal Sehested, kongens svigersønn med base på Akershus festning, etablerte postruten mellom Christiania og Bergen i 1647, ble ruten i dette området lagt over Filefjell til Lærdal, gjennom Nærøyfjorden og til Gudvangen, opp til Stalheim og videre derfra til Voss og Bergen. Ansvaret for fremførelsen av posten ble lagt på de lokale bøndene som ble pålagt å ta imot post, og bringe den videre til neste såkalte postgård, som lå i passende avstand mellom hverandre. Slik ble Stalheimkleiva en del av hovedveien mellom Østlandet og Vestlandet.

Et dokument fra 1830-åra viser at bønder i Nærøydalen og de tilgrensende bygdene i Sogn futedømme har opparbeidet og hatt vedlikeholdsplikt på denne veistrekningen over Stalheimsberget i uminnelige tider. I 1779 ble området fra Stalheim til Oppheim lagt inn under Voss futedøme, og senere fikk Søndre Bergenhus amt ansvaret for vedlikeholdet av kleiva, mens bøndene i Nærøydalen og de tilgrensende bygdene i Sogn fortsatt hadde ansvaret for strekningen fra Styvi ved Nærøyfjorden fram til grensen til Søndre Bergenhus amt som gikk rundt åtte kilometer oppe i Nærøydalen.

Bygging

Det økonomiske oppsvinget i Norge på 1830-tallet, med økt handel og samferdsel, gjorde behovet for kommunikasjoner større. Veien opp Stalheimskleiva var så bratt, svingete og smal at den var krevende og vanskelig å ta seg fram på med hest og kjerre.

Kostnadsoverslagene for utbedring av veien ble stadig endret, utarbeidet av kapteine Olsen og Hans Christian Finne (1797–1870). I 1842 bevilget Stortinget 8 000 speciedaler og satte Finne til å lede arbeidet. Han var fra Lier og hadde tidligere ledet flere veianlegg og vært veiinspektør Buskeruds amt. I 1830-åra var han ansvarlig for veibyggingen mellom Galdane og Vindhella i Lærdal, og rundt 1840 tilsvarende for veien over Hemsedalsfjellet.

Olsen og Finne stakk ut traseen i 1843 og arbeidet begynte i mars 1844 med rundt 1000 mann i arbeid. Det meste av arbeidet ble gjennomført fram til september samme år, men på grunn av mye nedbør ble noe arbeid utsatt til den følgende sommeren. Noen partier var nye, mens andre var utbedring av den tidligere traseen, blant annet måtte kurvene i svingene gjøres større.

Det var krav om at veien fortrinnsvis skulle være mellom 4,2 og 4,8 meter bred, men ikke smalere enn 3,6 meter. Der hvor det var vannsig skulle det være grøfter som var minst 0,45 meter dype og brede, og på utsatte steder skulle vannet bli drenert gjennom åpninger i veimuren. På flere steder skulle det være rekkverk og på de bratteste stedene skulle ospestokker graves ned for å stabilisere terrenget. For å etablere veien måtte det sprenges stein og lages hyller i fjellet. Veiens ytterkant ble bygget i tørrmur.

Stalheimskleiva fikk en maksimal veistigning på 1:20. Strekningen består av 13 hårnålssvinger opp Stalheimsberget.

Advarsel på toppen av kleiva om for varme bremser når en kjører ned!
Foto: Nasjonalbiblioteket (1953).

I årene 1934-1937 ble veien utbedret og utvidet til bilvei. Svingene ble utvidet og det ble støpt solide rekkverk i betong. Senere ble veien asfaltert.

I dag

I dag er veien åpen om sommeren, enveiskjørt nedover. På toppen av anlegget ved Stalheim turisthotell står Sivlesteinen fra 1909, og på veien nedover er det på hver side av veien utsikt mot Stalheimsfossen (mot sør, 126 meter høy) og Sivlefossen (mot nord, 142 meter høy).

Fredning

Den 21. desember 2009 fredet Riksantikvaren Stalheimskleiva sammen med 39 andre veier omtalt i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Veien inngår i verdensarvområdet Nærøyfjorden og ble innskrevet i UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv i 2005 sammen med Geirangerfjorden som eksempler på vestnorsk fjordlandskap.

Kilder


Koordinater: 60.8380° N 6.6887° Ø