Stang (slekter): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Yngre slekt fra Halden: Tok med hans medforfatterskap av en velskrevet slektsbok.)
Linje 49: Linje 49:
***** Ulrich Stang (1818-1903), tollinspektør. Gift med Eleonore Dorothea Marie Bagge (1829-97), dtr. av postmester på Fredrikshald Halvor B. og Frederikke Kirstine Hjort (dtr. av Johan Severin H., byfogd i Kristiansund, og Ellen Marie Clauson Kaas).  
***** Ulrich Stang (1818-1903), tollinspektør. Gift med Eleonore Dorothea Marie Bagge (1829-97), dtr. av postmester på Fredrikshald Halvor B. og Frederikke Kirstine Hjort (dtr. av Johan Severin H., byfogd i Kristiansund, og Ellen Marie Clauson Kaas).  
****** Annar Theophil Herman Fredrik Stang (1857-1898), trådte inn i sin svigerfars forretning i Stavanger og drev - sammen med «en svoger» - firmaet Rønneberg & Co. til sin død. Gift på Fredheim ved Stavanger i 1885 med Bertha Rønneberg (1858-1924), dtr. av grosserer Enok R. og Henriche (Henrikke) Jondahl. Fru Stangs bror, høyesterettsadvokat Hans Johndal (Jondahl) Rønneberg (1867 Stavanger-1941), var Styrende mester for Den norske Store Landsloge av Frimurerordenen 2. feb. 1928 til sin død 6. sept. 1941.  
****** Annar Theophil Herman Fredrik Stang (1857-1898), trådte inn i sin svigerfars forretning i Stavanger og drev - sammen med «en svoger» - firmaet Rønneberg & Co. til sin død. Gift på Fredheim ved Stavanger i 1885 med Bertha Rønneberg (1858-1924), dtr. av grosserer Enok R. og Henriche (Henrikke) Jondahl. Fru Stangs bror, høyesterettsadvokat Hans Johndal (Jondahl) Rønneberg (1867 Stavanger-1941), var Styrende mester for Den norske Store Landsloge av Frimurerordenen 2. feb. 1928 til sin død 6. sept. 1941.  
******* ULRICH Herman Fredrik Stang (1923-1972), jurist, i 1915 fast ansatt i utenriksetaten. I 1934 ble han etter ansøkning forflyttet som legasjonsråd fra Paris til Berlin. Satt i denne stilling til april 1940, da legasjonen ble utvist fra Tyskland. Sammen med legasjonens sjef, minister Arne [[Scheel]] (se [[Scheel (utdypende artikkel)]]), reiste han hjem til Norge og arbeidet under krigen i sentraladministrasjonen i Oslo. Ble medlem av NS i 1941, senere straffedømt. Gift i Bergen i 1917 med Anna Magdalene Christensen (1893 Fjøsanger-), dtr. av skipsreder Jacob Christian Christensen (1857-1917) og Mathilda Appelquist (1869-1954) fra Sverige. Han var medforfatter av den slektbok av 1959 som står oppført i litteraturlisten nedenfor.
******* ULRICH Herman Fredrik Stang (1923-1972), jurist, i 1915 fast ansatt i utenriksetaten. I 1934 ble han etter ansøkning forflyttet som legasjonsråd fra Paris til Berlin. Satt i denne stilling til april 1940, da legasjonen ble utvist fra Tyskland. Sammen med legasjonens sjef, minister Arne [[Scheel]] (se [[Scheel (utdypende artikkel)]]), reiste han hjem til Norge og arbeidet under krigen i sentraladministrasjonen i Oslo. Ble medlem av NS i 1941, senere straffedømt. Gift i Bergen i 1917 med Anna Magdalene Christensen (1893 Fjøsanger-), dtr. av skipsreder Jacob Christian Christensen (1857-1917) og Mathilda Appelquist (1869-1954) fra Sverige. Han var medforfatter av den slektsbok av 1959 som står oppført i litteraturlisten nedenfor.


==Fra Aremark==
==Fra Aremark==

Sideversjonen fra 30. aug. 2018 kl. 16:22

Stang er navnet på flere norske slekter med røtter i Østfold.

Eldre slekt fra Halden

Den eldre Stang-slekta fra Halden kom fra Tyskland eller Nederland til Norge omkring 1659. Førstemann i Norge var festningsbyggmester Fabian Stang (omkr. 1622–1701). Slekta døde trolig ut på mannssida på begynnelsen av 1800-tallet.

Yngre slekt fra Halden

Den yngre Stang-slekta fra Halden fikk slektsnavnet fra Fabian Stang (1709–1775) i den eldre slekta. Stamfar til denne slekta var løytnant og skipper Thomas Andersen (omkr. 1660–1725). Hans sønn Anders Thomassen (omkr. 1710–omkr. 1742) etterlot seg ei enke som gifta seg med Fabian Stang, og sistnevnte adopterte sine stebarn og ga dem slektsnavnet Stang.

Fra Aremark

Stamfar til denne slekta var sersjant Svend Hansen Stang (1733–1830), som tok navnet fra bruket Stangebråten i Aremark.

Litteratur