Stanger (Vang gnr. 66)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Stanger
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 66
Type: Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Stanger er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

66. Stange. Udt. sta`nge. ― Stonghe DN. XIII 823, 1566

Stannge St. 124 b. Stange 1578. 1593. 1604.1/1. Stanger 1616.

Stange 1669. Stanger 1723.

*Stangir, Flt. af stǫng f. (Indl. S. 80).

Sevald Skaare skriver:

Navnet nevnes opprinnelig å ha vært Stanger flertall av stong. Noen forklaring er usikker og skrivemåten har vekslet.

Gardshistorie

Stanger er også en vikingetidsgard og skriver seg fra den yngre jernalder 800-100 e.kr. Oldfunn er ikke nevnt.

Navnet nevnes opprinnelig å ha vært Stanger flertall av stong. Noen forklaring er usikker og skrivemåten har vekslet. Garden er nevnt førstegang i 1566, og skrivemåten var da Stonghe.

Garden er nevnt førstegang i 1566, og skrivemåten var da Stonghe. I 1577 var 4 hd.i garden Hammergods og 4 kalvskinn lå under prestebordet.

1588-90 var Stanger lensmannsgard.

I 1647 (Thore Stanger) skyld 4 ½ hd 1sch. Kronen eier 4 hd. dermed følger bøxelen av 4 skind

Prestebordet. «Derforuden eyer og bôger prestebordet 3 sk. (4+3=7sk)»

Ved et makeskifte i 1649 kom kronens 4 hd i statholderen Hannibal Sehesteds eie.

I 1661 ble 4sk. og ½ sold korn som hørte prestebordet til brukt under Stanger. Gardparten som skyldte ½ sold gikk under navn av «Lagmannsødegård» (engeslett i 1688)

«Lagmandtzør» ble nevnt i 1576. I 1628 ble skylden angitt til 1 gang hestesko. I 1625 til ½ sold bygg.

Storhammers part i garden ble solgt av assesor Grönbeck 1 1717.

Stange ødegard ble kjøpt inn under garden i 1850.

Stanger nordre ble skilt fra Stanger (søndre) og skyldsatt for 1(?) dr 64 skl. 3/8-1852

Gardparten hadde ved skyldsettingen 19 mælinger slåtteland 67 mål åker og 2 små havneganger av 7 ½ mælingers vidde

1860 kom de 2 gardpartene igjen på en hand.

1868 ble de igjen skilt, men kom så igjen sammen i 1870.

Sist nevnte år ble Stange lille bnr. 3 skilt ut som eget bruk. Senere ble Stange lille bnr. 4 utskilt i 1872

Deretter ble skylden i 1886 satt til 23 mark 8 øre

Mæling=4-6 dekar

Skyld

Stanger var fullgard i 1577. Skylden da som nevnt 4 hd. 4 sk.

1647 – oppgis skylden til 4hd. 7sk.

1661 – oppgis skylden til 4hd. 4sk. og 1/2 sold korn.

Sist nevnte gardpart (1/2 sold) benevnes «Lagmansødgård» s.o.

1723 - ble skylden foreslått forhøyet med 4sk.

1802 - var jordavgiftstaksten satt til 2800 rdl.

1838 – var skylden 16 dr. 3 ort 17 skl.

1847 – ble Lillehagen bnr. 2 skilt ut som eget bruk.

1852 – ble garden delt i 2 like parter. Stanger søndre og nordre.


Oppsittere:

1566

Lorens Olssen på Stonghe

Snoren lagrettes mandh og Rybo» ?????? Stange(r) var lensmannsgard 1588-90


1612-15

Haldvor Stanger var leilending. I 1615 er det oppgitt at kronen råder bygselen.


1615-1628

Elinn/Ellier

Haldvor var gift med Elinn som brukte garden ( trolig som enke) i 1615-30. I 1615 eide hun 1 fjerding korn i Guldkunderud i Stange.

I 1627-28 svarte hun tredjeårstage av 2 hud 2skinn. Hun hadde da oplatt garden til neste bruker som var en sønn av Eline og Haldvor.


1628-60

Thure ( el. Thore) Halvorsen

Betale en bygsel av halve garden i 1627-28 ( 2hud 2 skinn)

I 1627-35 er Morten nevnt som dreng med full lønn. I 1633 til 35 er Tollef Gundersen nevnt som dreng med halv lønn.

I 1639-40 ble Thore dømt til å bøte 12 riksdaler for forseelse mod tienden

I 1645 hadde han 1 dreng og 2 kvinnfolk i huset.

(Skattematrik. 1647: Thore Stangier)

Thore var trolig gift med Kari som svarte landskatt av garden i 1658-59 som enke(?)


1661-97

Ole Thoresen (eller Turesen) Født omkring 1633

Blir nevnt for første gang nevnte år – 1661

Det var skifte etter Ole Thuresen 11.06.1697 Brto:167-3-15 Nto: 69-2-20

Ole var gift med:

1. Siri Guldbrandsdatter - søster til Jacob Blystad

2. Kari Olsdatter - søster til Ole Lerhus

3. Aaste Erichsdatter 2 gang gift med Jens Torgersen.

Barn:

1. Anders

2. Jens

3. Ole

4. Halfvor

5. Kari

6. Marte

7. Siri

8. Gunnild

9. Siri

10. Eli

11. Gulbrand

Ole var altså 2 gang gift med Kari Olsdatter Lerhus

Barn: Siri og Eli.

Så ble Ole endelig gift 3. gang med Aaste Erichsdatter.

Denne Aaste ble gift 2. gang med neste bruker som var Jens Torgersen. (se neste bruker).

I sitt ekteskap med Ole hadde Aaste dette barn:

Guldbrand født 1696 i 1717 soldat ved Kongsvinger.



1697- 98.

Jens Olsen

Ifølge Heden tingbok 24-25 01.07.1697 Morten Bonsens Bygselseddel på 2 hd. i Stanger til Jens Olsen av dato (01.07.97) 1.7-1697 På enken Åse (el.Aaste) Eriksdatter salige Ole Stangers vegne mot Jens Olsen fordi han mot hennes vilje(s) vert efter å ta den ½ part av garden Stanger bygsel. Salige Ole hadde gitt han oplatelsen.

Jens hadde ennu ikke vært kongens tjeneste og burde ikke bygsle gard.

Vidner på Ole Stanges oplatelse.

«En synderlig excempel at en mand som har tat en ny Hustru – og som straks oplot sin gaard».



1698-1717

Jens Torgersen

14.03.1698 Htb. 25-8b Bonsens bygselseddel til Jens Torgersen på Stanger 4hd. Dat. 16.02.1698

Gift med enken Aaste Stanger (se over)

Skifte 12.05.1717 (Her heter hun Aase)

Br.to: 244-2-14 N.to: 158-1-4

Søskende: 1)Tollef Skjellingberg

2)Siri g.m. Arne Storgårdsen?

Søskende: 3)Paul Christopersen



1717-37

1. Selveier: Johan Ambrosius (Forckel)Forkel

Fikk skjøte på d.e. dat 11.07.1717 tgl. 13.07 s.å. assesor Grønbeck på Storhammer som forbeholdt

seg retten til sigt og sakefall* ved garden.

*) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme.

Vissøre/Visøre var en betegnelse for kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre ble også brukt som betegnelse på skatt som trolig ble betalt av landsdelene som ikke stilte leidang (læding). Over det indre av Østlandet ble det, trolig på slutten av 1200-tallet, innført en leidangsskatt som ble betalt hvert tredje

Foring var en betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med ½ daler per fullgard og 1 ort pr. Halvgard.

I skjøtet blir Johan betegnet som den «velagte og Kundet erfare.

Han var sersjant ved Brochenhuus regiment. S.å. pantsatte han garden for 600 rdr. Senere var han løytnant. Han døde i 1730.

Johan var gift med Anne Margrethe Trane. Hun satt i uskiftet bo til sin død.

Efter enken var det skifte 16.10.1737.

Garden ble da tatt til inntekt for 630 rdr.(4hd i garden Stange)

Br.to.: 1023-0-18 (Her iberegnet garden 630 dr)

Nto 376-3-9.

Barn: Nils f.1718 – 19 år

Dorthea 1724 – 13 ½ år


1737 - ????

Nils Johan Forchel

Tok over garden ved skifte efter moren i 1737. 10.07.1737 løste han ut søsterens part i garden.

Nils var gift med Catarine Hedewig

Barn: Karen gift med neste bruker født 1749.

Johanne (Lunseie) fikk i 1780-81 100rdr. for odelsretten. Nevnt 1791

Erich – Tønseteie På Erichs datters Hedvigs vegne reist odelssak 1794

Nils – Skattumeie født 1755 Odelssak 1792-93

Nils benyttet brukelig føderåd til sitt dødsår.

Odelssak 18.05.1792

Nils Nilsen Skattumeie mot Jens

Saken fortsatte 11.05.1793.

Odelssak 06.05.1794

Erich Nielsen Forchel på sin datter Hedvigs vegne

mot Niels Nielsen Skattumsbakken. Hedvig født 24.11.1782.

Begge disse odelssaker er nokså utførlig beskrevet i Bleken Nilsens papirer.

Stanger 25.10.1746 Åstedsak angående åkertvist Ole Helgesen Herset – Niels (Stanger)

Tviste og åstedsaker

Det er nevnt tvistesaker ( i Bleken Nilssens notater) om seter og

havnerett i 1748 ( Nyseteren -Skramstaseteren)

Likedan åstedsak 28.10.1791 på Stangeødegarden innstevnet av presten

mot Jens Engebretsen angående havningsberettigelse i denne gards (Stangers)

havning av prestens husmanns kreaturer.


???? - 1810

Jens Engebretsen Opsal lille –

Gift med Karen Nilsdatter født 1749

Barn: Ingebret f.1775, i 1795 på Opsal lille, senere på Stange

Ole f.1781

Helge f.1787 Skifte 09.09.1814

Kari f.1789

Niels f.1793 fikk i 1810 skjøte sammen med broren

Anne f.1778 gift med Anders Jensen Skramstad


Barna ved skifte 28.04.-14.10.1795

1. Engebret 20år

2. Niels 15år

3. Ole 9 år

4. Helge 2 år

5. Arne 17år

6. Marie 5 år (Kari)

Ved skifte efter Jens 28.04.-14.10. 1795 ble Stanger taksert for 2238 rdr.

Br.to: 2980 rdr. Nto: 1767.

Av sølv ½ dusin spisesjeer og 2 støb.

Av bøker Brodemanns huspostill og 1 gammel bibel

Av inboet var en ovn til 18 rdr av størst verdi

Tilsammen for løsøre 647 rdr.Til deling 1758 rdr.

Pårørende: Anders Engebretsen, Lars Christophersen Lerhus, Erik Stokset, Helge Olsen Imerslund.


1810-22

Engebret Jensen og Niels Jensen

Fikk skjøte 13.12.1810, tinglyst 03.01.1811 mot 9000 rdr. og føderåd til moren. Løsøre fulgte med i handelen. Engebret solgte sin part i garden i 1822.

En sak som verserte mellom brødrene angående Engebrets part i garden ble samtidig hevet under forbehold av at Niels sag gav(?) sin bror for de 2400 rdr. Dansk Courant som Niels hadde fordret hos han for 2 hester fra 1813 av.

Niels part i garden ble solgt ved auksjon 30.03.1826.


1822-26

Ole Hågensen Dæli (F) født 1764 Vaktmester

Fikk skjøte på halve Stanger 17.04.1822 tinglyst 04.05. samme år mot 1000 spd. – med halvdelen av gardens hus. Ole var gift med Gunnor Olsdatter. De fikk bygselseddel på 4 sk. i Stange ødegard 07.05.1822 tinglyst 04.06 samme år av den annen part i garden (Niels part) mot 1200 spd.

Samme år kvittet han seg med hele garden.


1826-40

Anders Jensen Skramstad

Fikk skj. 03.04.1826, tinglyst 05.05 samme år mot 2500 spd.

(Under garden ble brukt ½ sold korn el. 4 sk. skyld benefieret prestebordet)

31.08.40 overlot han garden til 2 sønner.

Anders var gift med Anne Jensdatter.

Barn: Christopher - myndig

Jens - myndig

Inge - enke

Lisbeth - gift med Ole Erichsen Skråstad


Efter Anne var det skifte 15.07.1844. Anders hadde en sønn til -Anders- som var den eldste.

Denne Anders var korpstrompeter og muligens født utenfor ekteskap.


1840-47

Christopher og Jens Andersen

Disse fikk skjøte 16.05.1840, tinglyst 03.06. samme år mot 2500 spd. I handelen fulgte med endel løsøre. Foreldrene ble sikret føderåd. Kjøperen skulle i løpet av kommende vinter kjøre frem

materiale til en liten stue med kjøkken bestemt for søstrene så lenge de var ugifte.

Fire år senere fikk Christopher skjøte på brorens part i garden (2) tinglyst 04.05.1844 mot 1250 spd. og halvparten av de før nevnte forpliktelser.

Tre år senere kvittet Christopher seg av med garden, men beholdt plassen Lillehagen til eget bruk.

Dessuten hadde han fri benyttelse av smie og badstue til eget behov mot selv å koste kull og ved m.m.


1847-52-60

Børre Nilsen-Sørum i Furnes

Fikk skjøte 16.03.1847 tinglyst 03.06 samme år mot 4000 spd og for nevnte føderåd. Gift med Johanne Jørgensdatter.

For Inge Andersdatter Stangebakken ble Børre forpliktet til å ta opp et mål jord mot at hun satte opp en stuebygning der som efter hennes død skulle falle tilbake til gården.

Da føderådsmannen ren????? på bruksretten til bygselsjorden, ble samtidig retten overført til Børre.

Ved skjøte av 16.02.1850 tinglyst april samme år ble Børre eier av Stange ødegård. 4 sk mot 300 spd og årlig jordavgift 3 skp bygg in natura og 7 skp bygg i penger.Jordavgiftens kapitalverdi ble satt til 970spd og 85 skl.

To år senere solgte Børre halve garden til en bror og i 1860 også resten.


1852-68

Christian Nilsen Bratten i Drammen Skolelærer

Fikk skjøte på halve nordre garden 04.08.1852 mot 1800 spdr. til broren. Med gardparten fulgte den vestre stuebygning,vogn og vedskjul, den vestre dobbelt ladebygning med stall, halvparten av fe-huset og halve badstuen og smien og vannhuset og husene på plassen m.m.

Ved skjøte av 21.02.1860 ble Chr. eier også av den annen -søndre halvpart av garden mot 1800 spdr. og føderåd til en 5 årlig verdi av 500 spdr.

I handelen fulgte det med besetning og løsøre for 300 spdr.


Den 20.04.1866 tinglyst 20.09.1867 overdro Børre sitt føderåd av Stanger til Knud Haugen av Veldre mot 200 spdr.

Chr. Solgte de to gardparter hver for seg i 1868 Stanger søndre til en svigersønn.


1868-70

Gullik S Vatnebryn fra Ødeberg Flesberg i Numedal

Fikk skjøte på Stanger nordre 12.06.1868 tinglyst 04.07 samme år mot 2000spdr. hvorav 500 spdr. for besetning og løsøre.

To år senere overlot Gullik gardparten til en sønn som fra før av eide Stange søndre.


1868-1900

Andreas Gulliksen Vatnebryn

Fikk skjøte på Stanger søndre 24.04.1868 tinglyst 20.06 samme år mot 1800 spdr. til svigerfaren ( Christian Nilsen Bratten)hvorav 300 spdr. for løsøre som fulgte med.

Ved skjøte av 08.06.1870 tinglyst 20.06. samme år ble Anders eier også av Stanger nordre

mot 1700 spdr. derav 500 spdr. for løsøre. Samme år fikk Børre Stangers barn gavebrev på

Stange lille fra Anders.


1900-11

L. Rabstad landhandler

Skjøte fra skifteforvalteren i Hamar sorenskriveri på Andreas Gulliksen Vatnebryn og hustru Beate Kristofferdatters dødsbo til L.R. for kroner 28.000 og føderåd til Kari Simensdatter datert og tinglyst 20.04.1900.

Forskrivelse av føderåd til Kari Simensdatter Stanger datert og tinglyst 23.10.1882

til årlig verdi kr. 560,-


1911-13

Anders Lund

Skjøte datert 04.08.1911 tinglyst 07.08 samme år fra L. Rabstad til A.L for kr 44000,-

NB: Plassen Lene er forbeholdt veirett over havningen «Engen».


1913

Mikkel Rösbak

Skjøte datert 03.04.1913 tinglyst 07.04 samme år fra Anders Lundtil Mikkel Røsbak på d.e. for kr.

NB. Det må søkes i tingboken både for å finne prisen da Røsbak kjøpte og når Asla fikk skjøte.

Tingboken er ikke kommet på statsarkivet ennå. Må søkes på sorenskriverkontoret. N.H.

Lars Asla


1918-23

Gudbrand Skraastad

Skjøte datert 15.04.1918 tinglyst 20.04 samme år fra Lars Asla til Gudbrand Skraastad på denne eiendom for kr. 115.000 hvorav for medfølgende løsøre kr. 40.000,-

Vestjordet skm. 1.65 – br.nr. 9

Østjordet skm. 3.57 – br.nr 10

fraskilt ved skylddelingsforretning avk. 28.08.1923 tinglyst 07.09 samme år.


1923-31

Ole Kjøs

Skjøte av 01.09.1923 tinglyst 07.05.1924 fra Gudbrand Skraastad til Ole Kjøs på denne eiendom for kr. 53.500,-


1931-

Einar Fjøsne

Skjøte av 30.09.1931 tinglyst 01.10. samme år fra Ole Kjøs til E.F.

på denne eiendom og g.nr. 66/9 Vestjordet

for kr. 43700,-


Per Otto Fjøsne

Fradelte eiendommer

Bruksnr. Bruksnavn Eier/Leier Skyldmark Utgått fra
1 Stanger Per Otto Fjøsne 15,95
2 Lillehagen Ole Imerslund Reistad 2,78 1
3 Stanger lille Kristoffer Skraastad 1,86 1
5 Rød Marit Rød Mellander 0,08 1
6 Lene Olaug,Ågot og Kirsten Larsen Sveen 0,06
7 Lille-Stanger Erling Grønningen 0,25 3
8 Østberg Nils Tømte 0,18 2
9 Vestjordet Einar Fjøsne 0,97 1
10 Østjordet Kristoffer Skraastad 1,76 1
11 Høgvoll Asbjørn Busterud 0,21 9
12 Johnsbakken Oskar Holm 0,08 9
13 Vinnheia Kåre Eliassen Tangen 0,47 10
Bruksnr. Bruksnavn Eier/Leier Skyldmark Utgått fra
14 Nylund Arve Nystedt 0,13 10
15 Viberg Georg Skraastad

Pauline Skraastad

Ole Nygård

0,36 9
16 Brattvoll Kristian Kristiansen 0,1 10
17 Vesterhaug Oskar Simensen 0,15 10
18 Østerhaug Thorstein Holen 0,13 10
19 Solhaugen Sverre Simensen 0,07 10
20 Solgløtt Erling Nilsson 0,25 10
21 Lindem Per Aalerud 0,25 10
22 Wibergstykket Georg Skraastad 0,08 1
23 Wibergstykket II Georg Skraastad 0,07 1
24 Wibergstykket III Georg Skråstad 0,08 23
25 Tunheim Halvor og Georg Stenberg 0,20 10
26 Veg Georg Skråstad 0,04 7
27 Breborg Alfred Stensby 0,08 7
28 Stangli Sigurd Bakstad 0,15 1
29 Tomt nr.3 av Røe Ove Nordli 0,09 5
30 Røe II Hjørdis Bergljot Larsen 0,14 5
31 Tomt nr.4 Hans Paalsrud 0,08 5
32 Tomt nr.5 Gunnar Nilson 0,05 5
33 Tomt nr.6 Ole Øie 0,09 5
34 Tomt nr.7 Arne Olstad 0,10 5
35 Tomt nr.8 Odvar Arnljot Olsen 0,12 5
36 Tomt nr.9 Jan Spikkerud 0,12 5
37 Tomt nr.10 Lars Diesen 0,12 5
38 Vibergstykket 5 Georg Skraastad 0,30 7
39 Hjørnet Olaug Hagen 0,13 5
40 Nyborg Leif Hubred 0,08 7

For bruksnr 2, 13 og 15 ligger litt historie til slutt i denne kladden.

Jord, skog og husdyr

Stanger ligger i sollien. I 1723 ble garden betegnet som lettholdt. Jordarten som god.

1669: Engen er temmelig god. 1723 avlet 51 lass høy.

1847: 30 mælinger slåtteland og 150 skippund

1669: En liten skoghage

1723: Litt skog til gjerdefang, men ikke til brenneved

En skippund:

Gammel: 185,17 kg østenfjells

148,14 kg vestenfjell

Nå: 160 kg

Areal:

1934: 215 (dekar) mål innmark

60 mål havn og skog

1940: 200 dekar dyrket

60 dekar annet jordbruk areal

7 dekar skog

Avling:

1661 1669 1723 1847 1852 1870 1934
utsæd 6 ½ 10 ½ 11 32 27 26
avling 35 50 50 200 230 200 80-120 lass høy á 200 kg

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd ½ tønne rug, 5 tønner bygg, 2 tønner blandkorn,

½ tønne erter og 3 tønner havre.


Foruten korn kunne det i 1847 settes 24 tønner poteter som ga 160 tønner. Det var 152 mål åkerland.

I 1852 var det 133 mål åker.

I 1870 ble det satt 25 tønner poteter og avlet 150 tønner.

I 1934 ble det avlet 120 lass høy á 200 kg, 80 tønner korn, 5 mål poteter.

Av lin ble det i 1723 avlet vel 1 ½ bismerpund.

Humlehage er nevnt i 1669.

Bekkekvern blir nevnt i 1661-69-88

I 1723 ingen bekkekvern «formest grunnen er innfallen.»

Besetning:

hester storfe svin sauer geiter ost
1658 3 19 4 12 -
1669 3 16 - - - -
1697 3+føll 20 12 10 23 -
1723 4 22 - 14 - 12 ½ bpd
1737 5 29 9 16 - -
1795 7 25 8 16 - -
1847 7 34 - 24 - -
1852 7 28 - 20 - -
1870 6 24 - 14 - -

1723 en gasse


1934: 13 kuer, 3 hester, 5 griser, 40 høner

1940: 23 storfe, 3 hester, 6 griser, 10 høns

Gårdskart

Bygninger

Hus: 1717:

1. Dagligstuen – vil omlegges med moldbenker m.m.????

2.Nattstuen

3.Bryggerhuset

4. Kjellerbu med loft- ganske udyktig. En ng 20 riksdaler

5. Stabburet -spon (tekt)

6. Vestre lade – ny låvebru

7. Østre lade

8. Forhus på nordsiden av garden

9. Svinhus et nytt 3 riksdaler

10. Forhus øst i garden

11. Nordre fehus spon(tekt)

12. Søndre fehus

13. Badstuen

14. Stallen spon

1777: Vestre stuebygning med størhus og vedskåle (?)

1810: Vestre stuebygning med størestue med loft og svallåve

1840: Vestre stuebygning med størestue med loft og svallåve

Nytt småkreaturhus med loft til avling og forage (?)

Vognskjulbu.

1940: Våningshus og drengestue bygget 1880

Fjøs, låve og stall 1887

Stabbur (gammelt) restaurert.

Brukere/eiere

Se foreløpig kapitlet gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Stanger: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

1665 1 husmann

1801 3 husmenn

Sætrer

Seterrett

1669 på Måseteren 1723: måtelig seterhavn

1934 på Stangervolden

Tviste og åstedsaker

Det er nevnt tvistesaker ( i Bleken Nilssens notater) om seter og

havnerett i 1748 ( Nyseteren -Skramstaseteren)

Opplysninger om noen fradelte eiendommer

Lillehagen gnr. 66 bnr.2

Ved skyldsetningsforretning avholdt 01.05.1847, tinglyst 03.06 samme år ble denne eiendom fraskilt Stanger 66/1 og gitt i skyld 1 daler 30 o. 9skl. Etter vurdert skyld i 1886 ble den satt til

2 mark 96 øre(samme skyld i 1903) I dag er skylden 2.98 sk.m.


1847 – 1876

Kristoffer Andersen

Ved skjøte fra Kristoffer (Christoffer) Andersen til Børre Nilsen på Garden Stanger med undtagelse av plassen Lillehagen hvilken selgeren har forbeholdt seg, skjøte datert 16.03.1847, tinglyst 03.07 samme år.

Første oppsitter vi hører om er altså ovennevnte (Christoffer) Kristoffer Andersen 1847-76


1876 - 1922

Peder Andersen Haugen

Skjøte fra Christoffer Andersen til P.A.H. på Lillehagen for 650 spd. samt føderåd hvorav 250 spd.

huslån uopsigelig til 21.12.1878 med pant i denne eiendom. Dat 25.03 tinglyst 05.04.1876.

Føderådsforskrivelse hvorefter Peder Andersen Haugen skal tilsvare Christoffer Andersen Lillehagen og hustru Lisbet Kristoffersdtr. for deres levetid føderåd taksert til årlig verdi 50 spd. Datert 29.03.1876 tinglyst 05.04. s.å.

Østberg br.nr.8 ble fraskilt denne eiendom ved skylddelingsforretning avholdt 13.11.1922

Tinglyst 20.11 s.å. av skyld 18 øre.


1922 - 1930

Ellen, Anne og Karen Imerslund

Skjøte av 18.10.1922 tinglyst 20.12.s.å. fra Adolf Lillehagen eneste sønn og arving efter Peder Andersen Haugen til frøknene Ellen, Anne og Karen Imerslund på denne eiendom for kr. 26500,- hvori for løsøre kr. 2500,-

Attest 03.02.1930 tinglyst 15.02 s.å. fra sorenskriveren i N. Hedmark om at Anne Imerslund er død og at boet er overtatt av de selvskiftende arvinger Karen og Ellen Imerslund.

Ole Imerslund Reistad




Vinnheia Gnr. 66 Bnr.13

Ved skylddelingsforretning avholdt 23/3-1925 tinglyst 7/5 samme år ble denne eiendom fraskilt gnr. 66 bnr. 10 Østjordet ( som opprinnelig var kommet under Stanger gnr.66 bnr.1 )

og gitt i skyld 47 øre samme som i dag.


1925-30

Birger Vold

Skjøte av 24/8-1925 tinglyst 7/11 samme år fra Gudbrand Skraastad til Birger Vold på denne eiendom for kr. 2600,- Skjøte inneholder bestemmelse om avståelse av grunn til veg.


1930-36

Andreas Andersen

Ved skjøte av 17/3-1930, tinglyst 1/4 samme år fra Birger Vold til Andreas Andersen på denne eiendom for kr. 9000,-

Auksjonsskjøte dagbokført 7/5- nr.927 1936 grunnbokført 12/5 samme år til Andreas Andersen på denneeiendom for kr.6000,-


1936 -

Kåre Eliassen Tangen

Skjøte dagbokført 9/6 - 1936. Grunnbokført 13/6 samme år fra Andreas Andersen til Kåre Eliassen Tangen, født 22/5-1903 på denne eiendom for kr. 5694,-

-------------------------


Viberg Gnr.66 Bnr.15

Ved skylddelingsforretning avholdt 23.03.1925, tinglyst 07.05 samme år ble Viberg fraskilt Gnr. 66/9 Vestjordet og fikk i skyld 36 øre. (Vestjordet ble skilt fra Stanger 66/1 ved skyldforretning avholdt 28.08.1923 og tinglyst 07.09. samme år.) Skylden er i dag den samme som ved fradelingen 0.36 skm.


1625

Martin Skråstad

Skjøte av 24.04.1925 tinglyst 07.05.samme år fra Gudbrand Skraastad til Martin Skråstad på denne eiendom for kr. 2210,-

Georg Skråstad, Pauline Skråstad. Ole Nygård

Diverse

Litteratur og kilder

  • Sevald Skaares bygdebokkladd.


Vang historielag Hedmark logo.JPG Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder