Statsarkivet i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner
m (bilde -> thumb) |
m (lenkefiks) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Hamar stift ([[Oppland]] og [[Hedmark]]) ble skilt ut fra 1917, da [[Statsarkivet i Hamar|Stiftsarkivet i Hamar]] ble opprettet. Agderfylkene fikk sitt eget [[Statsarkivet i Kristiansand|statsarkiv i Kristiansand]] fra 1934. Dermed hadde Statsarkivet i Oslo som embetsdistrikt fylkene [[Østfold]], [[Oslo]], [[Akershus]], [[Buskerud]], [[Vestfold]] og [[Telemark]]. I [[1992]] ble de tre sistnevnte fylkene overført til det nyopprettede [[Statsarkivet i Kongsberg]]. | Hamar stift ([[Oppland]] og [[Hedmark]]) ble skilt ut fra 1917, da [[Statsarkivet i Hamar|Stiftsarkivet i Hamar]] ble opprettet. Agderfylkene fikk sitt eget [[Statsarkivet i Kristiansand|statsarkiv i Kristiansand]] fra 1934. Dermed hadde Statsarkivet i Oslo som embetsdistrikt fylkene [[Østfold]], [[Oslo]], [[Akershus]], [[Buskerud]], [[Vestfold]] og [[Telemark]]. I [[1992]] ble de tre sistnevnte fylkene overført til det nyopprettede [[Statsarkivet i Kongsberg]]. | ||
Ved opprettelsen i 1914 hadde statsarkivet lokaler i en fløy av [[stortingsbygningen]], sammen med Riksarkivet. Samme år flyttet Riksarkivet ut, mens det nye statsarkivet ble værende i Stortinget til 1938. I perioden 1938-1974 hadde statsarkivet tilhold i [[Kirkegaten | Ved opprettelsen i 1914 hadde statsarkivet lokaler i en fløy av [[stortingsbygningen]], sammen med Riksarkivet. Samme år flyttet Riksarkivet ut, mens det nye statsarkivet ble værende i Stortinget til 1938. I perioden 1938-1974 hadde statsarkivet tilhold i [[Kirkegaten (Oslo)|Kirkegaten]] 14-16-18 ([[Centralgården]]). Under krigen var mesteparten av arkivene flyttet til [[Kongens gruve]] på [[Kongsberg]], bare 250 hyllemeter var igjen i Oslo. Statsarkivbygningen ble sterkt skadet under [[Filipstad-eksplosjonen]] [[19. desember 1943]]. Fra [[1974]] i [[Prinsensgate (Oslo)||Prinsensgate]] 7-9, inntil det flyttet inn i den nye [[riksarkivbygningen]] på [[Kringsjå (Oslo)|Kringsjå]] ved [[Sognsvann]] i Oslo i 1978. | ||
== Stifts-/statsarkivarer i Oslo == | == Stifts-/statsarkivarer i Oslo == | ||
Sideversjonen fra 23. jun. 2010 kl. 15:29
Statsarkivet i Oslo (SAO) er en regional institusjon innen Arkivverket med et ansvarsområde som omfatter fylkene Oslo, Akershus og Østfold. Det ble opprettet i 1914 under navnet Stiftsarkivet i Kristiania, men endret navn i 1919, da stiftsarkivene fikk den nye betegnelsen statsarkiv. SAO er samlokalisert med Riksarkivet, og lesesal, bibliotek, konserveringstjenester og veiledningsfunksjon er felles for de to institusjonene.
Oppgaver og arkivbeholdning
SAO skal primært ta vare på og tilgjengeliggjøre arkivmateriale fra den lokale statsadministrasjonen innen de tre fylkene, men tar også i mot bevaringsverdige privatarkiver. Arkivene utgjør drøyt 18 000 hyllemeter (2009).
Statsarkivene fører tilsyn med arkivtjenesten i den statlige, fylkeskommunale og kommunale forvaltningen innenfor sine distrikter, og bistår i den sammenheng offentlige myndigheter med råd og veiledning.
Historikk
Før 1914 var «Stiftsarkiverne i Kristiania» en del av Riksarkivet. De omfattet statlige regionale og lokale arkiver i de tre stiftene Oslo, Hamar og Kristiansand, dvs. hele Østlandet, Agder-fylkene. Dessuten hadde Riksarkivet/stiftsarkivene hånd om de geistlige arkiver fra Stavanger amt.
Hamar stift (Oppland og Hedmark) ble skilt ut fra 1917, da Stiftsarkivet i Hamar ble opprettet. Agderfylkene fikk sitt eget statsarkiv i Kristiansand fra 1934. Dermed hadde Statsarkivet i Oslo som embetsdistrikt fylkene Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark. I 1992 ble de tre sistnevnte fylkene overført til det nyopprettede Statsarkivet i Kongsberg.
Ved opprettelsen i 1914 hadde statsarkivet lokaler i en fløy av stortingsbygningen, sammen med Riksarkivet. Samme år flyttet Riksarkivet ut, mens det nye statsarkivet ble værende i Stortinget til 1938. I perioden 1938-1974 hadde statsarkivet tilhold i Kirkegaten 14-16-18 (Centralgården). Under krigen var mesteparten av arkivene flyttet til Kongens gruve på Kongsberg, bare 250 hyllemeter var igjen i Oslo. Statsarkivbygningen ble sterkt skadet under Filipstad-eksplosjonen 19. desember 1943. Fra 1974 i |Prinsensgate 7-9, inntil det flyttet inn i den nye riksarkivbygningen på Kringsjå ved Sognsvann i Oslo i 1978.
Stifts-/statsarkivarer i Oslo
- 1914-1921: Erik Andreas Thomle
- 1921-1922: Christopher Brinchmann
- 1922-1932: Fredrik Scheel
- 1932-1950: Axel V. Ullmann
- 1950-1951: Johan Agerholt
- 1951-1953: Eivind Bergh Jerve (konst.)
- 1953-1960: Johan Agerholt
- 1960-1967: Gunvald Bøe
- 1967-1972: Fin Michaelsen
- 1972-1980: Lajos Juhasz
- 1980-1983: Per-Øivind Sandberg
- 1984-1992: Nils johan Stoa
- 1993-2001: Harald Hals
- 2001- : Dag Mangset
Kilder og litteratur
- Statsarkivet i Oslo. Dokumentene forteller (Riksarkivaren, skriftserie 15, 2004)
- Fra Stiftsarkiverne i Kristiania til Statsarkivet i Oslo : Statsarkivet i Oslo 1914-1995 ISBN 82-993802-0-0