Statsarkivet i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(32 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Riksarkivet 2006.jpg|Riksarkivet der Statsarkivet er lokalisert}}'''[[Statsarkivet i Oslo]]''' (SAO) er en regional institusjon innen [[Arkivverket]] med et ansvarsområde som omfatter fylkene [[Oslo]], [[Akershus]] og [[Østfold]]. Det ble opprettet i [[1914]] under navnet Stiftsarkivet i Kristiania, men endret navn i [[1919]], da stiftsarkivene fikk den nye betegnelsen statsarkiv. SAO er samlokalisert med [[Riksarkivet]] på Kringsjå.</onlyinclude>
{{forside|Statsarkivet i Oslo}}
<onlyinclude>{{thumb|Riksarkivet 2006.jpg|Riksarkivbygningen der Statsarkivet er lokalisert.|Hans-Petter Fjeld (2006)}}
'''[[Statsarkivet i Oslo]]''' (SAO) er en regional institusjon innen [[Arkivverket]] med et ansvarsområde som omfatter fylkene [[Oslo]], [[Akershus]] og [[Østfold]]. Det ble opprettet i [[1914]] under navnet ''Stiftsarkivet i Kristiania'', men endret navn i [[1919]], da stiftsarkivene fikk den nye betegnelsen statsarkiv. SAO er samlokalisert med [[Riksarkivet]] på [[Kringsjå (Oslo)|Kringsjå]]. </onlyinclude>


== Oppgaver ==  
== Oppgaver ==  
Linje 9: Linje 11:


== Arkivbeholdning ==  
== Arkivbeholdning ==  
SAO oppbevarer arkiver etter statlige forvaltningsorganer på lokalt og regionalt nivå. Eksempler kan være [[amtmann]]/[[fylkesmann]], [[sorenskriver]]/[[tingrett]], [[statsadvokat]], [[politi]], [[lensmann]], [[fogd]], [[biskop]], [[prost]]/[[prest]], [[tollkontor]], [[jordskiftekontor]], [[vegkontor]] og [[Leksikon:Folkeregister|folkeregister]]. SAO tilbyr også depotfunksjoner for kommuner i [[Akershus]], mens [[Østfold]] har en egen interkommunal arkivordning og [[Oslo kommune]] dekkes av [[Oslo byarkiv]]. SAO tar også imot privatarkiver etter enkeltpersoner, organisasjoner, foreninger, institusjoner, næringsliv og bedrifter i Oslo, Akershus og Østfold.
SAO oppbevarer arkiver etter statlige forvaltningsorganer på lokalt og regionalt nivå. Eksempler kan være [[amtmann]]/[[fylkesmann]], [[sorenskriver]]/[[tingrett]], [[statsadvokat]], [[politi]], [[lensmann]], [[fogd]], [[biskop]], [[prost]]/[[prest]], [[tollkontor]], [[Jordskifteverkets_kartarkiv|jordskiftekontor]], [[vegkontor]] og [[Leksikon:Folkeregister|folkeregister]]. SAO tilbyr også depotfunksjoner for kommuner i [[Akershus]], mens [[Østfold]] har en egen interkommunal arkivordning og [[Oslo kommune]] dekkes av [[Oslo byarkiv]]. SAO tar også imot privatarkiver etter enkeltpersoner, organisasjoner, foreninger, institusjoner, næringsliv og bedrifter i Oslo, Akershus og Østfold.


== Organisasjon ==  
== Organisasjon ==  
Linje 20: Linje 22:


Ved opprettelsen i 1914 hadde statsarkivet lokaler i en fløy av [[stortingsbygningen]], sammen med Riksarkivet. Samme år flyttet Riksarkivet ut, mens det nye statsarkivet ble værende i Stortinget til 1938. I perioden 1938-1974 hadde SAO tilhold i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 14-16-18 ([[Centralgården]]). Under krigen var mesteparten av arkivene flyttet til [[Kongens gruve]] på [[Kongsberg]], bare 250 hyllemeter var igjen i Oslo. Statsarkivbygningen ble sterkt skadet under [[Filipstadeksplosjonen]] 19. desember 1943. Fra [[1974]] hadde SAO tilhold i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 7-9, inntil det flyttet inn i den nye [[riksarkivbygningen]] på [[Kringsjå (Oslo)|Kringsjå]] ved [[Sognsvann]] i Oslo i 1978.
Ved opprettelsen i 1914 hadde statsarkivet lokaler i en fløy av [[stortingsbygningen]], sammen med Riksarkivet. Samme år flyttet Riksarkivet ut, mens det nye statsarkivet ble værende i Stortinget til 1938. I perioden 1938-1974 hadde SAO tilhold i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 14-16-18 ([[Centralgården]]). Under krigen var mesteparten av arkivene flyttet til [[Kongens gruve]] på [[Kongsberg]], bare 250 hyllemeter var igjen i Oslo. Statsarkivbygningen ble sterkt skadet under [[Filipstadeksplosjonen]] 19. desember 1943. Fra [[1974]] hadde SAO tilhold i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 7-9, inntil det flyttet inn i den nye [[riksarkivbygningen]] på [[Kringsjå (Oslo)|Kringsjå]] ved [[Sognsvann]] i Oslo i 1978.
<onlyinclude>I 2014 fyller SAO 100 år. Dette markeres blant annet gjennom publisering av artikler her på lokalhistoriewiki. Jubileet har en egen emneforside som du finner [[Statsarkivet i Oslo – 100 år i 2014|her]].</onlyinclude>


== Stifts-/statsarkivarer i Oslo ==
== Stifts-/statsarkivarer i Oslo ==


*1914-1921: [[Erik Andreas Thomle]]
*1914-1921: [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)|Erik Andreas Thomle]]
*1921-1922: [[Christopher Brinchmann]]
*1921-1922: [[Christopher Brinchmann]]
*1922-1932: [[Fredrik Scheel]]
*1922-1932: [[Fredrik Scheel (1886–1932)|Fredrik Scheel]]
*1932-1950: [[Axel V. Ullmann]]
*1932-1950: [[Axel V. Ullmann|Axel Vilhelm Ullmann]]
*1950-1951: [[Peter Johan Agerholt|Johan Agerholt]]
*1950-1951: [[Peter Johan Agerholt]]
*1951-1953: [[Eivind Bergh Jerve]] (konst.)
*1951-1953: [[Eivind Bergh Jerve]] (konst.)
*1953-1960: [[Johan Agerholt]]
*1953-1960: [[Peter Johan Agerholt]]
*1960-1967: [[Gunvald Bøe]]
*1960-1967: [[Gunvald K. Bøe]]
*1967-1972: [[Fin Michaelsen]]
*1967-1972: [[Fin Michalsen]]
*1972-1980: [[Lajos Juhasz]]
*1972-1980: [[Lajos Juhász]]
*1980-1983: [[Per-Øivind Sandberg]]
*1980-1983: [[Per-Øivind Sandberg]]
*1984-1992: [[Nils Johan Stoa]]
*1984-1992: [[Nils Johan Stoa]]
*1993-2001: [[Harald Hals (1927-)|Harald Hals]]
*1993-2001: [[Harald Hals (1934-)|Harald Hals]]
*2001-   : [[Dag Mangset]]
*2001-2013: [[Dag Mangset]]
*2014-dd: [[Lars-Jørgen Sandberg]]
 
==Statsarkivet i Oslo på Lokalhistoriewiki==
 
I anledning jubileet i 2014 begynte Statsarkivet i Oslo å legge ut artikler på Lokalhistoriewiki. Dette fortsatte de med etter at jubileumsåret var over. Artikler skrevet av medarbeidere ved arkivet merkes med en egen mal, og presenteres på [[Forside:Statsarkivet i Oslo]].


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 45: Linje 54:
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Statsarkivet-i-Oslo Hjemmesiden til Statsarkivet i Oslo]
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Statsarkivet-i-Oslo Hjemmesiden til Statsarkivet i Oslo]


[[Kategori:Arkivinstitusjoner]]
[[Kategori:Statsarkivene|Oslo]]
[[Kategori:Statsarkivene|Oslo]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]

Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 15:46

Riksarkivbygningen der Statsarkivet er lokalisert.
Foto: Hans-Petter Fjeld (2006)

Statsarkivet i Oslo (SAO) er en regional institusjon innen Arkivverket med et ansvarsområde som omfatter fylkene Oslo, Akershus og Østfold. Det ble opprettet i 1914 under navnet Stiftsarkivet i Kristiania, men endret navn i 1919, da stiftsarkivene fikk den nye betegnelsen statsarkiv. SAO er samlokalisert med RiksarkivetKringsjå.

Oppgaver

Statsarkivet i Oslo skal sikre at arkivverdig materiale blir håndtert og oppbevart på en forsvarlig måte før det blir avlevert. SAO skal videre sørge for at avleverte arkiver bevares og er tilgjengelig for fremtidig bruk. Denne funksjonen kan sammenfattes i tre hovedoppgaver:

  • SAO oppbevarer bevaringsverdig arkivmateriale. Dette innebærer veiledning av arkivskapere som skal avlevere arkiver, i tillegg til ordning og registrering av de arkivene som allerede fins i magasinet.
  • SAO fører tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkeskommunene og kommunene i sitt arbeidsområde, for å sikre at dette er i samsvar med arkivloven.
  • SAO skal oppbevare arkivmateriale på en slik måte at det gjøres tilgjengelig for bruk. Både offentlige instanser, privatpersoner og forskere skal ha tilgang til arkivene i SAO.

Arkivbeholdning

SAO oppbevarer arkiver etter statlige forvaltningsorganer på lokalt og regionalt nivå. Eksempler kan være amtmann/fylkesmann, sorenskriver/tingrett, statsadvokat, politi, lensmann, fogd, biskop, prost/prest, tollkontor, jordskiftekontor, vegkontor og folkeregister. SAO tilbyr også depotfunksjoner for kommuner i Akershus, mens Østfold har en egen interkommunal arkivordning og Oslo kommune dekkes av Oslo byarkiv. SAO tar også imot privatarkiver etter enkeltpersoner, organisasjoner, foreninger, institusjoner, næringsliv og bedrifter i Oslo, Akershus og Østfold.

Organisasjon

SAO er en del av Arkivverket. Det har felles lesesal, magasiner, bibliotek, konserveringstjeneste og administrasjon med Riksarkivet. SAO ledes av en statsarkivar. Personalet består av arkivarer (vitenskapelig personale) og saksbehandlere. Per 31.8.2013 har SAO 17 ansatte.

Historikk

Før 1914 var «Stiftsarkiverne i Kristiania» en del av Riksarkivet. De omfattet statlige regionale og lokale arkiver i de tre stiftene Oslo, Hamar og Kristiansand, dvs. hele Østlandet og Agder-fylkene. Dessuten hadde Riksarkivet/stiftsarkivene hånd om de geistlige arkiver fra Stavanger amt (Rogaland).

Hamar stift (Oppland og Hedmark) ble skilt ut i 1917, da Stiftsarkivet i Hamar ble opprettet. Agderfylkene fikk sitt eget statsarkiv i Kristiansand fra 1934. Dermed var embetsdistriktet til SAO blitt avgrenset til fylkene Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark. I 1992 ble så de tre sistnevnte fylkene overført til det nyopprettede Statsarkivet i Kongsberg.

Ved opprettelsen i 1914 hadde statsarkivet lokaler i en fløy av stortingsbygningen, sammen med Riksarkivet. Samme år flyttet Riksarkivet ut, mens det nye statsarkivet ble værende i Stortinget til 1938. I perioden 1938-1974 hadde SAO tilhold i Kirkegata 14-16-18 (Centralgården). Under krigen var mesteparten av arkivene flyttet til Kongens gruveKongsberg, bare 250 hyllemeter var igjen i Oslo. Statsarkivbygningen ble sterkt skadet under Filipstadeksplosjonen 19. desember 1943. Fra 1974 hadde SAO tilhold i Prinsens gate 7-9, inntil det flyttet inn i den nye riksarkivbygningenKringsjå ved Sognsvann i Oslo i 1978.

I 2014 fyller SAO 100 år. Dette markeres blant annet gjennom publisering av artikler her på lokalhistoriewiki. Jubileet har en egen emneforside som du finner her.

Stifts-/statsarkivarer i Oslo

Statsarkivet i Oslo på Lokalhistoriewiki

I anledning jubileet i 2014 begynte Statsarkivet i Oslo å legge ut artikler på Lokalhistoriewiki. Dette fortsatte de med etter at jubileumsåret var over. Artikler skrevet av medarbeidere ved arkivet merkes med en egen mal, og presenteres på Forside:Statsarkivet i Oslo.

Kilder og litteratur

  • Statsarkivet i Oslo. Dokumentene forteller (Riksarkivaren, skriftserie 15, 2004)
  • Fra Stiftsarkiverne i Kristiania til Statsarkivet i Oslo : Statsarkivet i Oslo 1914-1995 ISBN 82-993802-0-0

Eksterne lenker