Statsgymnas på Gjøvik
Statsgymnas på Gjøvik, offisielt «Statsgymnaset for særlig begavet ungdom», lå i Østre Totenveg 120 og var et offentlig gymnas, startet av Nasjonal Samling i 1942 som en del av deres utdannelsespolitikk.
Bakgrunn
NS' plan var det det skulle bli opprettet slike statsgymnas i alle alle landets regioner, og denne skolen på Gjøvik skulle dekke Østlandet, i praksis Indre Østlandet, hvor nazismen hadde tung oppslutning. Det ble derfor tatt opp elever fra hele landet den tiden denne skoleformen eksisterte. Målet var å opprette statsgymnas i alle landsdeler, basert på den eksisterende landsgymnasmodellen, det vil si med fireårig skole etter folkeskole og et halvt års fortsettelsesskole, med samme læreplaner og eksamen.
Gjøvik
Gymnaset hadde som opptakskrav at man var i den øverste delen av sine jevnaldrendes intellektuelle ferdigheter. Slik ønsket skolen å være en eliteskole. Det var rundt 100 søkere som ble innkalt til en opptaksprøve sommeren 1942, og de møtte opp på en leir på Leira i Valdres hvor de 31 beste ble plukket ut til å begynne på Statsgymnaset.
Rektor gjennom hele dets levetid var Johs. Myhren. Myhren og alle fast ansatte lærere ved skolen var medlemmer i Nasjonal Samling. De fleste elevene, som kom fra hele landet, var også fra NS-miljø. Til tross for denne forankringen i NS-miljøet ser det ikke ut til at elevene ved denne skolen ble gitt en mer nasjonalsosialistisk oppdragelse enn andre steder.
Skolen var et fireårig tilbud, og fulgte de samtidge fireårige landsgymnas' studieløp. Opptaket var blant ungdom som var i alderen for å påbegynne studieforeberedende utdannelse, dette i motsetning til Statsgymnas II på Inderøy som ble startet året etter i lokalene til Sund Folkehøgskole. Statsgymnas II aldersgrense 24 år da skolen skulle prioritere opptak av tidligere frontkjempere.
Skolen var en internatskole, i første omgang bare for gutter, da det det rent praktisk ikke var tilrettelagt for to kjønn. Hensikten var at det etter hvert skulle bli tilrettelagt for begge kjønn. Elevene fikk gratis opphold, lærebøker, undervisning og reise til og fra skolen. Skolen hadde tette bånd til det store NSUF-miljøet i Gjøvik.
Tidligere elever
Undervisningen ble holdt på et høyt nivå og lærerne trengte ikke å ta svakere elever. De tidligere elevene klarte seg også veldig bra etter krigen hvor mange gikk inn i akademiske yrker som professorer, advokater, leger, tannleger, ledere i arbeidslivet og også to politikere på høyt nasjonalt nivå. Brødrene Haukvik fra Hjuksebø i Sauherad kommune: Olav Haukvik, var for uten embetsmann og fylkesmann, også industriminister i Odvar Nordlis regjering fra 1978 til 1981, og Arne Haukvik, stortingsrepresentant for Senterpartiet fra 1993 til 1997, og medlam av Oslo bystyre i 14 år. Få tidligere elever gikk inn i yrker som bonde, maskinist og helsearbeider.
Se også
Kilder
- Stig Hosteland: «NS-studentene ved Universitetet i Oslo», Masteroppgave i historie, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, Våren 2010
- Andreas Bagås Lien: «En ny ånd i skolen - Nasjonal Samlings skolepolitikk 25.9.1940 - 31.12.1942», Masteroppgave i historie, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, Våren 2013