Stattholder: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{leksikon|stattholder}} '''Stattholder''' (fra tysk ''Statthalter'', «stedfortreder» ) eller ''riksstattholder'' (''Rigsstatholder'') var tittelen på den embetsmann som ledet en del av ...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
Embetet ble oppretta i 1572, med [[Povel Huitfeldt]] som første stattholder. De fleste stattholdere ble også [[lensherre]]r i [[Akershus len]], senere [[amtmann|stiftamtmenn]] i [[Akershus stiftamt]]. I 1771 ble embetet nedlagt, men i 1809 måtte det vekkes til liv igjen fordi forbindelsene mellom riksdelene var vanskelig å opprettholde under [[Napoleonskrigene]]. Det er også flere perioder mellom 1572 og 1771 hvor det tok lang tid fra en stattholders avgang til utnevnelsen av den neste.  
Embetet ble oppretta i 1572, med [[Povel Huitfeldt]] som første stattholder. De fleste stattholdere ble også [[lensherre]]r i [[Akershus len]], senere [[amtmann|stiftamtmenn]] i [[Akershus stiftamt]]. I 1771 ble embetet nedlagt, men i 1809 måtte det vekkes til liv igjen fordi forbindelsene mellom riksdelene var vanskelig å opprettholde under [[Napoleonskrigene]]. Det er også flere perioder mellom 1572 og 1771 hvor det tok lang tid fra en stattholders avgang til utnevnelsen av den neste.  


Hvilken autoritet en stattholder hadde var sterkt personavhengig. Enkelte kunne utøve betydelig myndighet, mens andre fungerte mer som den første blant likemenn i kollegiet av lensherrer/amtmenn.
Hvilken autoritet en stattholder hadde var sterkt personavhengig. Enkelte kunne utøve betydelig myndighet, mens andre fungerte mer som den første blant likemenn i kollegiet av lensherrer/amtmenn. Enkelte stattholdere oppholdt seg lite i Norge, og det kunne da bli utnevnt en ''visestattholder'' som var bosatt i [[Oslo|Christiania]].  


* [[Povel Huitfeldt]] ([[1572]]–[[1577]])
* [[Povel Huitfeldt]] ([[1572]]–[[1577]])
Linje 32: Linje 32:
* [[Christian Rantzau ]] ([[1731]]–[[1739]])
* [[Christian Rantzau ]] ([[1731]]–[[1739]])
<!-- * [[Hans Jakob Arnold]] ([[1739]]–[[1750]]) -->
<!-- * [[Hans Jakob Arnold]] ([[1739]]–[[1750]]) -->
* '''Embetet nedlagt 1739-50
* ''Embetet nedlagt 1739-50
** [[Jacob Benzon]] (visestattholder) ([[1750]]–[[1770]])  
** [[Jacob Benzon]] (visestattholder) ([[1750]]–[[1770]])  
* [[Karl av Hessen]] (titulær stattholder) ([[1766]]-[[1770]])
* [[Karl av Hessen]] (titulær stattholder) ([[1766]]-[[1770]])
Linje 43: Linje 43:
==Stattholdere under unionen med Sverige==
==Stattholdere under unionen med Sverige==


I 1814 ble det bestemt at lederen for den norske regjeringen skulle ha tittelen ''riksstattholder''. Han var også øverstkommanderende for det norske forsvar. Begge disse posisjoner kunne bli tatt over av kongen når han var i Norge. Embetet ble innlemmet i den reviderte [[Grunnloven]] av [[4. november]] 1814. Riksstattholderen skulle bo i [[Oslo|Christiania]].
I 1814 ble det bestemt at lederen for den norske regjeringen skulle ha tittelen ''riksstattholder''. Han var også øverstkommanderende for det norske forsvar. Begge disse posisjoner kunne bli tatt over av kongen når han var i Norge. Embetet ble innlemmet i den reviderte [[Grunnloven]] av [[4. november]] 1814. Riksstattholderen skulle bo i Christiania.


I perioder hvor det var en kongelig som hadde stattholderembetet brukte man tittelen ''visekonge''.
I perioder hvor det var en kongelig som hadde stattholderembetet brukte man tittelen ''visekonge''.

Sideversjonen fra 16. apr. 2009 kl. 17:19

Stattholder (fra tysk Statthalter, «stedfortreder» ) eller riksstattholder (Rigsstatholder) var tittelen på den embetsmann som ledet en del av et rike på monarkens vegne. I norsk sammenheng brukes tittelen om de danske embetsholderne i perioden 15721771 og 18091814, og om regjeringens leder i perioden 1814–1873.

Danske stattholdere

Embetet ble oppretta i 1572, med Povel Huitfeldt som første stattholder. De fleste stattholdere ble også lensherrer i Akershus len, senere stiftamtmenn i Akershus stiftamt. I 1771 ble embetet nedlagt, men i 1809 måtte det vekkes til liv igjen fordi forbindelsene mellom riksdelene var vanskelig å opprettholde under Napoleonskrigene. Det er også flere perioder mellom 1572 og 1771 hvor det tok lang tid fra en stattholders avgang til utnevnelsen av den neste.

Hvilken autoritet en stattholder hadde var sterkt personavhengig. Enkelte kunne utøve betydelig myndighet, mens andre fungerte mer som den første blant likemenn i kollegiet av lensherrer/amtmenn. Enkelte stattholdere oppholdt seg lite i Norge, og det kunne da bli utnevnt en visestattholder som var bosatt i Christiania.

Stattholdere under unionen med Sverige

I 1814 ble det bestemt at lederen for den norske regjeringen skulle ha tittelen riksstattholder. Han var også øverstkommanderende for det norske forsvar. Begge disse posisjoner kunne bli tatt over av kongen når han var i Norge. Embetet ble innlemmet i den reviderte Grunnloven av 4. november 1814. Riksstattholderen skulle bo i Christiania.

I perioder hvor det var en kongelig som hadde stattholderembetet brukte man tittelen visekonge.

De første årene var det svensker som ble satt inn i embetet, men protester mot dette førte til at det ikke ble utnevnt noen riksstattholder mellom 1829 og 1836. Herman Wedel Jarlsberg ble deretter utnevnt som første nordmann i embetet. Fra 1856 ble embetet stående ubesatt, og i 1873 ble det formelt avskaffet. Dette var resultatet av en lengre strid mellom Stortinget og den svenske regjeringen og kongen. Stortinget krevde nedleggelse av embetet i 1859, men Oscar I nektet å sanksjonere dette. Dermed ble den første store unionskrisen, stattholderstriden, utløst.

Litteratur