Stavkirke

En stavkirke er en kirke bygget av tre som et stavbygg. Dette vil si at den har en bærende konstruksjon av staver (stolper) som står på liggende sviller eller syllstokker og bærer stavlegjer.

Man antar at det i middelalderen var over tusen stavkirker i Norge; kanskje har det vært så mange som to tusen. De fleste av dem forsvant i perioden fra 1350 til 1650. Svartedauen førte til at mange bygder ble folketomme og til mangel på prester, og man trengte derfor langt færre kirker slik at mange forfalt. Ved reformasjonen hadde folketallet tatt seg opp igjen, men med den nye trospraksis ble det også behov for færre kirker enn tidligere. Mange steder begynte man også å bygge nye kirker med andre teknikker, og selvsagt forsvant mange av stavkirkene på grunn av brann. I 1650 var det bare omkring 270 stavkirker igjen, og i løpet av det neste århundret forsvant ytterligere 136. Det er i dag bevart 28 stavkirker fra middelalderen i Norge. Av disse er tre på museum, mens resten står på sin opprinnelige plass.