Steinindustrien på Eide på Nordmøre

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Steinindustrien ligger tett langs stranda.
Foto: Halvard Hatlen

Steinindustrien på Eide på Nordmøre ble grunnlagt i 1904 av Iver Rasmussen Eide (1874 - 1951). De fleste bedriftene bearbeider stein, til gravminner, bygningsstein eller andre produkter. Flere steder er det også kalk og marmorbrudd i fjellet. Eide på Nordmøre har en av Norges største kalksteingruver. Derfra leveres kalk i meget finknust form til celluloseindustrien (papir).

Historie

Etter bybrannen i Ålesund, natt til lørdag 23. januar 1904, ble det bestemt at byen skulle bygges opp i et ikke brenbart materiale. Det var foranledningen til steinindusrtrien på Eide. Etterhvert ble det levert mye stein til gjenoppbygningen av jugendbyen. Ålesund kirke er bygd med stein fra Eide. Det var bearbeidet krystallinsk marmor fra fjellet i Eide som ble solgt til bruer for vei og jernbane. Men marmoren ble også brukt til forskjellige bygninger rundt om i landet.

Et pionerprosjekt for steinindustrien var byggingen av Raumabanen, særlig konstruksjonen og oppsetting av Kylling bru ved Verma. Jernbanestrekningen går mellom Åndalsnes og Dombås.

Rundt 1918 begynte produksjonen av gravmonumenter. Dette ble etter hvert en storindustri. I «alle» naust og låver på Eide ble det hugget stein.

Å arbeide med stein er et tungt arbeid. De første årene var det få hjelpemidler for å flytte steinblokker. Utvikling av nytt og bedre verktøy var noe alle var opptatt av. Alle større firma hadde smie, og her utprøvde de også nye ideer. Det fortelles at småguttene på Eide alltid ble spurt om siste nytt når de kom innom en bedrift. På den måten gikk ryktene om de siste nyvinningene.

Helt fra de første årene og fremover, har det vært mange små og store «revolusjoner» når det gjelder arbeid på og håndtering av steinblokker. Som da trykkluft, blokksagen, sandblåseren] og wiresagen kom. Vakumløfteren, bæreklemmer og trucker kunne lett løfte tunge steinblokker.

I et så tett miljø, med så mange bedrifter samlet i samme bygd, var konkuransen hard. Det var viktig å følge med i utviklingen og det siste i nye maskiner ble innkjøpt. Opp gjennom årene kom maskiner som kunne frese og polere store overflater. Men også maskiner som kunne avrunde og polere kanter, som på benkeplater.

I 2005 hadde Eide kommune omtrent halvparten av markedet for all bearbeidet stein i Norge. Steinindustrien er den største næringen i Eide kommune. Flere store bedrifter for bearbeiding av stein drives av etterkommere av Iver R. Eide. Endringer, som nedleggelser, konkurser, oppkjøp og fusjoner, har det vært mange av. Fra årtusenskiftet har industrien også måttet konkurrere med billig importert stein, særlig fra Asia.

Marmoren fra Eide

Marmoren fra Eide, seies å være 570 millioner år gammel. Den er en middels til grovkornet, svært rein og hvit kalkspat-marmor. Marmorsonen er omgitt av eklogitt, en bergart dannet ved enormt trykk og temperatur på stort dyp under jordskorpa. Marmorforekomsten har igjen skarpe grenser mot gneis, som er den dominerende bergarten i Møre og Romsdal.

I grensen mellom marmor og de andre bergartene finnes reaksjonssoner med såkalte skarnbergarter. Kontakten mellom marmoren og sideberget er som regel skarp, men linser av mørke silikatbergarter kan forekomme inne i marmoren, gjerne som foldete bånd. Ved disse spennende geologiske kontaktene får gjerne marmoren en gul-orange til rød farge, fargen er gjerne dypest inn mot den mørke silikatbergarten. Denne fargekombinisasjonen er spesielt utpreget i Naas-forekomsten.

Den krystallinske marmoren fra Eide fikk etterhvert et dårlig kvalitetsstempel, og den gikk ut av produksjonen både som bygningstein og gravminner. Men den egnet seg utmerket til gulvflis, bordplater, trapper og andre mindre steinprodukt.

Steinindustrifirma på Eide, Nordmøre

Kylling bru, (Raumabanen) - på Verma var et av pionerprosjektene.
Foto: Halvard Hatlen
…ufullstendig liste
Denne artikkelen trenger kjelder.