Steinvikholm slott: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
({{bm}})
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
<onlyinclude>'''[[Steinvikholm slott]]''' er en festning fra [[senmiddelalderen]] i [[Stjørdal kommune]]. Den ligger på Steinvikholmen på [[Skatval]], og ble oppført for erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] fra [[1524]] eller [[1525]] til [[1532]]. Festningen er av en type som er vanlig i Europa, tilpasset til 1500-tallets [[artilleri]]. Slottet eies av [[Fortidsminneforeningen]].
<onlyinclude>'''[[Steinvikholm slott]]''' er en festning fra [[senmiddelalderen]] i [[Stjørdal kommune]]. Den ligger på Steinvikholmen på [[Skatval]], og ble oppført for erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] fra [[1524]] eller [[1525]] til [[1532]]. Festningen er av en type som er vanlig i Europa, tilpasset til 1500-tallets [[artilleri]]. Slottet eies av [[Fortidsminneforeningen]].


Erkebiskop Olav begynte byggingen i en urolig tid hvor det kunne bli nødvendig med en sterk festning. Presset fra Danmark var sterkt, og [[reformasjonen]] var i full gang på kontinentet. Byggingen ble gjennomført på rekordtid, bare sju år, og alle erkebispedømmets skatteinntekter fra disse årene skal ha gått med til byggingen. Det er uklart hvorfor stedet ble valgt, da det ikke har en god militærstrategisk beliggenhet. Muligens var det nærheten til erkebiskopens setegård [[Fløan]], som kunne forsyne slottet med alle fornødenheter, som var årsaken til at han valgte Steinvikholmen</onlyinclude><ref>http://www.ninaniku.no/steinvikholm/STEINVIKHOLM/FULLTEKST/Kap5.htm], innledningen</ref>.<onlyinclude> At det er en holme omsluttet av sjøen og med god utsikt utover Trondheimsfjorden for og speide mot fiendeskip kan også ha hatt betydning for valget.  
Erkebiskop Olav begynte byggingen i en urolig tid hvor det kunne bli nødvendig med en sterk festning. Presset fra Danmark var sterkt, og [[reformasjonen]] var i full gang på kontinentet. Byggingen ble gjennomført på rekordtid, bare sju år, og alle erkebispedømmets skatteinntekter fra disse årene skal ha gått med til byggingen. Det er uklart hvorfor stedet ble valgt, da det ikke har en god militærstrategisk beliggenhet. Muligens var det nærheten til erkebiskopens setegård [[Fløan]], som kunne forsyne slottet med alle fornødenheter, som var årsaken til at han valgte Steinvikholmen</onlyinclude><ref>http://www.ninaniku.no/steinvikholm/STEINVIKHOLM/FULLTEKST/Kap5.htm], innledningen</ref>.<onlyinclude> At det er en holme omsluttet av sjøen og med god utsikt utover Trondheimsfjorden for og speide mot fiendeskip kan også ha hatt betydning for valget. Erkebiskopen gjemte unna mange kirkeskatter i borgen.  


Stortårnet som ble kalt "bonden" er borgens hovedverk. Det har vært mye høyere med flere etasjer. Første etasje hadde 4 kanonhvelv. Fra andre etasje gikk det en trapp videre opp. Slottet hadde en kjeller som var 67 fot lang og 28 fot bred. Her hadde nok erkebispen øl og vin og andre forsyninger. Det gikk en gang mellom hovedtårnet og kjelleren. Over den store kjelleren lå herresalen eller storhallen. Den hadde gulv av glaserte steinfliser og taket var båret opp av marmorerte søyler. Kjøkkenet og vannoppbevaringen befant seg i rom nært det andre tårnet. Det fantes små kammer som antas var brukt til fangehull. Til forsvaret av borgen var det i alt 42 kanoner, herav 23 store og 19 mindre.
Stortårnet som ble kalt «husbonden» er borgens hovedverk. Det har vært mye høyere med flere etasjer. Første etasje hadde fire kanonhvelv. Fra andre etasje gikk det en trapp videre opp. Slottet hadde en kjeller som var 67 fot lang og 28 fot bred. Her hadde nok erkebispen øl og vin og andre forsyninger. Det gikk en gang mellom hovedtårnet og kjelleren. Over den store kjelleren lå herresalen eller storhallen. Den hadde gulv av glaserte steinfliser og taket var båret opp av marmorerte søyler. Kjøkkenet og vannoppbevaringen befant seg i rom nært det andre tårnet. Det fantes små kammer som antas var brukt til fangehull. Til forsvaret av borgen var det i alt 42 kanoner, herav 23 store og 19 mindre.


Da erkebiskopen ble avsatt i [[1537]] fant han i en kort periode sikkerhet på slottet, før han dro videre til Sverige og så til Lier i Nederlandene. </onlyinclude>
Da erkebiskopen ble avsatt i [[1537]] fant han i en kort periode sikkerhet på slottet, før han dro videre til Sverige og så til Lier i Nederlandene. </onlyinclude>
Linje 37: Linje 37:
[[Kategori:Tusenårssteder]]
[[Kategori:Tusenårssteder]]
[[Kategori:Kulturminner]]
[[Kategori:Kulturminner]]
[[Kategori:Opera]]
[[kategori:Fortidsminneforeningen]]
[[kategori:Fortidsminneforeningen]]
{{F2}}
{{F2}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 16. apr. 2020 kl. 12:20

Steinvikholm slott i 2007
Plan over Steinvikholm slott. Fra Illustreret Norges Historie, 1891.

Steinvikholm slott er en festning fra senmiddelalderen i Stjørdal kommune. Den ligger på Steinvikholmen på Skatval, og ble oppført for erkebiskop Olav Engelbrektsson fra 1524 eller 1525 til 1532. Festningen er av en type som er vanlig i Europa, tilpasset til 1500-tallets artilleri. Slottet eies av Fortidsminneforeningen.

Erkebiskop Olav begynte byggingen i en urolig tid hvor det kunne bli nødvendig med en sterk festning. Presset fra Danmark var sterkt, og reformasjonen var i full gang på kontinentet. Byggingen ble gjennomført på rekordtid, bare sju år, og alle erkebispedømmets skatteinntekter fra disse årene skal ha gått med til byggingen. Det er uklart hvorfor stedet ble valgt, da det ikke har en god militærstrategisk beliggenhet. Muligens var det nærheten til erkebiskopens setegård Fløan, som kunne forsyne slottet med alle fornødenheter, som var årsaken til at han valgte Steinvikholmen[1]. At det er en holme omsluttet av sjøen og med god utsikt utover Trondheimsfjorden for og speide mot fiendeskip kan også ha hatt betydning for valget. Erkebiskopen gjemte unna mange kirkeskatter i borgen.

Stortårnet som ble kalt «husbonden» er borgens hovedverk. Det har vært mye høyere med flere etasjer. Første etasje hadde fire kanonhvelv. Fra andre etasje gikk det en trapp videre opp. Slottet hadde en kjeller som var 67 fot lang og 28 fot bred. Her hadde nok erkebispen øl og vin og andre forsyninger. Det gikk en gang mellom hovedtårnet og kjelleren. Over den store kjelleren lå herresalen eller storhallen. Den hadde gulv av glaserte steinfliser og taket var båret opp av marmorerte søyler. Kjøkkenet og vannoppbevaringen befant seg i rom nært det andre tårnet. Det fantes små kammer som antas var brukt til fangehull. Til forsvaret av borgen var det i alt 42 kanoner, herav 23 store og 19 mindre.

Da erkebiskopen ble avsatt i 1537 fant han i en kort periode sikkerhet på slottet, før han dro videre til Sverige og så til Lier i Nederlandene.

I 1542 brøt det ut brann på slottet, og det ble noe ombygd. Under den nordiske syvårskrigen ble det for første og eneste gang beleiret. Det var da kvinner og barn på festningen, og vannreservene var små, så slottet ble overgitt uten kamp. Fra 1661 ble slottet brukt som steinbrudd. Det forfalt så fram til 1800-tallet, da Fortidsminneforeningen kjøpte det, og har siden blitt restaurert.

Slottet er Stjørdal kommunes tusenårssted. Steinvikholm Musikkteater har siden 1992 jevnlig satt opp en opera om Olav Engelbrektsson.

Galleri

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker


Koordinater: 63.543696° N 10.813287° Ø