Stengun

En Stengun er en maskinpistol som ble produsert i Storbritannia under andre verdenskrig, og som blant annet ble brukt av Hjemmefronten i Norge. Den er svært enkelt konstruert, og man kunne derfor produsere et stort antall. Den er også lett å ta fra hverandre og sette sammen igjen, noe som førte til at motstandsfolk med liten militær trening lett kunne lære seg å vedlikeholde våpenet. Den enkle konstruksjonen førte også til at man enkelt kunne lage reservedeler lokalt dersom et våpen gikk i stykker.

Stengun på Glomdalsmuseet.
Foto: Emir Curt

Våpenet brukte 9 x 19 mm Luger-ammunisjon. Dette var standard pistolammunisjon i Wehrmacht, og dermed kunne motstandsgrupper bruke tysk ammunisjon stjålet fra våpenlagre.

Britene trengte i 1939 å utvikle en maskinpistol raskt, fordi deres tyske motstandere hadde slike. Amerikanske maskinpistoler ble innkjøpt, men man måtte også sette i gang lokal produsjon. Oppfinnerne av Stengun var major Reginald Sheperd og Harold Turpin, og Enfield Lock var produsent - det er fra forbokstavene i etternavnene og de to første bokstavene i produsentens navn at våpenet fikk sitt navn. Det første våpenet de lagde var for komplisert, men i 1941 kom de første Stengun MK I, som oppfylte kravene.

Stengun ble produsert i mange versjoner gjennom krigen. MK II kom etter bare noen måneders produksjon av den første versjonen, og var enda enklere og mer robust. Det ble lagd omkring to millioner av den versjonen. MK III var en enda enklere modell. MK IV hadde foldbar kolbe, og var egentlig tiltenkt fallskjermjegere. Den ble aldri satt i produksjon; typen hadde ellers også vært bra for motstandsgrupper som trengte våpen man lett kunnne skjule under klærne. MK V ble en noe mer komplisert modell, med kolbe og pistolgrep i tre, bedre siktemidler og mer presis mekanikk. Den siste modellen var MK VI, som kom helt på slutten og som videreførte MK V. Det kunne også settes lyddemper på den, hvilket var viktig under sabotasje- og kommandoaksjoner.

Maskinpistolen var i bruk i engelske styrker fram til omkring 1960. Det finnes også mange av dem rundt omkring i Europa, både på museer og i privat eie.

Galleri

Kilder